Mine, dine og forskjellig oppdragerstil

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i halvannet år og har barn på hver vår kant. Vi introduserte ikke barna for hverandre før det var gått ett år ca.   
 

Vi bor ikke sammen, men vi har jo tanker om dette en gang i fremtiden.. han «bor» hos meg annenhver uke når vi har fri (dvs han har 50-50, jeg har 80-20, så han er mer sammen med mine barn). Han blander seg ikke opp i mine regler her hjemme mtp barneoppdragelse. 
 

Men jeg ser jo at vi gjør ting veldig forskjellig. Han har et barn som er like gammelt som mitt, og dette barnet har feks helt andre leggetider.. hans barn får være oppe mye lenger enn mine. Han lar også barna få gjøre ting som jeg aldri ville tillatt.. han har en mer fri oppdragerstil enn hva jeg har.. Barna hans får bestemme veldig mye!

Dette går jo greit så lenge vi ikke bor sammen, sånn egentlig.. men hva når vi alle en dag flytter sammen? Da kan vi jo ikke ha forskjellige forskjellige regler på alt mulig. 
 

Noen som har vært i samme situasjon? Eller har noen tips? Er det dødfødt? Eller skal vi begge måtte føye oss, den ene eller andre veien? Blir jo plutselig min feil hvis barna hans plutselig må legge seg en time tidligere.. og mine barn trenger jo søvn og jeg vil ikke at de skal måtte legge seg sent? Kun som eksempel, er mye mer enn leggetider som er forskjellige..
 

 

Anonymkode: da399...3f4

[AnonymBruker]

Ikke flytt sammen.

Anonymkode: b631f...32d

[AnonymBruker]

Vi har våre og dine barn, ergo jeg har ikke barn fra før. Vi har og ulik oppdragerstil, og kunne ikke bodd sammen hadde vi begge hatt barn i samme alder. Min mann sier selv det har vært for løst i strikken med hans sønn, men sønnen er nå så stor at det må bare ‘gå sin gang’. Vi er enige om at våre små vil bli oppdratt annerledes. 

Anonymkode: 61f05...b26

[AnonymBruker]

Jeg og samboer har barn på hver vår kant. Bodd sammen i 6 år til sommeren. Barna våre er lik alder og et barn som er tre år eldre. 
Før vi bodde sammen, så sa vi begge at vi har ganske lik oppdragelsesstil. Men da vi flyttet sammen, så ble dette mer synlig. 
 

Nå etter nesten 6 år, så ser jeg at uansett hvor mye vi prøver så blir det for mye konflikter. Samboer er i konflikter med sin eks og oppmot hans barn. 
 

Så jeg har bestemt meg for at jeg og mitt barn skal flytte, men håper at vi fortsatt kan være kjærester. Men være på besøk hos hverandre og på ferier sammen osv. 

Anonymkode: a68c9...2fc

[AnonymBruker]

Når det er så store forskjeller på oppdragelsen så anbefaler jeg dere å være særboere til barna blir ganske store, kanskje til og med har føyttet ut.

Anonymkode: fb892...e03

[AnonymBruker]

Det går helt fint bare dere begge er villige til å fire litt på krava 🙂. Barna er vel store nok til å bli forklart at det må være likt for alle når dere skal bo sammen? 

Anonymkode: 6eccf...b21

[AnonymBruker]

Enten må dere møte hverandre på midten litt (hans barn legger seg en halv time tidligere og dine en halv time senere, for eksempel) eller så kan dere ikke bo sammen. Det er ikke sånn at din måte er riktig og hans feil, dere er bare forskjellige.

Anonymkode: ffd56...7b3

[GammelKaktus]

Da ville jeg ikke flyttet sammen.

 

 

[AnonymBruker]

Når er det med søsteren min og samboeren sin også.Begge to har barn fra før å de blir ikke enige om felleregler. Søsteren min er for lite streng og ettergivende,har dårlige vaner som å ha ungene i sin seng osv. Mens han igjen er altfor streng. Så der fungerer det sånn at søsteren min sine unger har hennes regler,å hans unge at faren sin regler. Høres rotete ut for oss utenfra.

Anonymkode: 99837...373

[Kalevala]

Ikke flytt sammen.  Vi bor hver for oss på niende året nå, og fortsetter med det til alle barna er ute av redet.  Vi gleder oss veldig til å flytte sammen, men er også helt enige om at vi har spart både barna og oss for mange potensielle konflikter, irritasjon og slitasje ved å løse det på denne måten.