Når tv/ipad/playstadion blir skrudd av

[AnonymBruker]

Hva gjør dere da? Har 3 barn på 8, 10 og 12. 8 åringen går veldig gjerne ut, mens de 2 eldste gidder ingenting. Ikke vil de ut, ikke vil de lese nok, spille brettspill, tegne, male osv. De sitter bare å furter fordi de ikke får være på skjerm lenge og maser på meg om nårtid de får spille/se tv igjen. 12 åringen begynner å grine fordi det er så urettferdig at han ikke får spille mer når kompisene enda spiller. Og da har han gjerne spilt i 3-4 timer i strekk og jeg syns det er på tide med en pause 

Anonymkode: 9a57c...8ae

[AnonymBruker]

Spiller brettspill,er ute å sykler,spiller fotball bare meg og sønnen min,går på tur,hoppe på trampoline osv.

Anonymkode: d1d80...ea8

[AnonymBruker]

9 og 11 her. Inne leser de bøker, spiller brettspill, noen ganger tegning. Kryssord og sudoko. Yngste (Jente) leker også fortsatt mye med småfigurer og leker.

ute: trampoline, joggeturer, treningsøvelser, triksing med Ball og håndballfinter, sykler på tur, går i skogen, spikker pinner, prosjektet nå er å bygge olabil. 
 

trikset er vel å være tydelig på skjermtid: når og hvor mye og å forberede de på å avslutte når det nærmer seg så de får gjort ferdig runden de holder på med.

Anonymkode: 5fcd5...1b2

[AnonymBruker]

1,3 og 6 her. De to minste leker, den eldste furter på rommet sitt evnt hører på lydbok som er et digitalt smutthull for han. 
vi har vært tydelig på skjermtid hele veien, men det er vanskelig for seksåringen å godta mengden. Noen barn er bare mer hekta tror jeg. Vi stresser ikke så myr med det. Hvis han vil bruke en hel dag på å furte så får han det. Hvis familien går ut må han være med ut da. Litt frisk luft hver dag må han ha 😅

Anonymkode: a29ba...91b

[AnonymBruker]

4 og 8: yngste leker med biler og alt mulig annet, eldste furter iblant, men gir seg fort til å lese eller bygge lego eller leker med sin bror. Ellers er de heldigvis glade i å være ute i trampolina, sykle, sparke, spille fotball, sprute med vannpistoler eller lignende 😊 Eldste leker med naboen ute, og yngste får gjerne lov til å være med. Yngste leker også i blant med en barnehagebarn ute, men det er med voksenovervåking. Skogsturer og sånt er også bare sammen med voksne enn så lenge.

Tenker at barn på 10 og 12 ikke tar skade av å furte. Men kanskje lurt å finne på noe sammen med de der man kkke bruker skjerm i det hele tatt - sykkeltur, kanotur, fisketur, telttur, gå på topptur, lag bål og spise ute. Spilling er mye en vanesak, og de glemmer det fort!

Anbefaler forøvrig å sende barna på speideren, da får de et fornuftig avbrekk fra spilling, konkurranse og annet mas - her handler det bare om å ha det hyggelig, samarbeide og å lære og klare seg selv. Ikke dumt i en hektisk hverdag med stort press på ungene våre om å prestere hele tiden. Her har eldste gått siden han begynte på skolen, og lillebror følger tropp om et års tid når han er ferdig med barnehagen. De går på mye annet også, men speideren er virkelig et etterlengtet pustehull med masse tid i skog og mark helt borte fra hverdagen 😊

Anonymkode: f50b7...ddd

[AnonymBruker]

Synes det er vrient. Å spille er jo deres måte å være sosial med andre enn nærmeste familie. De tar heldigvis initiativ til andre ting, som brettspill og matlaging. Tror de er litt lei av å ha en mamma hengene over dem etter tre uker med hjemmeskole og vil bruke helgen til sine greier.

Anonymkode: 4c2ee...583

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Hva gjør dere da? Har 3 barn på 8, 10 og 12. 8 åringen går veldig gjerne ut, mens de 2 eldste gidder ingenting. Ikke vil de ut, ikke vil de lese nok, spille brettspill, tegne, male osv. De sitter bare å furter fordi de ikke får være på skjerm lenge og maser på meg om nårtid de får spille/se tv igjen. 12 åringen begynner å grine fordi det er så urettferdig at han ikke får spille mer når kompisene enda spiller. Og da har han gjerne spilt i 3-4 timer i strekk og jeg syns det er på tide med en pause 

Anonymkode: 9a57c...8ae

Jeg tror mye avhenger av hva man får dem til å like tidlig i livet. Vis at du også liker disse tingene. 

 

Selv elsker jeg brettspill (selv om jeg er voksen), og viser det ved at folk ser jeg er glad da. Jeg lar heller ingen vinne "for å være snill", her går det etter evne og det tror jeg man lærer mye av. Samtidig er jeg selvsagt nøye på å gi gode råd underveis i spillene, hvilke trekk som lønner seg og ikke da.

 

Lesing. Her gjelder samme greie. DU må vise barna at DU koser deg med dette selv, og at du selv velger å lese i en bok fremfor å holde på med en skjerm. Det må du vise mange ganger. Og la barna for guds skyld velge selv hva de vil lese. La de få bli med til butikken for å se på utvalget. Vis de bokhylla.no og billedbokhylla.no for å vise dem e-bøker. Biblioteket (når de åpner igjen).

 

Jeg tror også på viktigheten av lik mengde skjermtid hver dag. At det blir rutine, er viktig for forutsigbarheten sin del.

 

Samtidig er det fornuftig å la barn kjede seg inni mellom. Det er bare sunt.

 

Anonymkode: 03f82...432

[AnonymBruker]

Gutt 10: hopper på trampoline, bygger ting av papp, spiller gitar, leser, hopper i senga, leker med lillesøster.

Jente 14: pusler, trener, tar bilder i naturen, maler, spiller ukulele (alle disse tingene lærer hun seg fra YouTube), hører på musikk i hengekøye

Anonymkode: d7f10...b58

[AnonymBruker]

Hos oss 9 og 10 blir det tegning, quiz, lesing, lage ting, brettspill, pusle.

Tegning er vel det begge kan sette seg med, gjerne finne fargeleggingsark, da kan de holde på i flere timer. 

Anonymkode: 61319...a4d

[AnonymBruker]

Rutiner er fasiten. Vi har faste måltider, fast skjermtid og fast tid med uteaktiviteter og familietid. Alle vet hva som skal skje når. Funker for oss! 
 

 

Anonymkode: 7d002...140

[AnonymBruker]

Når barna ikkje spiller liker de å perle, male, spille spill/kort, bake, lese, spille fotball, hoppe på trampolina, løpe i hagen osv. Vi går tur hver dag og da snakker vi om det vi ser og samler fra turen. F.eks ulike blader, steinarter eller ser etter ulike fugler/insekt. 

Anonymkode: 7d002...140

[AnonymBruker]

Snart 10 og 13 her, de har en utfordring om 3-4 joggeturer pr uke, i tillegg er de ute og går eller på sparkesykkel. Minste øver på å lære rubiks kube. Eldste tegner, har lært og legge kabal og så spiller vi litt brettspill sammen.

Anonymkode: 5163d...cbf

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Rutiner er fasiten. Vi har faste måltider, fast skjermtid og fast tid med uteaktiviteter og familietid. Alle vet hva som skal skje når. Funker for oss! 
 

 

Anonymkode: 7d002...140

Her også. Men mine er små da. Allikevel skrur 4-åringen av tv'n selv hver eneste gang når tiden er ute. Alltid gjort det siden hun fikk begynne å se litt på tv i 3 års alder.

Så med større barn må man bare være konsekvent og gi blaffen i om de sutrer eller gråter. Altså, anerkjenn at de syns dte er dødskjipt. Men hold på ditt om hva som er til deres eget beste. Gi det 14 dager uten å gi etter så tenker jeg de blir lei av å ligge å furte og så smått begynner å gjøre noe annet. Men der mi på 4 bruker 10 minutter på å furte over ting trenger 10 og 12 åringer sikkert 14 dager før de forstår at dere mener alvor og at det faktisk er bedre å gjøre noe annet enn å ligge å furte.

Noen trusler kan også funke - vi er veldig bevisste på endel ting, blant annet er tv i stua nytt for anledningen, den sto gjemt på gjesterommet før. Og jeg selger mye på finn.no. Så i starten, om hun syns det var litt jeipt å skru av så sa jeg bare "hvis du ikke klarer skru av når tiden er ute, så trenger vi ikke ha tv. Ingen trenger tv. Det er egentlig bare bortkastet plass. Så jeg kan bare selge den om vi må krangle om dette eller bli i dårlig humør av dette." Funket som fjell altså. Og det verste er at jeg mener det 100%. Den dagen vi må krangle om tv bruk eller ungene ikke vil gjøre noe annet - ja da selger vi skiten. Selv mannen er enig. Han kan spille fifa på pc skjermen, det vet ikke ungene, hehe. Så selv han er enig i at den ryker rett ut om det blir kilde til konlfikt. Kjipeste foreldre ever, hehe. 

Anonymkode: 6bad2...547

[Vera Vinge]

Jeg merker veldig godt at det fort blir mas og misnøye om barna får se for mye skjerm. Kanskje særlig nettbrett, hvor de blir enda mer oppslukt (og kanskje mer slitne også?). Nøkkelen hos oss er å gjøre klare avtaler og passe på at det ikke blir for lenge. Og de dagene hvor det er ingen eller lite skjerm spør de ikke så mye etter det heller, typisk i sommerhalvåret, hvor de er mer ute. Vår generelle regel har pleid å være at det ikke er noe nettbrett/tv/spilling før middag, med noe unntak. Jeg er ikke skeptisk til litt skjerm, men særlig det å se på ting blir jo veldig passivt (jeg syns spilling er bedre), og barna blir mer late mtp kreativitet og lek om det blir for mye. Så det er ikke så rart at de syns de kjeder seg når man ber dem skru av, men det må man jo bare stå i. 

[AnonymBruker]

De får ikke mer skjerm før de har vært ute og gjort noe. Blir det mye ufred, så legger vi bort lengre. Så får de et par dager i uka hvor de får spille lengre strekk. På hverdager i hjemmeskolen er det ikke tv eller spilling før på ettermiddagen 

Anonymkode: ca4f3...a20

[AnonymBruker]

Har barn på hhv 10 og 13 år, som kan f.eks hjelpe til med noe hjemme ev for å lære - være med på dekk omlegging, snekkre, reparere ting, bake, lage mat etc, sykle, hoppe på trampoline, være ute, gå turer, spise måltid sammen, se på tv/film sammen, brettspill. 

Anonymkode: 92eec...669

[SPOCA]

Må man gjøre noe da? Hvorfor ikke lære barna til å finne på noe selv?

Jeg er i begynnelsen av 30-årene, og samme problematikk fantes da jeg var liten. Forskjellen mellom da og nå ser ut til å være dette behovet foreldre har til å aktivisere barna sine hele tiden. Hvordan skal de lære seg å bli selvstendige individer om de ikke får lov til å være nettopp det?

Foreldrene mine gjorde nettopp det; dro ut ledningen (hvis jeg ikke gav meg med spillingen), og da ble man jo nødt til å gjøre andre ting. Man blir kreativ når man kjeder seg, og barn har litt godt av å kjede seg. 

Og hvis 12-åringen begynner å grine; la han holde på! Altså, ærlig talt. Hvor mye bomull skal man pakke ungene inn i? Greit nok, det er viktig å anerkjenne at de blir lei seg, men samtidig må barn lære seg å takle når livet går litt i mot. Det kalles grensesetting.