Singel i 7år

[Gjest homeAlone]

For 7år siden ble jeg singel, var da 27år og hadde da hatt et forhold siden jeg var 19. Kom greit over dette etter som tiden gikk. Er i dag 34 år og begynner å lure på om jeg noen gang finner en dame igjen. Alle vennene er i forhold og har barn, jeg sitter igjen som en enslig ungkar, og dette irriterer meg. Har bil hus og båt, og er i god jobb, så materialistisk er jeg meget bra oppe å går.

Blir ofte at jeg drar på byen minst hver lørdag, gjerne fredag også, jeg vet jo at dette ikke er de store sjekkedagene på byen da, men så er det ikke det som er målet heller å finne ei i fylla. Prøver å være sosial på alle måter, driver med sport i ukene, og er en utadvent person, som er med på det meste.

Mine kvinnelige gifte venner, spør alltid hvorfor ikke jeg finner meg en dame og slår meg til ro, jeg som er så kjekk og hyggelig burde ikke ha problemer med å finne meg dame, sier de. Vel , det ser jo ut som at jeg har et problem da....

Hadde en date her for noen mnd siden, men det gikk også i vasken, vi hadde telefonisk kontakt i noen uker etterpå, avtaltes å møtes en torsdags ettermiddag, skulle ta en tur på stranden og lufte hunden som jeg da passet på, jeg møtte opp, hun gjorde ikke, jeg ringte men ingen svar, sendte da en sms, og fikk svar at hun var på jobb og var bizzy, greit nok. Men siden svarte hun aldri på telefon eller sms, så det rant liksom ut i ingenting. Kanskje like greit, når et nytt bekjentskap avsluttes på den måten.

Jeg har hatt flere ons i årenen som har gått, så seksuelt skal jeg ikke være ute å kjøre iallfall, i motsetning til hva noen venner spøker med, det hender at konklusjonen deres til hvorfor jeg er singel er at jeg føretrekker samme kjønn, noe jeg blankt kan avvise.

Nå er jeg så dritt lei dette singel livet at jeg vuredere å dra utenlands å prøve lykken.

Noen andre som har det sånn???

[Gjest Tja]

Hm... ikke lett den der, men hva med å tenke litt utradisjonelt (før du tyr til utenlandsvarianten - mennesker er ikke importvarer).

- dropp ONS og inviter dem ut på en date i stedet

- prøv speeddating, det er mer moro en desperat

- prøv datingsmiddager der 8 single møtes over en middag

- oppsøk steder der kvinner er (ikke SÅ mange kvinner som føler seg sexy og flørtete når de står svett og rødsprengt på trening)

- be venner om å fikse deg en date

- ikke 'selg' deg selv ved å fortelle om hva du eier etc (vanlig guttefeil), still heller spørsmål om henne ('alle' elsker å snakke om seg selv og kvinner liker en mann som kan lytte)

[glaciera]

Begynn på kurs i tango eller salsa, fransk eller italiensk. Tro meg, der vil du treffe massevis av hyggelige, smarte, morsomme og ofte single damer, og altfor få single menn med ønske om å få et ordentlig forhold.

[Gjest Trolletrine]

Hei!

Innlegget ditt var jo nesten som om det var jeg som hadde skrevet det Bortsett fra at jeg er jente og har vært singel i 9 år.Det er faktisk så lenge at jeg ikke tør si det til folk...Nå begynner jeg å tro at det ikke er håp for meg,-snart 31 år,og alle vennene mine er for lengst etablert med mann og barn,-dermed kommer jeg meg ikke ut på byen heller.Begynner å bli aldri så lite deprimert av det,og det blir ikke lettere av at mennene til venninnene mine ikke skjønner hvorfor jeg er singel osv.Alle har gode forslag som f.eks date på nettet osv,men kan ikke noe for det,-det er liksom ikke meg.Og ikke tør jeg heller!!!!Innmari lett for andre å komme med gode forslag!!! Nei,huff,-dette var dagens utblåsning! :grine2: Men hadde jeg vært deg,så hadde jeg ventet litt med utenlandske damer,-er jo nemlig sånne som meg her ute også,vet du

[Vilje]

henger meg på sistemann sitt innlegg....de finnes der ute, det er bare å finne de da:)

[Gjest Guest]

Det er mange menn jeg kunne tenkt meg å bli kjent med, men når det eneste de vil er å ha med meg på nachspiel(og jeg vet hva det innebærer), og de ikke engang gidder å be om et telefonnr så kan de ha det så godt!!

[Gjest gjest1]

Sukk... problematisk dette! Jeg synes jeg er "ute" og tilgjengelig hvis drømmemannen skulle komme forbi stort sett hele tiden. På kveldene er jeg ofte på pub, på formiddagen i helgene pleier jeg å gå på museum eller andre ting som interesserer meg. Men jeg tør ikke gå bort til en fremmed mann selv (det blir for flaut). Likevel føler jeg at jeg gjør mitt, når jeg gjør meg tilgjengelig ved å være ute i hverdagen.

ha ha hvor sykt er det egentlig!!!

Tror mange av oss nordmenn bør melde oss inn i dating-byråer fordi vi trenger litt hjelp til slikt...

Men den singel-middagen med 8 single som en foreslo over, ville vært helt uaktuelt. Ser for meg at alle de 4 kvinnene ville prøvd å sjekke opp samme mannen, og ty til skitne triks som i amerikanske datingrealityprogram.

Det beste er å trives med å være singel, lære seg å like det, og (det viktigste av alt) DRITE i alle som spør og graver, og lurer på hvorfor DU fremdeles er singel.

[Annie]

Sambo og jeg traff hverandre på nettet. Hvorfor ikke legge inn en annonse der? Da kan man bli kjent før man treffes og lære hverandre å kjenne gjennom ord i stedetfor teite handlinger. (Skjer vel som oftest i fylla det men...)