AnonymBruker Skrevet 5. april 2020 #1 Skrevet 5. april 2020 Ungen er 3 år. Vi har feilet fullstending med barneoppdragelsen. Barnefar og jeg har hatt endel turbulens som vi har forsøkt å skåne barnet for. Vi er ikke samkjørte hva angår barneoppdragelse. Vi har også tenkt at å ha en barneoppdragelse hvor barnet får føle seg sett og hørt "hele tiden" vil gi et trygt og harmonisk barn. Nå under korona-karante innser vi at han er krevende, nesten ikke istand til å leke selvstendig og må være sosial HELE TIDEN. Det er tydelig at vi har feilet. Jeg som mamma har ikke overskudd til å lære barnefar om å være konsekvent og strukturert, det går ikke inn, så da er det desto viktigere at jeg får det til. Det betyr ikke at vi ikke har noen regler, det har vi, men det må strammes inn enda mer, før jeg blir fullstendig spist opp av ungen. Jeg vet ikke om jeg har noen konkrete spørsmål, er bare helt fortvila over at vi har feilet. I barnehagen sier de at gutten er krevende, men fungerer greit. Sosial, og lærer fort. Nokså intens. Kanskje det bare er personligheten hans? At noen er født mer krevende og intense uten at man har feilet som forelder? Anonymkode: 43bd5...1cb
AnonymBruker Skrevet 5. april 2020 #2 Skrevet 5. april 2020 Jeg forstår ikke helt hvordan dere har feilet? Fordi han ikke liker å sitte å pusle alene? Anonymkode: 0444d...28f
AnonymBruker Skrevet 5. april 2020 #3 Skrevet 5. april 2020 4 minutter siden, AnonymBruker said: Jeg forstår ikke helt hvordan dere har feilet? Fordi han ikke liker å sitte å pusle alene? Anonymkode: 0444d...28f Ja, for eksempel. Han er vant til nesten konstant oppmerksomhet hjemme. Kan bare dra på besøk til barnevennlige mennesker, fordi han vil være rundt oss hele tiden. Får nesten ikke gjort husarbeid. Anonymkode: 43bd5...1cb
Hmmmmmm Skrevet 5. april 2020 #4 Skrevet 5. april 2020 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Ja, for eksempel. Han er vant til nesten konstant oppmerksomhet hjemme. Kan bare dra på besøk til barnevennlige mennesker, fordi han vil være rundt oss hele tiden. Får nesten ikke gjort husarbeid. Anonymkode: 43bd5...1cb Hva tenker du er best å gjøre? Du kjenner barne ditt best. Jeg hadde også et krevende barn. Men jeg fant en fin balanse, i forhold til hvor mye jeg lekte med barnet, og hvor mye det måtte leke selv. Går det an å forklare barnet at jeg skal leke med deg nå en stund, men så må du leke alene. Mamma må vaske klær feks. Men da ikke gi seg på det. Holde ut gråting og sutring. 4
AnonymBruker Skrevet 5. april 2020 #5 Skrevet 5. april 2020 Da er det jo så fint at han er tre år og stadig lærer🤗ikke for sent å snu det og hjelpe ham til å være mer selvstendig med tiden. Nå som du er klar over det, kan du endre måten du gjør ting på🙏 Anonymkode: b69f2...d46 5
AnonymBruker Skrevet 5. april 2020 #6 Skrevet 5. april 2020 Så få han til å hjelpe med husarbeid? Gi han en støvklut og vis hvordan man tørker støv. La han få støvsuge i et "trygt" rom, kanskje sitt eget? La han hjelpe å sortere klesvasken. Få "hjelp" til å henge opp tøy eller la han få legge på plass sitt eget. (la det være litt uperfekt, det går helt fint) Ikke hele tiden altså, men sånn av og til så han føler at han gjør noe mamma gjør 😊 og så kan dere leke en liten stund, så prøver du å gå vekk i noen min og litt mer om gangen, "mamma skal bare".. Dere har langt fra feilet, men hvis han er enebarn er det enklere å være med mamma og pappa for dere er hans sosiale verden, og de som skal få han til å forstå 😊 Det går seg nok til, selv mine barn på 6 og 8 kan forfølge meg en del i løpet av en dag, men da spør jeg heller om de kan hjelpe litt med det jeg holder på med og så prater vi litt samtidig. Ettåringen følger meg overalt og hjelper meg stadig å "rydde" i kjøkkenskuffen eller å ta ned tøy (hun syns det er morsomt å kaste alt i kurva 😊) Anonymkode: 6d3c9...1d4 5
AnonymBruker Skrevet 5. april 2020 #7 Skrevet 5. april 2020 2 hours ago, Hmmmmmm said: Hva tenker du er best å gjøre? Du kjenner barne ditt best. Jeg hadde også et krevende barn. Men jeg fant en fin balanse, i forhold til hvor mye jeg lekte med barnet, og hvor mye det måtte leke selv. Går det an å forklare barnet at jeg skal leke med deg nå en stund, men så må du leke alene. Mamma må vaske klær feks. Men da ikke gi seg på det. Holde ut gråting og sutring. Jeg tror det er der vi feiler; vi holder ikke ut gråting og sutring, men gir etter for at han skal føle seg hørt. Blitt veldig klart for meg at det er for blitt for mye, for nå styrer han nesten alt😲 Anonymkode: 43bd5...1cb
AnonymBruker Skrevet 5. april 2020 #8 Skrevet 5. april 2020 1 minutt siden, AnonymBruker said: Jeg tror det er der vi feiler; vi holder ikke ut gråting og sutring, men gir etter for at han skal føle seg hørt. Blitt veldig klart for meg at det er for blitt for mye, for nå styrer han nesten alt😲 Anonymkode: 43bd5...1cb Da er det bare å stålsette seg... Min 4 og 1.5 åring leker best selvstendig hvis de ser jeg er opptatt med noe. Sitter jeg på sofa ser de det som en invitasjon til at jeg vil leke med dem 😄 Jeg har dem med på husarbeid. Og turer ut er genialt. Da får jeg drukket kaffen i fred Anonymkode: 7f44f...74d 5
AnonymBruker Skrevet 5. april 2020 #9 Skrevet 5. april 2020 Det der kunne jeg skrevet jeg og TS😏 min er snart 3 år, fryktelig intens, og kan overhode ikke leke alene ett øyeblikk. Føler også jeg har sviktet i oppdragelsen. Har alltid gitt han mye oppmerksomhet, lekt og sett og hørt han uansett. Så skjønner vel ikke helt hva jeg har gjort galt. Har vel kanskje ikke så mange råd til hva du skal gjøre, ville bare si at du er ikke alene... Anonymkode: dbe08...f88
AnonymBruker Skrevet 5. april 2020 #10 Skrevet 5. april 2020 Just now, AnonymBruker said: Da er det bare å stålsette seg... Min 4 og 1.5 åring leker best selvstendig hvis de ser jeg er opptatt med noe. Sitter jeg på sofa ser de det som en invitasjon til at jeg vil leke med dem 😄 Jeg har dem med på husarbeid. Og turer ut er genialt. Da får jeg drukket kaffen i fred Anonymkode: 7f44f...74d Samme her! Så lenge jeg gjør noe får jeg vært i fred.... Men at mamma vil slappe av og se på ungen leke, det er uaktuelt😂 Anonymkode: 43bd5...1cb
AnonymBruker Skrevet 5. april 2020 #11 Skrevet 5. april 2020 Det KAN også være at han bare er sånn, uten at dere har "feilet" nevneverdig. Vi har også en krevende 3-åring i den forstand at han er omtrent inkapabel til å leke alene. Og vi har faktisk forsøkt fra tidlig alder, vi har aldri vært de som har sittet og lekt med han eller gitt oppmerksomhet hele dagen. Likevel er han sånn. Så legger du en god dose trass oppå der igjen. Et lite mareritt til tider. Det begynner faktisk å roe seg litt nå, så det er deilig. Han kan også slappe av med TV og iPad. Anonymkode: 1a7ed...b1e
AnonymBruker Skrevet 5. april 2020 #12 Skrevet 5. april 2020 1 minutt siden, AnonymBruker said: Det der kunne jeg skrevet jeg og TS😏 min er snart 3 år, fryktelig intens, og kan overhode ikke leke alene ett øyeblikk. Føler også jeg har sviktet i oppdragelsen. Har alltid gitt han mye oppmerksomhet, lekt og sett og hørt han uansett. Så skjønner vel ikke helt hva jeg har gjort galt. Har vel kanskje ikke så mange råd til hva du skal gjøre, ville bare si at du er ikke alene... Anonymkode: dbe08...f88 Takk, det er faktisk godt å vite. For min del skjønner jeg nå at det har blitt for mye av det gode. Vi har fått tilbakemeldinger fra barnehagen på at han er veldig trygg på seg selv, så da går det vel an å bli litt strengere nå. Anonymkode: 43bd5...1cb
AnonymBruker Skrevet 5. april 2020 #13 Skrevet 5. april 2020 1 minutt siden, AnonymBruker said: Det KAN også være at han bare er sånn, uten at dere har "feilet" nevneverdig. Vi har også en krevende 3-åring i den forstand at han er omtrent inkapabel til å leke alene. Og vi har faktisk forsøkt fra tidlig alder, vi har aldri vært de som har sittet og lekt med han eller gitt oppmerksomhet hele dagen. Likevel er han sånn. Så legger du en god dose trass oppå der igjen. Et lite mareritt til tider. Det begynner faktisk å roe seg litt nå, så det er deilig. Han kan også slappe av med TV og iPad. Anonymkode: 1a7ed...b1e Ja, noen er jo født sosiale/utadvendte, og trives best med masse liv, action og folk rundt seg hele tiden. Anonymkode: 43bd5...1cb
Sunset90 Skrevet 5. april 2020 #14 Skrevet 5. april 2020 (endret) . Endret 5. april 2020 av Sunset90 1
Gjest O.G. Skrevet 5. april 2020 #15 Skrevet 5. april 2020 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Ja, for eksempel. Han er vant til nesten konstant oppmerksomhet hjemme. Kan bare dra på besøk til barnevennlige mennesker, fordi han vil være rundt oss hele tiden. Får nesten ikke gjort husarbeid. Anonymkode: 43bd5...1cb Så gi klar beskjed om at det ikke går når du holder på med det. Han forstår det.
AnonymBruker Skrevet 5. april 2020 #16 Skrevet 5. april 2020 3 minutter siden, O.G. said: Så gi klar beskjed om at det ikke går når du holder på med det. Han forstår det. Det høres dumt ut, men tatt meg tid å skjønne det! Vokste opp veldig strengt og lite kjærlighetsfylt selv, så har vel gått til andre ytterlighet.... Det er tydeligvis ikke bra det, heller. Anonymkode: 43bd5...1cb
AnonymBruker Skrevet 5. april 2020 #17 Skrevet 5. april 2020 10 minutter siden, AnonymBruker skrev: Takk, det er faktisk godt å vite. For min del skjønner jeg nå at det har blitt for mye av det gode. Vi har fått tilbakemeldinger fra barnehagen på at han er veldig trygg på seg selv, så da går det vel an å bli litt strengere nå. Anonymkode: 43bd5...1cb Har vel blitt litt mye av det gode her og🙈 Enebarn, på alle måter, eneste barnet i familien i over to år, å derfor fått all oppmerksomhet fra alle🤣 Han er også veldig trygg og sosial. Prøver å være streng, men er kanskje ikke så god på det. Synes liksom litt synd i han når han sitter alene og snakker med seg selv🥺🙈 Anonymkode: dbe08...f88
Gjest O.G. Skrevet 5. april 2020 #18 Skrevet 5. april 2020 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det høres dumt ut, men tatt meg tid å skjønne det! Vokste opp veldig strengt og lite kjærlighetsfylt selv, så har vel gått til andre ytterlighet.... Det er tydeligvis ikke bra det, heller. Anonymkode: 43bd5...1cb Slapp av, det her går seg til. Sender klem over skjermen.
AnonymBruker Skrevet 5. april 2020 #19 Skrevet 5. april 2020 1 minutt siden, AnonymBruker said: Har vel blitt litt mye av det gode her og🙈 Enebarn, på alle måter, eneste barnet i familien i over to år, å derfor fått all oppmerksomhet fra alle🤣 Han er også veldig trygg og sosial. Prøver å være streng, men er kanskje ikke så god på det. Synes liksom litt synd i han når han sitter alene og snakker med seg selv🥺🙈 Anonymkode: dbe08...f88 Samme her. Men siden han ligger på snitt eller over på alle områder barnehagen følger med på, tenker jeg det går an å bli litt strengere. Det var forsåvidt planen fra start; gi masse kjærlighet, omsorg og trygghet til det sitter, også begynne å sette grenser...Skulle begynt for 1-2 år siden🙈 Anonymkode: 43bd5...1cb
AnonymBruker Skrevet 5. april 2020 #20 Skrevet 5. april 2020 11 minutter siden, O.G. said: Slapp av, det her går seg til. Sender klem over skjermen. Takk! Anonymkode: 43bd5...1cb
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå