11 september dok.

[xeyes]

Har akkurat sett på den dokumentaren på tv2..

Det var veldig sterkt.. Så mange som omkom.. og føelsen av å være midt oppi det selv.. Han som filmet fikk med alt. ALT.. Visste at det var ille, men ikke så ille som det jeg så nå i dag.. Glad jeg fikk det med meg..

Litt tom for ord..

-x

[Gjest Andungen]

Hei!

Har også nettopp sett den. Helt enig - den var sterk! Har jo sett mange klipp tidligere, men dette var så virkelig. Han hadde virkelig fanget alt!

Lyden av desperate folk som traff bakken gjorde spesielt inntrykk. Syntes den var værre enn bildene av folk som hoppet!

[Gjest Janna]

Fred over deres minner

[Isla]

Enig, enig, enig...

Går en ny dok på tvnorge nå, men er litt mettet. Vil tenke på noe annet.

Synes så forferdelig synd i alle de tusen menneskene som nå går rundt og tenker på at det er et helt år siden de mistet sine nære og kjente...

Er glad jeg bor i lille Norge som ingen bryr seg med!

Men kan fortelle at min eks-stesøster satt i bussen på vei til jobb, og da de stoppet på et buss-stopp på en vei et par miles fra Pentagon så de flyet som kræsjet. Alle passasjerene trodde flyet hadde kræsjet i en bensinstasjon i nærheten pga den voldsomme eksplosjonen. 6 timer satt de der, alt ble sperret, og hun med en liten syk gutt på fanget sitt...

Jeg har lest e-mailen hennes om igjen og om igjen, der hun forteller hvordan det var å sitte der og bare se på pentagon - helt sjokket!

[Gjest Diva]

Uff, det var forferdelig å se på, men synes jeg måtte. Dette er noe vi ikke må glemme og jeg ville se hva de franske brødrene hadde fått med seg.

Det var sterke saker. Veldig interessant innfallsvinkel med den ferske rekrutten også, og hvor mye han ventet på å få bli med på sin første(ordentlige) brann.

Jeg griner fremdeles mye når jeg ser dokumentarer om dette. Det var så rørende med alle brannmennene som måtte ut i løvens gap og var så bekymret for hverandre og film-brødrene. Å se uttrykkene da presten de hadde med seg døde, og uttrykkene da de kom hjem til stasjonen og lette etter sine arbeidskamerater og møtte dem omsider, var gripende og gjorde meg så dypt rørt. Man fikk jo også med hele tiden at brødrene gikk og tenkte på hverandre og leitet og trodde hverandre var døde. Herregud å tårene trillet da de møttes igjen og fikk snakket med hverandre.

Var grusomt å se når de sto i lobbyen og fordelte team og oppgaver på kommandosentralen, hørte stadig smell og brak. Viste jo da seg at det var lyden av mennesker som hoppet ned . . . . . . . . . . Jeg ble kjempekvalm og lei meg og synes det var utrolig bra av dem å fortsette arbeidet uten å få anfall. Selv om de sikkert var sjokkerte til de grader. Likevel, den stasjonen de var fra hadde jo nesten ikke mistet noen. Det var utrolig mange som døde totalt og selvfølgelig masse rester av både mennesker og fly og hus de måtte rydde etterpå. Grøss.

Denne dokumentaren vise at det samlet seg heldigvis en nasjonalfølelse (vi er i samme båt) og folk ble vel mer inspirert til å holde sammen i disse vonde tider.

Håper dette aldri, aldri, aldri gjentar seg.

Skulle ønske jeg kunne hjelpe på noen måte...

Kattepus