Besteforeldre som gjør forskjell

[Gjest mamselill]

Hva gjør jeg med besteforeldre som gjøre forskjell mellom våre barn og svigerinnen sine? Svigerinnens barn trenger riktignok det de får mye mer, men likevel er det irriterende og sårende.

Jeg husker selv at mine besteforeldre gjorde veldig forskjell mellom meg og min bror og det gjør vondt enda. Jeg er rett og slett ikke så gla i dem kjenner jeg og føler ikke for å dra dit slik som han gjør og besøke dem.

Bør jeg gjøre noe slik at mitt barn slipper å føle det slik som meg eller det slik verden og livet er og det er umulig å gjøre noen med. Og tenker da i retning at noen mennesker blir man bare mer gla i og har lyst å gi mer til og det nytter ikke at jeg sier ifra da blir det bare veldig tilgjort og unaturlig?

Lærdommen er ihvertfall at jeg aldri skal gjøre forskjell mellom mine barnebarn!

[Gjest Gulltopp]

Dessverre tror jeg dette er veldig vanlig. Kanskje er det heller ikke så mye å gjøre ved, men uansett synes jeg man kan tillate seg å si fra, på en diplomatisk måte, om at man legger merke til forskjellsbehandlingen, og ikke setter pris på det. Det går også an å spørre om det er noen spesiell grunn til at det er slik.

[Tiit]

Dette kan være noe du bare må lære deg å leve med. Uten å overføre dine egne frustrasjoner på barnet/barna dine. Hold heller frem for dem forhold rundt relasjonen til besteforeldrene som viser dem at besteforeldene er glade i dem og bryr seg. Det er det barna dine trenger!

[Gjest Leola]

Forskjellsbehandling er noe av det verste foreldre eller besteforeldre kan gjøre. Synes du skal si det til dem - la dem få vite hvordan det føles - for det kan de umulig være klar over selv.

[Gjest liten kommentar]

Her vil jeg bare få lov til å komme med en kommentar, om enn litt på siden av tråden.

Litt usikker på hvordan jeg skal ordlegge meg...

Jeg skjønner at det er mer givende for besteforeldre å gi mer til et barnebarn som trenger det mer. Det blir satt mer pris på. Dette skriver jeg ut i fra erfaringer fra min egen familie. Når barnebarnet river opp en pakke, som er gjennomtenkt og brukt tid på for å finne, for så å enten kommentere det negativt eller ikke uttrykke noe som ligner glede fordi barnet har altfor mange leker og klær og ting. Jeg skjønner da at å gi dette barnebarnet noe ekstra ikke frister noe særlig...

Tror kanskje samfunnet har gått i en negativ retning på dette området. Svært få barn vet å sette pris på det de har og det de får. De har rett og slett for mye materielt.

Sier ikke at dette har noe med trådstarters innlegg å gjøre altså...bare en kommentar

[Gjest Leola]

Etter min mening så spiller det ingen rolle om noen trenger noe mer enn andre - man skal ikke forskjellsbehandle barn uansett.

Trøsten er at det er de selv som taper på det til slutt - for å tro at barn ikke legger merke til slikt er utrolig naivt. Har selv opplevd å bli grovt forskjellsbehandlet av mine besteforeldre - og det har ført til at jeg ikke har sett dem på 25 år. Ikke har jeg noen som helst interesse av å se eller snakke med dem mer, heller. Å oppleve sånt i oppveksten har ført til at jeg ikke har noen som helst følelser overfor disse menneskene - for meg er de rett og slett ikke-eksisterende.

[Gjest Gulltopp]

Jeg skjønner at det er mer givende for besteforeldre å gi mer til et barnebarn som trenger det mer. Det blir satt mer pris på. Dette skriver jeg ut i fra erfaringer fra min egen familie. Når barnebarnet river opp en pakke, som er gjennomtenkt og brukt tid på for å finne, for så å enten kommentere det negativt eller ikke uttrykke noe som ligner glede fordi barnet har altfor mange leker og klær og ting. Jeg skjønner da at å gi dette barnebarnet noe ekstra ikke frister noe særlig...  

Tror kanskje samfunnet har gått i en negativ retning på dette området. Svært få barn vet å sette pris på det de har og det de får. De har rett og slett for mye materielt.

Jeg er enig i dette, det er ikke gøy å gi gaver som ikke blir satt pris på, og ja, mange barn er ganske utakknemlige og har mye mer enn de trenger. Men det rettferdiggjør ikke forskjellsbehandling! Om jeg hadde to barnebarn hvorav det ene tydelig ikke satte pris på gavene, ville jeg heller ta en prat med barnet og fortelle at man faktisk skal være takknemlig for det man får og ikke ta alt som en selvfølge, istedet for å slutte å gi barnet gaver. Det er de voksnes ansvar å lære barna å vise høflighet og takknemlighet.

[Gjest Leola]

Mamselill sier da ikke at ungene hennes setter mindre pris på gaver de får - hun sa at svigerinnens barn trenger gavene mer - det er noe helt annet. Jeg synes vi kan holde oss til saken.

[Gjest bestis]

Jeg kutta ut foreldrene mine for noen år siden da jeg skjønte hvor galt det ble,de plukka ut et barnebarn her og et barnebarn der også gå de faen i resten og de har 17 barnebarn.

Vi bor rett i nærheten men de som får oppmerksomhet bor 100 mil unna.

Når ungene begynte å få unngjelde så bare sa jeg takk for meg.

det er noen år siden nå,vi bor bare noen km fra hverandre,men ikke talom om jeg viker.

Jeg skal skaffe det unga mine trenger uten sjausidrama,misunnelse og intriger.

Tenkte faktisk jeg skulle skåne dem for det.

besteforeldrene her i gården (altså mine foreldre) tok ikke det så tungt.

Ikke en gang på disse årene har det kommet julekort engang,ikke en telefon heller.

[Gjest Pearl ikke innlogget]

Ja, dette er et kjent fenomen. Kanskje det er spesielt for den generasjonen besteforeldre som er nå som jeg synes er en haug egoistiske, sevopptatte og barnslige middelaldrende personer.

De fleste i den generasjonen har vel egentlig hatt det ganske lett. Eller er det fordi den generasjonen synes de har gjort så mye med kvinnefrigjøring, den sexsuelle frigjøring osv. At de kan gjøre hva de vil resten av livet.

Desverre tror jeg at til syvende og sist blir det en haug med ensomme eldre som sitter på gamlehjem og synes synd på seg selv, for ingen gidder å bruke tid på dem lengre. Hvorfor skal de???

Vi opplever også fraværende besteforeldre som aldri har tid til å hjelpe eller å være sammen med barnebarn, store forskjellsbehandlinger både følelsesmessig og materielt (så det merkes), samvær bare på deres premisser. Kan nok ramse opp mye mer....men hva er vitsen med det, det hjelper ikke alikevel.

Mitt råd er: Si ifra for din egen del, men ikke forvent at ting skal bli bedre. Men da kan du alikevel si til dine egne barn at du har prøvd og du ser det og du godtar det ikke.

Vi må ta lærdom av dette og snu trenden. Selv om jeg kommer til å være i jobb når jeg en gang blir bestemor skal jeg stille opp og jeg skal være ærlig og åpen slik at det ikke blir slik at barn og barnebarn tror at jeg gjør forskjell. For av og til får den ene og så får den andre en annen gang. Bare det blir tilnermet likt til slutt.

[Gjest GjestIdag]

Hei!

Har opplevd akkurat det samme selv fra mine besteforeldre.

På farssiden er vi 4 barnebarn, en gutt og oss tre søstre. Vår fetter får alltid mye mer, oftere osv. På morssiden er vi 8, og alle får akkurat det samme.

For min egen del har ikke dette vært så kjempeviktig. Ja, jeg har irritert meg, men mest på vegne av min yngste søster, som har fått merke det mest (hun er nesten jevngammel med fetteren). Det har vært så ille at de kan begge ha sittet med bestefar, gutten fikk is og sjokolade, hun satt og så på og fikk ingenting.

Men resultatet er at jeg nesten ikke føler noen tilknytning til besteforeldre på farssiden (de er også mye mer opptatt av gutten når det gjelder å besøke/ha kontakt), mens jeg har veldig god kontakt med besteforeldrene mine på morssiden.

Tror jeg ville gitt beskjed om at små barn merker når de blir forskjellsbehandlet!

[Gjest biotten]

Men resultatet er at jeg nesten ikke føler noen tilknytning til besteforeldre på farssiden (de er også mye mer opptatt av gutten når det gjelder å besøke/ha kontakt), mens jeg har veldig god kontakt med besteforeldrene mine på morssiden. ...

slik er det her også... vi bor 10 min unna og må reise dit(svigers) etter skole (både jeg og min eldste som skal opp i 2), jobb og har 2 i barne hage... de kommer aldri til oss uten at de trenger hjelp til noe. men reise til sin datter som det er 2timers kjøring d er helt ok!!! til og med når vi fikk den siste gutten måtte mamma ta seg fri fra jobben for å ha de to eldste seølv om dette var midt i ferien til svigermor!!! :evil:

[Gjest geita]

Nå vet jeg ikke hva din svigerinnes barn får som dine ikke får og hva det er de trenger mer av enn dine barn, men jeg svarer likevel:

Jeg synes det er riktig å forskjellsbehandle barn når barn er forskjellige, men at de totalt sett føler de blir likt behandlet Noen trenger mer oppfølging med lekser enn andre, noen trenger mer oppmuntring enn andre, noen trenger mer "kjeft" enn andre. Man må da justere behandlingen ettersom behovene er forskjellige.

Min søster og jeg behandles svært ulikt i dag. Jeg har vært heldig med godt betalt jobb, en kjekk mann og 1 barn. Min søster går arbeidsledig, har 2 barn og ingen mann. Skulle da bare mangle at ikke mine foreldre hjelper henne og barna hennes mer enn meg. Dette skjønner da også min 11 år gamle sønn.

Synes du skal sette deg ned å gå igjennom hva det er konkret de får som ikke dere får og vurdere hvor viktig det er for deg. Er det småtterier det dreier seg om, synes jeg du skal la det passere. Går forskjellene mer i retning av mindre kjærlighet og mindre interesse får du heller ta det opp med svigers.

[Gjest Mayamor]

Jeg er faktisk litt enig med siste skribent:

Er det matrialistiske gaver som det gjøres forskjell på:

Hold hodet hevet og tenk at vi klarer oss!

Men snakk kanksje med besteforeldrene om å holde litt lav profil ovenfor barnebarna.

Er det kontakt og kjærlighet:

Snakk med dem og påpek det.

Merker barnebarna at besteforeldrene forskjellsbehandler?

Hvordan?

Fordi de ser det eller fordi mor/far irriterer seg høylydt over det?

Jeg har en søster som er 3år yngre enn meg.

Hun fikk barn i ung alder.

Giftet seg i ung alder.

Har fått 4 barn før hun ble 29 år.

Har et barn som er fødselsskadet.

En mann som trener masse og reiser på stevner innen sin idrett.

Hun har epilepsi.

Klart hun trenger mer hjelp/støtte enn meg og mine gutter.

Millimeterrettferdighet er heller ikke bra i min bok.

Mayamor

[liv]

det er jo greit at en ikke skal ha millimeter rettferdighet da. Men det eksempelet med at en har begge barna på besøk så får bare det ene barnet is synes jeg var hårreisene!

[Gjest Mayamor]

Men oppegående besteforeldre forskjellsbehandler ikke på is eller annen mat, drikke, snop foran barn og barnebarn vel...?

Da svikter mor/far som ikke tar med seg barnet og går!

Jeg mente mer som at min søster har mer barnevakt enn meg, mottar mer klær enn mine barn, min mor stikker noen kroner i hånden hennes og slikt.

Mine gutter har aldri måttet se sine fettere og kusiner få noe hos mormor som ikke de også har fått!

Da hadde jeg spasert ut derifra.

Mayamor

[Gjest hei]

Nå vet jeg ikke hva din svigerinnes barn får som dine ikke får og hva det er de trenger mer av enn dine barn, men jeg svarer likevel:

Jeg synes det er riktig å forskjellsbehandle barn når barn er forskjellige, men at de totalt sett føler de blir likt behandlet Noen trenger mer oppfølging med lekser enn andre, noen trenger mer oppmuntring enn andre, noen trenger mer "kjeft" enn andre. Man må da justere behandlingen ettersom behovene er forskjellige.

Min søster og jeg behandles svært ulikt i dag. Jeg har vært heldig med godt betalt jobb, en kjekk mann og 1 barn. Min søster går arbeidsledig, har 2 barn og ingen mann. Skulle da bare mangle at ikke mine foreldre hjelper henne og barna hennes mer enn meg. Dette skjønner da også min 11 år gamle sønn.

Synes du skal sette deg ned å gå igjennom hva det er konkret de får som ikke dere får og vurdere hvor viktig det er for deg. Er det småtterier det dreier seg om, synes jeg du skal la det passere. Går forskjellene mer i retning av mindre kjærlighet og mindre interesse får du heller ta det opp med svigers.

Helt enig, kunne ikke sagt det bedre selv.

[Gjest Leola]

Jeg millimeter-fordeler til barna mine fordi jeg selv har opplevd forskjellsbehandling på egen kropp og unner ingen å oppleve det samme. Synes det er en horribel oppførsel, enten det gjelder foreldre eller som i mitt tilfelle - besteforeldre som forskjellsbehandler. Jeg vil ihvertfall ikke at mine barn skal ha slike minner om meg som jeg har av mine besteforeldre ... det fører aldri noen godt med seg og jeg vet at mine besteforeldre angrer seg ihjel, selvom de aldri kommer til å innrømme det.

[:-) anna]

Jeg skjønner at et av barna kan ha behov for mer hjelp enn sine søsken. Og det synes jeg er greit. Foreldre må få lov til å bruke pengene sine som de vil. Men det trenger ikke tydeliggjøres overfor barnebarna.

Det er da mulig å hjelpe økonomisk på en mer diskret måte enn ved å gi gigagaver til jul og bursdag.

[Gjest Gulltopp]

Det har vært så ille at de kan begge ha sittet med bestefar, gutten fikk is og sjokolade, hun satt og så på og fikk ingenting.

:o Da går det langt over grensen for hva som kan tilskrives alminnelig ubetenksomhet også. Jeg hadde flydd i taket hvis noen hadde behandlet mine barn på den måten.