Kjæreste uten jobb

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er ei jente på 18 år, og er ofte hjemme hos kjæresten min på 21. Akkurat nå går jeg siste året på videregående, hvor jeg og han tilbringer veldig mye tid sammen ettersom det nå er hjemmeskole pga corona. Kjæresten min har ikke jobb, og har vært arbeidsledig i nesten 2 år, og har ikke fullført lærlingstid. Nå lever han av penger fra NAV som er akkurat nok til å leve for. Jeg har tenkt til å flytte til han etter VGs da jeg får meg jobb men vet enda ikke om det er så veldig lurt.

Jeg presser han veldig mye til å søke, men det eneste han gjør er å sitte å spille hele dagen, i over 8 timer uten å gjøre noe fornuftig. Jeg prøver å presse, men ikke for hardt da han alltid blir sur og slutter å prate med meg og fortsetter å spille foran TV'en. Dette har skjedd flere ganger, uten at det skjer noen ting. Flere ganger har jeg har måtte søkt for han hvis jeg finner noe fordi han rett og slett ikke gidder. Han gjør ingenting i løpet av dagen, og ikke engang holder meg med selskap. Jeg lurer virkelig på om dette er å ta vare på. Jeg fokuserer mer på å finne jobb til han enn meg selv, selv om jeg vet dette ikke er så lurt. 

Jeg har vært sammen med han i 1 og ett halvt år, og begynner å miste troen på oss da jeg har begynt å miste følelser fordi ingenting skjer i løpet av dagen. Hadde han hatt noe å gjøre i løpet av dagen, hadde ting blitt mye bedre for både meg og han. Mye krangling oppstår pga dette.

Jeg lurer på om det er en eller annen måte for å kunne "pushe" han litt, uten at han blir sur og aggresiv. Det virker som at han ikke skjønner realiteten, og fortsatt bare ønsker å sitte hjemme og gjøre ingenting selv om han er voksen. Jeg blir veldig frustrert over dette, ettersom jeg skal få meg jobb så fort som mulig etter VGs og kanskje studere videre. Jeg vil ikke være den som forsørger alt. 

 

Anonymkode: 99c8f...5a9

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du bare burde droppe han, for han har tydelige kvaliteter det ikke går an å leve med i lengden. Tro meg. En dag sitter dere der med unger og du må stå for alt ansvar alene mens han sitter og spiller. 

Anonymkode: 69410...7fd

[AnonymBruker]

Du er bare ung en gang. Dropp ham og gå videre! Kan love deg at du vil angre om du bruker stort mer tid på ham. Følg drømmene dine og ha det gøy. Du vil finne en kjæreste som er mye mer ansvarlig enn ham. Helt riktig at du ikke skal forsørge ham.

Anonymkode: b2260...96b

[AnonymBruker]

Hva drømmer du om?

Når du er 30 hvor ønsker du å være? Skal du ha en jobb du trives i, kanskje ha en samboer, kjøpt leilighet og kanskje ha barn? 

Drømmer du om å reise? 

Alle sånne drømmer blir fryktelig vanskelig med noen som han. 

Tenk på utdannelsen din og gå videre for å finne ditt eget liv og en oppegående fyr som er mer lik deg selv i ønsker og innsats.

Han du har nå synes jeg mest synd på, for han har gitt opp før livet har begynt for alvor.

Anonymkode: e2424...336

[Gjest Katerinaa1998]

Problemet hans er sannsynligvis det at han ikke har satt livsmål, og da blir det litt sånn. Han kommer sikkert til å våkne en gang i framtiden, spørsmålet er om du er villig til å sløse med årene som du aldri får tilbake. 

Endret 2. april 2020 av Katerinaa1998

[AnonymBruker]

Æsj hvordan gidder du å være med en sånn fyr. Frister det ikke og heller finne en med ambisjoner, en som vil holde deg med selskap og ikke sitter foran TV-en hele dagen? 

Anonymkode: 05608...308

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Æsj hvordan gidder du å være med en sånn fyr. Frister det ikke og heller finne en med ambisjoner, en som vil holde deg med selskap og ikke sitter foran TV-en hele dagen? 

Anonymkode: 05608...308

Jo selfølgelig frister det! Men jeg har problemer med å slå opp når jeg er i forhold som jeg ikke trives i. Min mor sier også at jeg ikke burde holde meg fast i forholdet om han aldri gidder å få seg jobb. Men ettersom jeg er hos han hele tiden, og moren min har tatt over rommet mitt (har bare 1 soverom hjemme) så har jeg ingen steder å sove om jeg slår opp 😕 

Anonymkode: 99c8f...5a9

[AnonymBruker]

Standard råd fra KG: Dump han. Men, nei, seriøst, det er mange som ikke har skyld i om de er arb.ledige i nesten 2 år. Mange søker i hytt og pine. Om han hadde søkt, så hadde han bare ha vært den 251.søkeren til den og den jobben. 1 får jobben, 250 stykker får avslag.  Det virker ikke som han er særlig kvalifisert til noe, så jeg er usikker på hvor mye det hadde nyttet for han å søke. 

Jeg skjønner at han trenger push, så du kan jo stille han et ultimatum - at han må søke på studier nå i april, (oppstart august 2020), eller så kan du si at du blir nødt til å revurdere forholdet. Han trenger å kvalifiseres til noe. Ufaglære stillinger er ikke noe moro. De er dårlig betalt og det er for mange søkere til hver av disse. 

Det at han gamer er noe gutter / menn gjør for å glemme den harde realiteten i hverdagen. Fordi snur han seg vekk fra skjermen, så slår realitetene han i trynet, og realiteten er at han ikke har noen penger til overs og ikke er kvalifisert til noe. Menn gråter mindre, men de gråter likevel. De som ikke gjør det, reagerer aggressivt eller har hobbyer der de lever i sin egen tilværelse - slik som gaming. Det er deres måte å "gråte" på. Det er ingen psykologer de kan gå til nå for tiden heller. 

Men det finnes grenser for hvor mye du skal tåle også. Han er ikke din mann, da tenker jeg på at dere ikke er gift. 

Anonymkode: 997be...0cf