Barndomsbestis brylupp!

[Gjest Moonshadow]

I morgen er hennes store dag. Jeg gleder meg for henne og håper det blir en strålende dag...

Men når det gjelder meg.. Jeg gruer meg, jeg skjelver, spyr og griner.. Som de fleste her inne vet så har jeg slitt mye opp gjennom årene. Jeg har ikke kommet like langt som andre på min alder. Jeg startet livet mitt på nytt for ti mnd siden..

Det gammle livet har satt spor, noen er veldig tilstedet enda.. Som nerver, sosialangst og masse sånt.

Jeg har ikke mye kontakt med disse folka lengere. Mye fordi jeg føler de ser ned på meg fordi jeg har slitt mye. De skjønner ikke hva angst er og er vel av den oppfattning av at angst er noe jeg finner på..

I morgen blir det mye mennesker, alt for mye. Både pgr. av sosial angsten og AD/HDn min er slike situasjoner helt forferdelig.

Jeg vil være der for hennes del, men vet rett og slett ikke om jeg klarer mer enn kirken. Tanken på festen gjør meg dårlig. Spørsmål om jobb og livssituasjon fra ukjente og kjente..

Mamma sa jeg kunne få en sobril av henne og hadde det ikke vært for at jeg går på urinprøver pgr av medisin for AD/HDn så hadde jeg takket gledelig ja og kanskje klart å nyte dagen med henne..

Jeg vuredere å bare dra i kirka også dra hjem etterpå.. Er dette veldig dårlig av meg? Er jeg en dårlig venn og jeg tar hensyn til meg sel?

[Gjest Bellatrix]

Jeg skjønner at du gleder deg på venninnen din sine vegne. Men du må ta hensyn til deg selv også. Ikke gå på mer enn du orker.

[Gjest Moonshadow]

Jeg skjønner at du gleder deg på venninnen din sine vegne. Men du må ta hensyn til deg selv også. Ikke gå på mer enn du orker.

Jeg er så redd for å få angstannfall der. Da tror de sikkert jeg bare vil ha oppmerksomhet eller skaper meg uten grunn. For de forstår ikke, har prøvd å forklare før..

[glaciera]

Dette er din venninnes store dag.

Hvis du er redd for å få anfall eller oppføre deg "rart" hvis du blir stresset, så synes jeg du kan trekke deg meget diskret tilbake etter vielsen. Uten å nevne det for noen og uten at noen ser deg, helst. Ikke fordi jeg synes du bør skamme deg, det har du ingen grunn til. Fordi det er brudeparets dag, og det er mest realt og passende å ikke foreta seg noenting som kan trekke oppmerksomheten mot deg fremfor mot dem.

Hvis du har alle de diagnoesene som du nevner så er du syk. Da må du prøve å finne den beste gjennomførbare løsningen, ikke prøve på noe som ikke lar seg gjennomføre. Du går i vielsen og "gjør din plikt", og så trekker du deg eventuelt stille tilbake og unngår både å lage en scene og å få sammenbrudd. Dette ivaretar både brudens og dine interesser. Igjen: Det er din venninnes store dag, og ingenting bør henlede gjenstenes oppmerksomhet bort fra brudeparet på denne dagen!

[Gjest Melk]

Synes du fint kan gå i kirken, og deretter dra diskret hjem, evt dra fra festen når/om du ikke fikser mer. Men jeg ville sagt fra til venninnen din på forhånd at dette kommer til å skje, og hvorfor (regner med dere kjenner hverandre såpass godt).

[Gjest Madam Felle]

Dette er din venninnes store dag.

Hvis du er redd for å få anfall eller oppføre deg "rart" hvis du blir stresset, så synes jeg du kan trekke deg meget diskret tilbake etter vielsen. Uten å nevne det for noen og uten at noen ser deg, helst. Ikke fordi jeg synes du bør skamme deg, det har du ingen grunn til. Fordi det er brudeparets dag, og det er mest realt og passende å ikke foreta seg noenting som kan trekke oppmerksomheten mot deg fremfor mot dem.

Hvis du har alle de diagnoesene som du nevner så er du syk. Da må du prøve å finne den beste gjennomførbare løsningen, ikke prøve på noe som ikke lar seg gjennomføre. Du går i vielsen og "gjør din plikt", og så trekker du deg eventuelt stille tilbake og unngår både å lage en scene og å få sammenbrudd. Dette ivaretar både brudens og dine interesser. Igjen: Det er din venninnes store dag, og ingenting bør henlede gjenstenes oppmerksomhet bort fra brudeparet på denne dagen!

Er faktisk helt uenig med deg, for jeg ville hatt min venninne der så lenge hun klarte det. Om det er etter kirken, middagen eller senere på kvelden, får være opp til den som sliter med angsten.

Selv om man er brud, så er en ikke totalt blottet for empati.

Så til trådstarter:

Jeg ville vært med så lenge du orket, for venninnen din syns sikkert det er kjempe stort av deg å prøve så lenge du kan.

[Gjest Moonshadow]

Jeg ringte henne og fortalte at jeg skulle komme men at hun ikke måtte tro det var noe galt om jeg pluttselig dro hjem. Forklate angsten og sa jeg var redd det kunne bli litt mye folk for meg.. Hun ser ikke problemet men sa det var fint at jeg sa i fra.. Så jeg drar dit og om det blir ille så drar jeg hjem igjen.

Jeg hadde uansett aldri laget noe oppstyr eller noe sånt. Detvar ikke det som var problemet.. Om angsten kom for fult og jeg ikke drar, ville jeg blitt sittende stille og føle meg helt forferdelig.. Hadde ikke laget noe styr..

[Gjest Bellatrix]

Bra at du ringte å forklarte. Kan hende hun vil skjønne mer etterhvert.

[Gjest Melk]

Jeg ringte henne og fortalte at jeg skulle komme men at hun ikke måtte tro det var noe galt om jeg pluttselig dro hjem. .

Synes dette var en lur måte å gjøre det på.

Er det noen mulighet for deg å dra i kirken først, dra hjem og hvile litt og evt dra i selskapet etterpå? Hender jo det er noen timer i mellom.

[Gjest Moonshadow]

Det vet jeg ikke. Men tror kanskje jeg da hadde hatt vanskelig for å dra igjen.

[Gjest seroxata]

synes du gjorde det på en bra måte jeg! du må jo ta hensyn til deg selv, det er viktig! og det at du går i kirka, og gjør ditt beste, det burde være nok