Gjest Warrior Skrevet 2. april 2020 #1 Skrevet 2. april 2020 Vet ikke om denne tråden passer best her eller i kropp og helse så legger den her, får bare flytte den hvis det er feil. Jeg har det bra men det er ingen enkel tid å slite psykisk nå. Verden og livene våre blir satt på vent. Ingen psykologtimer, treningssentere er stengt, skoler og barnehager er stengt osv.. Uansett er det bra og viktig. Så vi kan kjempe mot dette jævla viruset. Unngå for mye smitte. Trodde aldri 2020 skulle bli så ille for oss alle. Det er som et mareritt vi bare venter på å få våkne opp av. Men det skal gå bra. Dette skal vi klare sammen så lenge folk kan følge reglene! Selv om det er tøft så må vi gjøre alt for at folk ikke må dø av dette viruset. Alle liv er like mye verdt. Blir lei meg for hver dødsfall i Norge. Det er så unødvendig. Hele viruset er unødvendig. Hvorfor måtte dette skje? Jeg savner familiemedlemmer jeg ikke har fått sett siden jul, og det er nok mange der ute som savner å få reise/møte sine nærmeste igjen. Savner å få leve normalt igjen. Det er fælt å leve i denne usikkerheten og redselen. Ja jeg er redd. Livredd. For alle jeg er glad i. Det er grusomt å høre om alle dødsfallene i de hardest rammede landene. Vi må klare å vinne over dette viruset. Selv om verden aldri kommer til å bli det samme igjen etter dette, men dette skal gå over. Det skal bli bedre. Vi må være sterke💪🏻 Helt ærlig. Hvordan har dere det?
AnonymBruker Skrevet 2. april 2020 #2 Skrevet 2. april 2020 Har det helt fint da livet mitt egentlig ikke er så mye annerledes enn tidligere pga at jeg er ufør med sykdommer som holder meg hjemme mesteparten av tiden allikevel. Eneste er at nå er nettene begynt å bli urolige fordi det virker usannsynlig at vi skal slippe lettere unna enn andre land til tross for færre innbyggere. Anonymkode: 5d65f...6a2
Hmmmmmm Skrevet 2. april 2020 #3 Skrevet 2. april 2020 Jeg har det bra. Ingen problemer. Er heldig at jeg kan gå hjemme med full lønn. Jeg har alltid trivdes godt hjemme. Handler litt mat av å til. Men ellers er jeg hjemme. Går tur med hund i skogen. Det er det. Familie får jeg sett på skype hvis jeg vil. Ingen jeg kjenner har blitt syke. Så jeg nyter fritiden min om dagen.
AnonymBruker Skrevet 2. april 2020 #4 Skrevet 2. april 2020 Savner sånn mannen min som ligger syk på sykehus, ikke sett han på 3 uker. Er bare for jævlig tøfft å gå hjemme å være bekymret og ikke får sett han. Anonymkode: fbf7e...126 4
AnonymBruker Skrevet 2. april 2020 #5 Skrevet 2. april 2020 Nå er det sånn at vi begge er permittert, jeg og samboer. Barna er hjemme. Været er ikke så verst. Og vi er av de heldige som tåler å ha lavere inntekt i en periode. Og vi slipper å ha dårlig samvittighet for å aldri fått gjort nok effektivt arbeid med hjemmekontor. Vi har på en måte innfunnet oss med livet som det er nå. Og det går storsett greit. Anonymkode: f75ed...ac6 1
AnonymBruker Skrevet 2. april 2020 #6 Skrevet 2. april 2020 Jeg er redd, sliten, lei hjemmeskole med de utfordringene det har. Lei av å ha mannen i hjemmekontor samtidig. Synes det er dritt at mine behandlinger fysisk og psykisk er stoppet og jeg kjenner en stadig forverring. Vil ha mannen ut av huset men pga situasjonen så blir jeg ikke kvitt han. Redd for viruset. For meg selv og de rundt meg. Føles som jeg lever i et stort mareritt. Anonymkode: 8d85d...003 4
AnonymBruker Skrevet 2. april 2020 #7 Skrevet 2. april 2020 Takk som spør😘 jeg har det forferdelig nå. Det er som en mørk sky i hodet mitt. Været er dritt,skoleoppgavene til de største barna er dritt,og det er noe dritt at vi ikke kan møte familie og venner. Jeg er redd,lei meg og fylt av savn. Vi er en sammensveiset familie som pleier å være sammen ofte, med felles middager,kaffeslabberas og turer. Jeg går på veggen snart! Det jeg savner mest akkurat nå er en god bamseklem sånn som broren min pleier å gi meg når vi møtes. Jeg elsker og forguder barna mine,men det er slitsomt for både dem og meg nå at de eneste vi ser er hverandre innafor disse fire veggene... This too shall pass,venter på det...❤ ⚘ til deg TS Anonymkode: ebde6...7fc 2
Gjest Warrior Skrevet 2. april 2020 #8 Skrevet 2. april 2020 24 minutter siden, AnonymBruker skrev: Savner sånn mannen min som ligger syk på sykehus, ikke sett han på 3 uker. Er bare for jævlig tøfft å gå hjemme å være bekymret og ikke får sett han. Anonymkode: fbf7e...126 Skjønner det er jævlig. Håper det går bra med han og at han blir helt frisk snart.
AnonymBruker Skrevet 2. april 2020 #9 Skrevet 2. april 2020 Livet mitt er uendret. Jeg er var og er arbeidsløs. I tillegg sosialiserer jeg lite til vanlig. Håper samtidig at Koronaen skal gi seg slik at folk som faktisk er rammet kan få livene sine tilbake. Liker ikke livet mitt som arbeidsløs og håper at så få som mulig skal havne i samme situasjon som meg. Anonymkode: 23671...278 2
SoWhat? Skrevet 2. april 2020 #10 Skrevet 2. april 2020 Jeg syns det er tøft. Det er jo en situasjon vi ikke tenkte vi virkelig ville oppleve, selv om vi jo ble redde da svineinfluensaen var her også. Men dette er så uvirkelig da hele verden på en måte har stoppet opp. Jeg har jo venner fra flere land, og nå opplever alle det samme. Redselen, uvirkelighetsfølelsen og mer eller mindre isolasjon. Og alle gjør så godt de kan med å være optimistiske, gjøre sitt beste, og noen klarer å finne humor å dele oppi alt. Bless them! 🙂 Jeg er for å komme seg ut på tur. Hold god avstand til andre, men få frisk luft og rør på kroppen. Dessuten er det godt å SE andre, selv om en ikke kan være fysisk nære. Jeg opplever at folk er blidere og hyggeligere ute. Jeg tror det er for å oppmuntre hverandre, og at vi skjønner at vi er i samme båt. Vi må holde motet oppe så godt vi kan. Ikke bare for oss selv, men for andre også. 1
LittDiva Skrevet 2. april 2020 #11 Skrevet 2. april 2020 Er lei. Skikkelig lei av å ikke kunne gjøre hyggelige ting med venner og reise til familie. Sitte hjemme hver dag. Gleder meg til å pynte meg og gå ut og spise og ta noen øl. Skilkelig lei og sliten av hverdagen på jobb. Sår bak ørene, gnagsår i ansiktet etter maske. Svetter som en tulling og vanskelig med pauser, pga rasjonering av utstyr og veldig travelt. DET sagt: veldig glad for trygg jobb og at enn så lenge har jeg holdt meg frisk. 2
AnonymBruker Skrevet 2. april 2020 #12 Skrevet 2. april 2020 Jeg er isolasjonsskadet fra før, så ingen stor forskjell her. 😕 Anonymkode: eb4d2...cb2 1
AnonymBruker Skrevet 2. april 2020 #13 Skrevet 2. april 2020 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg er isolasjonsskadet fra før, så ingen stor forskjell her. 😕 Anonymkode: eb4d2...cb2 Samme her.😂 Trives godt med kjernefamilien. Trenger ikke å treffe andre folk. Pleier heller ikke å renne ned dørene til verken kjøpesentret eller andre butikker/frisører. Så livet er helt likt som før🤔😉 Anonymkode: d8b08...2ea
AnonymBruker Skrevet 2. april 2020 #14 Skrevet 2. april 2020 Jeg har vært mye småsyk, og derfor ikke vært særlig sosial det siste året. Men savner å gå på kafe, restaurant, kikke i butikker, være på besøk og ha besøk en sjelden gang...Og slippe å hele tiden tenke 1-2meters avstand Anonymkode: d82ee...134
AnonymBruker Skrevet 2. april 2020 #15 Skrevet 2. april 2020 Du formulerer deg på en fin måte, TS. Har sett så mye aggresjon og "INGEN TENKER PÅ OSS SOM..." innlegg her inne at jeg blir rørt av sånne som kan formidle en vanskelig situasjon på en empatisk måte. Jeg har det helt greit. Har to barn som er krevende å følge opp med skole. Er permittert fra jobben, og bekymret for økonomien. Men alle er i samme båt, og jeg er takknemlig for at jeg bor i et land det sikkerhetsnettet som vi har. Anonymkode: fc051...f98 6
Scoops Skrevet 2. april 2020 #16 Skrevet 2. april 2020 Helt ærlig så går det ikke så bra her ,føler egentlig ikke jeg har noen grunn til og klage for mange har det nok mye verre. Men hadde endelig kommet meg ut av en depresjon og følte på tryggheten og gleden igjen så ble alt revet vekk og depresjonen og usikkerheten er tilbake. Er permittert og aleinemor så økonomisk klarer jeg meg i ca 1 1/2 måned ,da er det stopp. Håper det snart kan komme litt tilbake til normalen,selv om jeg tviler.. 2
AnonymBruker Skrevet 2. april 2020 #17 Skrevet 2. april 2020 Jeg har det egentlig ganske bra. 🙂 Anonymkode: 78a19...ec0
AnonymBruker Skrevet 2. april 2020 #18 Skrevet 2. april 2020 Har det dårlig, ser ikke noen fremtid egentlig nå. Anonymkode: 4c41c...a30
AnonymBruker Skrevet 2. april 2020 #19 Skrevet 2. april 2020 Har det jo egentlig greit, er heldig som bor landlig og har hage og dyr. Savner familien som er i karantene. Økonomien går rundt, selv om den er dårligere. Bruker jo også mindre penger nå. Men har en indre uro, en sorg over alle syke og døde, og en veldig redsel for å miste familie som er i ulike risikogrupper alle sammen. Dette gjør at jeg ikke får tatt meg sammen, mye av tiden surrer jeg bare bort føler jeg. Burde bidratt, hjulpet, sydd masker, handlet for folk, pusset opp noe, muntret opp folk, trent osv, istedetfor å bli sittende og se på nyhetene og lese her... Er vel bare litt satt ut.. og ensom. Anonymkode: 1365a...329
AnonymBruker Skrevet 2. april 2020 #20 Skrevet 2. april 2020 Jeg bekymrer meg for økonomien og sliter med at hverdag og helg er så like og det er ingenting spesielt å se frem til. Men har ellers homeoffice og trener masse så jevnt over går det bra. Anonymkode: 17c01...8c2 1
Anbefalte innlegg