Alene med sorgen?

[AnonymBruker]

Nå er det snart ett år siden jeg måtte ta farvel med det lille barnet jeg bare i magen. Barnet som var så ønsket, så elsket, men som også var så syk. Sorgen er og var stor, såret vil alltid være der, men dagene går bedre. Nå nærmer det seg ett år siden jeg tok farvel og jo nærmere datoen kommer, jo mer gruer jeg meg. Jeg skulle ønske de rundt meg forstod dette, men det ser ut som om alle har glemt det eller forventer at jeg har kommet over sorgen. Det føles bare så ensomt, tungt og vondt.

Anonymkode: 49e88...6a3

[AnonymBruker]

Du er ikke alene. Har du vært åpen om den sorgen du bærer? Kanskje prøver de å skjule sin egen sorg for å ikke påvirke deg? 

Anonymkode: 7713c...afe