Skal jeg la 14-åringen være i fred?

[AnonymBruker]

Datteren min på snart 14 er veldig lite sammen med resten av familien. Nå som det blir mye hjemmetid, er hun utrolig mye på rommet sitt, aller mest i senga. Jeg prøver å foreslå ting å gjøre sammen, både ute og inne, men hun er ikke interessert. Det var det samme før Corona, men blir jo mer tydelig nå. Jeg tror ikke hun er deprimert e.l. Henger greit / bra med på skolen, stor og god venninnegjeng, og utenom corona-tidene driver hun også med idrett.

Nå som vi alle er mye hjemme, tar jeg meg selv i at nesten den eneste kontakten vi har, det er at jeg går inn til henne og maser om ett eller annet... At hun må få dagslys, jeg trekker for gardinene, jeg foreslår hun burde gå ut å få litt luft, jeg sier hun må komme å spise (må gjerne rope / si fra flere ganger før hun gidder å komme til måltidene), noen ganger må jeg til og med mase om at det er på tide ta seg en dusj og pusse tenner. Jeg spør om hvordan skolen går, om hun trenger hjelp til noe, jeg rydder for henne eller ber henne gjøre det selv. Jeg kommer inn på rommet hennes mange ganger per idag. Hun synes selvsagt jeg er masete, og virker som hun helst bare vil være i fred. Hun svarer meg ikke frekt eller noe sånt, men er liksom i sin egen boble og virker nesten ikke som hun enser meg eller bryr seg. Og der kommer mitt spørsmål inn; ungdom trenger vel å vite at en mamma fremdeles bryr seg, og hvor går grensen til for mye mas? Leker med tanken på å prøve å la henne være helt i fred noen dager, men ser for meg at da får hun verken i seg mat eller at hun ikke gidder å stå opp. Burde jeg prøve det, eller skal jeg bare fortsette å blande meg som jeg gjør?

Noen råd? 

 

Anonymkode: 6f2f0...e3c

[Gjest Keikolina]

Hun er 14 år, la henne være. Foreldre er kjipe saker.

[AnonymBruker]

Høres veldig normalt ut bortsett fra den delen hvor du tror hun kommer til å slutte å spise. Det er alarmerende.

Anonymkode: 8c688...e97

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Datteren min på snart 14 er veldig lite sammen med resten av familien. Nå som det blir mye hjemmetid, er hun utrolig mye på rommet sitt, aller mest i senga. Jeg prøver å foreslå ting å gjøre sammen, både ute og inne, men hun er ikke interessert. Det var det samme før Corona, men blir jo mer tydelig nå. Jeg tror ikke hun er deprimert e.l. Henger greit / bra med på skolen, stor og god venninnegjeng, og utenom corona-tidene driver hun også med idrett.

Nå som vi alle er mye hjemme, tar jeg meg selv i at nesten den eneste kontakten vi har, det er at jeg går inn til henne og maser om ett eller annet... At hun må få dagslys, jeg trekker for gardinene, jeg foreslår hun burde gå ut å få litt luft, jeg sier hun må komme å spise (må gjerne rope / si fra flere ganger før hun gidder å komme til måltidene), noen ganger må jeg til og med mase om at det er på tide ta seg en dusj og pusse tenner. Jeg spør om hvordan skolen går, om hun trenger hjelp til noe, jeg rydder for henne eller ber henne gjøre det selv. Jeg kommer inn på rommet hennes mange ganger per idag. Hun synes selvsagt jeg er masete, og virker som hun helst bare vil være i fred. Hun svarer meg ikke frekt eller noe sånt, men er liksom i sin egen boble og virker nesten ikke som hun enser meg eller bryr seg. Og der kommer mitt spørsmål inn; ungdom trenger vel å vite at en mamma fremdeles bryr seg, og hvor går grensen til for mye mas? Leker med tanken på å prøve å la henne være helt i fred noen dager, men ser for meg at da får hun verken i seg mat eller at hun ikke gidder å stå opp. Burde jeg prøve det, eller skal jeg bare fortsette å blande meg som jeg gjør?

Noen råd? 

 

Anonymkode: 6f2f0...e3c

Høres ut som depresjon syns jeg. Å henge med på skolen og at foreldre syns det ser ut som hun har venner, betyr ikke at hun ikke er deprimert.  Hun viser jo alle tegn til det. 

Anonymkode: 86926...e07

[AnonymBruker]

TS her. Det med å ikke få i seg mat, var vel litt overdrevet. Kommer selvsagt til å spise selv om jeg ikke maser, men blir mye "dårlig mat" om hun får velge selv, og jeg opplever at hun må mases på for å gidde å komme ned til de vanlige måltidene.

Angående depresjon: Jeg har som sagt ingen mistanker om det. Og jeg TROR ikke hun har gode venner - akkurat det vet jeg med sikkerhet. Og ser jo at hun smiler og ler mye. Aktiv i idrett flere ganger per uke før Corona. Hun virker ikke deprimert. Men virker uinteressert i å være sosial med meg og å delta i familielivet her   

Anonymkode: 6f2f0...e3c

[AnonymBruker]

Jeg synes at så lenge de ikke har andre planer bør alle i husholdningen møte opp til måltidene, i hvert fall en gang om dagen. Hun har vel også oppgaver i huset? 

Anonymkode: ec7bf...a5c

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Det med å ikke få i seg mat, var vel litt overdrevet. Kommer selvsagt til å spise selv om jeg ikke maser, men blir mye "dårlig mat" om hun får velge selv, og jeg opplever at hun må mases på for å gidde å komme ned til de vanlige måltidene.

Angående depresjon: Jeg har som sagt ingen mistanker om det. Og jeg TROR ikke hun har gode venner - akkurat det vet jeg med sikkerhet. Og ser jo at hun smiler og ler mye. Aktiv i idrett flere ganger per uke før Corona. Hun virker ikke deprimert. Men virker uinteressert i å være sosial med meg og å delta i familielivet her   

Anonymkode: 6f2f0...e3c

Det er mange jeg kjenner til som har slitt med kraftig depresjon som har vært nøyaktig slik. Det er nettopp det at man kan aldri vite. 

Anonymkode: 86926...e07

[AnonymBruker]

Tror dette er noe som går med 14 åringer Min er ganske lik, men må komme ut til måltider. Og ser gjerne en film med oss på kvelden.

Nå har vi gått inn avtale. Hun sørger for å få 1-2 timer frisk luft per dag, og jeg maser mindre. Vi er riktig nok i portforbud, så begrenser hvor mye spennende som skjer ute. 

Anonymkode: fde3f...8fd

[Ulrikke]

Jeg har også ei på 14. Hun er MYE på rommet sitt, men det var hun før også. Som din TS, veldig aktiv i idrett når det er "normale tider".

Hun kommer alltid når hun blir bedt om det, men det hender hun kommer litt "slepende" Hun går tur med hund så hun får litt luft da.... Nå til påsken har jeg kjøpt et puslespill med 2000 brikker. Vi er ikke veldig "puslespillfan" sånn egentlig, men da vi fant ut at det ble hjemmepåske valgte jeg å kjøpe et. Hun har nesten vært mer ivrig enn meg Veldig hyggelig å gjøre det sammen.

Konklusjonen: Jeg tror det er normalt at de bor på rommet. Jeg må også be henne dra opp rullgardina og få inn lys. Men jeg mistenker ikke at hun er nedstemt på noe vis. Gjør du det må man selvfølgelig angripe det litt annerledes. 

[AnonymBruker]

Slutt å mase, og sett noen minimumskrav for henne. Å spise middag med familien er noe hun må, resten av måltidene får hun vel styre selv?

Pluss noe husarbeid?

At ungdom ikke vil henge med foreldre betyr ikke at de er deprimerte altså..

Anonymkode: c8318...eb6

[AnonymBruker]

Min 15-årige datter er akkurat lik. Det eneste hun liker å gjøre sammen med meg, er bilturer. Da hender det ofte at hun åpner seg litt og vil prate med masete mamma. Bare et lite tips.

Anonymkode: 81240...9cc

[AnonymBruker]

Likt her og. Ungdommen spiser frokost typ kl 15 🙈 Skulle gjerne hatt de til felles lunsj, men det blir bare sur stemning, så det gidder vi ikke mase om lenger. Men - med mer frihet kommer også mer ansvar. De må selvsagt rydde etter seg, og hjelper med oppgaver i huset. 

Anonymkode: 7ed84...c2c

[~umulia~]

Jeg tenker at dette er veldig normal tenåringsadferd. Vår gutt på 13 er ganske lik, bortsett fra at han gamer en del, men det også på rommet.  Vi har nå tatt noen grep som hjelper en del

- ingen skjerm mellom frokost og middag (PC, mobil, TV osv)

- må spise frokost, lunsj og middag med familien

- må være med på familie aktiviteter ( eks tur)

- har ikke lov til å si nei til enkle tjenester som å passe småsøsknene når vi skal handle, ta ut søpla osv.( han får mnd penger)

Dette har vi diskutert oss frem til sammen med han, og det funker ganske bra. Han er mer sammen med oss og litt blidere. Han får litt mosjon og frisk luft. Men fra middag til leggetid er han på rommet sitt.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, ~umulia~ skrev:

ingen skjerm mellom frokost og middag (PC, mobil, TV osv)

- må spise frokost, lunsj og middag med familien

- må være med på familie aktiviteter ( eks tur)

- har ikke lov til å si nei til enkle tjenester som å passe småsøsknene når vi skal handle, ta ut søpla osv.( han får mnd penger)

Dette har vi diskutert oss frem til sammen med han, og det funker ganske bra. Han er mer sammen med oss og litt blidere. Han får litt mosjon og frisk luft. Men fra middag til leggetid er han på rommet sitt.

Ingen skjermtid mellom frokost og middag hørtes lenge ut, spesielt i disse tider hvor de ikke får vært noe særlig med venner. Hvordan reagerer ungdommen på det? Her hadde det blitt ramaskrik. Jeg spør fordi jeg synes det høres positivt ut, men ikke-gjennomførbart her i huset.

Anonymkode: 7ed84...c2c

[Gjest snødråpe]

Hun har kanskje ikke så mye til felles med dere? Om dere er på ulike planeter kan det raskt bli kjedelig å være sammen med familien. Da vil man heller chatte med vennene på nett man har mer til felles med. 

[~umulia~]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ingen skjermtid mellom frokost og middag hørtes lenge ut, spesielt i disse tider hvor de ikke får vært noe særlig med venner. Hvordan reagerer ungdommen på det? Her hadde det blitt ramaskrik. Jeg spør fordi jeg synes det høres positivt ut, men ikke-gjennomførbart her i huset.

Anonymkode: 7ed84...c2c

Det fungerer ganske bra, hender at mobilen er ute et lite øyeblikk, men blir fort lagt ned igjen. Han har vært med på å bestemme det selv, og det hjelper jo 😊

[AnonymBruker]

Min 14 åring er her lik. Hun kommer bare opp for å spise. Går av og til tur med en venninne men veldig lite sosial med oss. Jeg maser ikke da hun står opp og gjør skolearbeid og ordner seg selv. 

Anonymkode: 8e9b5...d7d

[Carrot]

Hei TS, 

Det er en forskjell på å alltid "mase" fordi man vil dem vel og å være tisltede på en måte som gjør at de vet du er der for dem, alltid. Si det til henne, si at du ikke ønsker å mase på henne og at du vil gi henne fred men at hun alltid kan komme til deg og så lar du det være litt opp til henne også. Ikke at du skal slutte bry deg, tvert imot - men å gi rom til å finne ut selv hva man ønsker er også viktig. 

At hun sitter på rommet sitt trenger ikke være negativt så lenge døren er åpen inn til deg om hun ønsker det. 

Samtidig er det greit å tilby, spør om det er noe hun ønsker fra deg men ha forståelse for at hun fremover skal løsrives mer og mer. Det beste du som forelder kan gjøre frem til hun er helt selvstendig er å være der når hun viser tegn til å trenge deg og samtidig gi henne veiledning på veien til å bli en ung voksen og fremover forbi tenårene.

[AnonymBruker]

Er det rart hun ikke vil henge med deg når du bare er kip? Det er du, ts, som er den voksne i relasjonen. Det er ditt ansvar å ha en god relasjon til din datter. Og den må du faktisk jobbe for å fortjene. Hun har nå null interesse av å gjøre annet enn å distansere seg fra deg.

Steg 1: gå aldri (noensinne) inn på rommet hennes uten å først banke på og så få tillatelse. Rommet er hennes sone. Ikke din sone. Etabler trygghet og grunnleggende respekt. Fordi om du fødte henne så er hun nå et selvstendig individ som ikke er avhengig av deg.

Steg 2: foreslå ting dere kan gjøre på forhånd. Og ikke bus inn på rommet hennes for å foreslå. Ja, du kan kreve at hun deltar på fjellturer etc, men da MÅ du evne gjøre den turen koselig, og ikke komme med passiv-agressiv møll som "ser du hvor fint dette var, vennen? Er det ikke bra med friskluft?" Ingen liker folk som gnir inn at de har trumfet gjennom viljen sin.

41 minutter siden, ~umulia~ skrev:

Jeg tenker at dette er veldig normal tenåringsadferd. Vår gutt på 13 er ganske lik, bortsett fra at han gamer en del, men det også på rommet.  Vi har nå tatt noen grep som hjelper en del

- ingen skjerm mellom frokost og middag (PC, mobil, TV osv)

- må spise frokost, lunsj og middag med familien

- må være med på familie aktiviteter ( eks tur)

- har ikke lov til å si nei til enkle tjenester som å passe småsøsknene når vi skal handle, ta ut søpla osv.( han får mnd penger)

Dette har vi diskutert oss frem til sammen med han, og det funker ganske bra. Han er mer sammen med oss og litt blidere. Han får litt mosjon og frisk luft. Men fra middag til leggetid er han på rommet sitt.

Hvordan mener du barnet skal følge normert undervisning uten nettbrett? Barnet skal gå på skole mellom frokost og middag. Så skal det være sosialt med mennesker på egen alder, nå digitalt. Ja, barn trenger å omgåes sine foreldre, men kun dersom foreldrene faktisk evner etablere positiv sosial omgang. Å bli mast på er ikke utviklende for et barn - å diskutere etikk, moral, politikk etc er utviklende. Omgang med foreldre skal være den arenaen der barn blir hørt, får brynt seg og lært om verden.

Anonymkode: 875e7...e22

[AnonymBruker]

Dette er helt normalt. 

Anonymkode: 0df61...5a6