Hva skal jeg gjøre??

[Gjest Knust]

Jeg har vært sammen med typen min i 2,5år. I det siste har jeg følt at noe har vært galt, og i dag slapp han bomben. Han kunne ikke lenger være sammen med meg. Han hadde nemlig mistet følelsene for meg. Hva skal jeg gjøre??Dette er mannen som jeg ikke kan leve uten, har planlagt framtiden med han og kan ikke se meg om 5 år uten ham. Han håpet at vi kunne være venner og slik. Men jeg vil være mer enn vennen hans, jeg vil være dama hans.

Er det noen tips og råd der ute?

[Gjest Besøkende]

Har han ikke følelsene lenger, er det ikke så mye du kan gjøre. Da kan jeg ikke råde deg til annet enn å gi slipp, innse situasjonen, og gå gjennom sorgprosessen.

[Gjest Darcy]

Besøkende har nok rett, er jeg redd.

Du kan ikke holde på han, jeg skjønner hvordan du har det, men er ikke følelsene der mer, er det lite å gjøre med det.

Du må innse at dette forholdet er over, gi slipp på han og bruke tid på sorgprosessen.

Kjærlighetssorg er beintøffe saker, men det nytter ikke å tviholde på noen om følelsene ikke er der mer..

[Gjest Knust]

Jeg skal prøve å komme over ham,men det er ikke lett. Ting har vært helt topp til denne dagen. Jeg vet ikke lenger hva jeg vil..Ligger bare i senga og tenker på ham hele tiden. Det har ikke gått opp for meg ennå en gang. Får se hva tiden viser, men det er ikke lett når han bor i nærheten av meg..Off.. Jeg vett ikke noe lenger..

Men takk for støtten.

[Gjest Gjesta]

Jeg har opplevd det samme; etterhvert skjønte jeg at det som føltes som lyn fra klar himmel for meg, faktisk var noe han hadde tenkt lenge og nøye på.

Det lureste du kan gjøre, er å aktivisere deg selv, og hold deg så langt unna ham som du bare kan. Vær sammen med venner og familie, og unngå å sitte inne og sture. Jeg vet hvor hardt det er, men en dag vil det føles lettere. Du vil vel ikke være sammen med noen som ikke har de rette følelsene for deg?

[Gjest Blåklokka]

Jeg går akkurat gjennom det samme.Sjokket over å få bekreftet magefølelsen jeg har gått og følt på. Han har mistet følelsene for meg.

Når hele sannheten kom helt frem etter masse press fra min sin side, var vel hovedårsaken at han hadde blitt betatt/forelsket i ei han hadde møtt og fortsatt et flørteforhold på sms.

Det er drittøft og bli sviktet og såret på denne måten. Trodde dette skulle vare evig. Vi har flere barn, og en liten en på vei....

Prøver så godt jeg kan og tenke positivt på fremtiden, det har gått en måned nå....masse sinne, tårer kommer frem noen ganger, mest i forbindelse med at jeg tar opp ting med han. Kjenner meg så liten og avvist da....

[Gjest Anonymous]

Har også opplevd et vondt brudd, selv om det var jeg som gjorde det slutt, og det var helt forferdelig mens det stod på. Men uansett hvor fælt det føles akkurat nå, så blir det bedre etter hvert. Lykke til!

[Gjest synseren]

Jeg har stor medfølelse med trådstarter.

Men jeg lurer på om han har hatt de riktige følelsene for deg, når de plutselig bare er forsvunnet?

Ettersom tiden går er det ikke da naturlig å føle mer kjærlighet for partneren sin framfor å miste følelsene?

:klø:

[Gjest Knust]

Jeg har tenkt en hel del i dag. Før i dag har han alltid sendt fine mlder til meg og sagt at han elsket meg og alt var bare topp.. Men i dag sier han at han har mistet følelsene sine for meg, men at han var fremdeles glad i meg da..Han sier at det har gått gradvis.Selv har jeg merket veldig lite til det grunnet skole og eksamener.

Det nå jeg lurer på om han løy til meg alle de gangene han sa at han elsket meg..Det verste av alt er at han ikke ga oss ein sjangs. Det var 2,5 års langt forhold rett i do. Han ga meg ikke tid til å rette opp i de følelsene han hadde mistet. Det var bare stopp og that's it. Men jeg har så lyst å få han tilbake. Men skal prøve å få han litt på avstand og heller spille litt kostbar.Selv om det river i hjertet mitt..

Vet ikke hva jeg skal gjøre framover. Alt er helt uklart. Jeg er bare der..

[Gjest *Sexy*Cat*]

Synd å høre, men som de fleste andre her sier: du får ikke gjort noe med det.

Du kan ikke tvinge deg på andre dessverre.

Så, selvom du har det veldig vondt nå må du nok bare ta tiden til hjelp for så å gå videre.

[Gjest *Sexy*Cat*]

Synd å høre, men som de fleste andre her sier: du får ikke gjort noe med det.

Du kan ikke tvinge deg på andre dessverre.

Så, selvom du har det veldig vondt nå må du nok bare ta tiden til hjelp for så å gå videre.

[Gjest fanteri]

Han har møtt ei anna og forelsket seg. Og forsøker å "spare" dine følelser ved å si at han har mistet følelsene for deg...

Been there done that... Det er forjævelig, særlig når man har barn. Men det går over...selv om man ikke tror det der og da.

[Gjest the imp]

Jeg har stor medfølelse med trådstarter.

Men jeg lurer på om han har hatt de riktige følelsene for deg, når de plutselig bare er forsvunnet?

Ettersom tiden går er det ikke da naturlig å føle mer kjærlighet for partneren sin framfor å miste følelsene?

:klø:

Ikke nødvendigvis. Jeg har selv vært den som har mistet følelsene for partneren. Altså, ikke fullstendig, men etterhvert var følelsene mindre sterke. Han var blitt en venn.

Det kan være mange grunner til at følelser kjølner. I mitt tilfelle ble vi for ulike, vi ønsket forskjellige ting i livet, og vi forandret oss begge to som personer. Vi vokste rett og slett fra hverandre. Det er ikke tvil om at jeg hadde de riktige følelsene for ham i utgangspunktet, men de kjølnet altså etter 4 år. Du kan jo forsåvidt sammenligne det med en flamme, en flamme trenger oksygen for å brenne videre, når du tar vekk oksygenet slukner flammen. Sånn er det også i et forhold, hvis du ikke gir "oksygen" til følelsene så vil de kunne kjølne.

Til trådstarter: jeg føler med deg. Det er alltid vondt ved et brudd, men det beste du kan gjøre er å forsøke å gå videre i livet. Ikke prøv å få ham tilbake. Det går som regel over, selv om det kan ta lang tid. La deg selv få den tiden du trenger, og etterhvert vil det bli lettere. Å dvele ved fortiden hjelper ikke.

[Gjest Knust]

Nå har det gått et døgn siden jeg fikk vite det. Har ikke sovet stort i natt..Ligger bare å tenker. Det er så mange ubesvarte spørsmål. Jeg kan ikke ennå innse at det er over.. Han ringte meg i stad, spurte hvordan det gikk og hvordan jeg hadde det. Avsluttet samtalen med å si at han elsket meg!!?? Jeg får så blanda signaler av han, det er derfor jeg ikke er klar for å gi han opp ennå.

Vet at han ikke har funnet seg en annen for det har jeg mast og spurt han om. Han har ikke hjerte til å finne seg en annen på lang tid sier han..Men hvem vet..

Det som er så sinnsykt frustrende er at han sier at vi er på forskjellige stadier i livet våres. Men han skal nå flytte hjem og bo der i to år for å spare penger. Jeg bor ennå hjemme og hadde tenkt å flytte ut med han om to år.Forstår lissom derfor ikke hvorfor han sier at vi er på forskjellige stadier, når vi faktisk er på samme stadie. Han bor hjemme og det gjør jeg også. Kan legge til at aldersforskjellen er 4 år.

Jeg får ta en dag av gangen selv om det er så utrolig vanskelig..Tiden går sent...

Tusen takk for alle råd!!

[Gjest synseren]

Ikke nødvendigvis. Jeg har selv vært den som har mistet følelsene for partneren. Altså, ikke fullstendig, men etterhvert var følelsene mindre sterke. Han var blitt en venn.

Grunnen til jeg skrev det jeg skrev er fordi jeg erfarer at ettersom årene går føler jeg bare mer kjærlighet til samboeren min. Alle opplevelsene vi har hatt sammen. Opp og nedturer vi har hatt, har ført oss tettere i sammen. Derfor har vi et solid forhold.

Når følelsene i et forhold forsvinner, må vel det komme av at en eller begge partene ikke er interessert i å prioritere forholdet lenger?