Dine virkelige store tabber som foreldre/foresatt

[AnonymBruker]

Som foreldre har vi kanskje opplevd å ha gjort en stor tabbe eller to, og tatt noen uoverveide eller uansvarlige dumme avgjørelser eller handlinger overfor barna vi elsker, som vi angrer på, men som absolutt ikke skulle skjedd. Og der man virkelig får vondt i mamma eller pappa hjertet av å tenke på i ettertid  ❤️ Min historie er flere år tilbake, men gnager meg fortsatt. 

Jeg får helt vondt i mamma hjertet av å tenke på at fire åringen fikk leke ute alene med bror på 6 år, (landlig med skog og stor hage, mye gjerde rundt, men trafikkert vei nedenfor) Og ble BORTE for oss i ca 15 min- 20 min 💔 ( Jeg malte kjøkkenet med vinduer på vidt gap, men glemte tid og sted litt) 

Kjørte ti åringen ALENE til et Halloween og museum arrangement med ute aktivitet med bla hengebru, i høstmørket en time, men der de fleste klassekamerater/foreldre var med. Fulgte dog barnet inn, hilste litt på andre barn og voksne, men reiste. (måtte dele meg i to.)  Angrer, helt feil.. 

Eldste barnet på 10, sovnet i bilen. Våknet til litt og der vi forklarte at vi måtte en rask tur innom kjøpesenteret for å handle mat, og barnet bare kunne bli igjen i bilen, slappe av/sove. (trygg by..) Barnet kommer forvirret og gråtende inn på senteret, leter etter mammaen og pappaen sin (hadde ikke fått med seg beskjeden, som vi trodde) 💔

Elsker barna, er pedagogisk, rettferdig og gir mye kjærlighet, og bruker til vanlig enormt mye tid og aktivitet med de, mer enn de fleste, selv om det tilsynelatende ikke virker slik.. Hva er din historie? 

Anonymkode: 99b12...5c1

[AnonymBruker]

Hm det verste jeg kommer på nå er at jeg bannet til han når han for ente gang hadde glemt klærne sine som han trengte hos en kompis, altså virkelig bannet. Når jeg skulle unnskylde meg så hadde han ikke får det med seg engang 😅 har en litt distre tenåringer. 

Gjorde det samme igjen når han skulle finne fram våtservietter når minsten satt på do og fikk bæsj på henda, tenåringen var fryktelig treg slik at det endte med at minsten stappet bæsjefingeren oppi nesa.. Unnskyldte meg etter det også. 

Har helt sikkert gjort en eller annen ting som ikke skulle vært gjort ellers også, men ingenting jeg klarer å komme på. 

I min ungdom var jeg ganske deprimert og til tider suicidal, er livredd for at min nå tenåring skal ha det vondt på den måten, derfor synes jeg det er skikkelig ille hvis jeg får han til å føle seg mindre verdt og ønsker at han skal føle seg verdsatt og sett.. 

Anonymkode: 39aae...62f

[AnonymBruker]

Hva ble konsekvensene av halloween-feiringen? Hvordan gikk det for barnet? 

Jeg har ingen sånne historier med første (som er ni nå), så antagelig er jeg "flink" til å tenke gjort er gjort osv, for det har garantert skjedd ting som kunne gitt meg vondt i magen av å tenke på. Det er mye jeg angrer på selvfølgelig, men ikke noe jeg dveler ved. 

Men jeg har en nesten nyfødt nå, som jeg ikke skjønte at ikke fikk i seg mat fordi hun ikke orket å die. De sa det så bra ut på barsel (målte også gulsott som så bra ut da) og jeg husket ikke hvor slapp det er normalt at en baby er. Så først da hun egentlig sluttet å spise helt, skjønte jeg at noe var galt og kontaktet helsestasjon. Da fikk vi hjelp raskt og etter bare et døgn med flaskemating hvor hun ikke må jobbe for å få i seg maten, ble hun mye kvikkere. Tror nok dette er en sånn historie som kommer til å gjøre vondt for alltid. 

Anonymkode: d128d...677

[AnonymBruker]

Dette er virkelig ingenting i forhold til foreldre som ikke har omsorgsevner og driver med omsorgssvikt. 

Anonymkode: b30ff...667

[AnonymBruker]

Jeg kjeftet på dattera mi da hun var ett år.. Noen hadde sagt det var ok, og sliten og alene som jeg var, gjorde jeg det den ene gangen, jeg skrek. Det var ikke greit 😢

Anonymkode: 7e416...b95

[AnonymBruker]

Jeg sa "fy fader" en gang da jeg ble sur. Burde selvsagt unngått å bli sur. Angrer på det. Vanligvis er jeg glad og fornøyd og klarer å se forbi ting som kan irritere.

Anonymkode: ae096...8d6

[AnonymBruker]

Gutten med autisme lekte "brannmann" i en slik stang på lekeplassen, jeg sto og skulle ta han i mot, men han glapp for meg, og falt ned. Gråt endel, men kom seg fort, men gråt endel på kvelden. Han var vel rundt 4-5 år, men hadde ikke språk enda. 

Ringte legevakt, fikk beskjed om å gi paracet, dro til fastlegen dagen etterpå, og vi ble enige om at det var sikkert ingenting, da han bare noen mnd tidligere ikke hadde gått på foten på 2 mnd, og det var ørten røngten undersøkelser, men ingenting var galt. Så vi ble enige om å sende i barnehagen, så gjorde det. Turdag også, faktisk. Skaden skjedde mandag, tirsdag fastlege. Onsdag barnehage, og avlasterne (vennepar) skulle ha han den ettermiddagen. 

Da var foten blå gitt. Dro til legevakt, møtte faktisk fastlegen der, og vi begge var litt sånn "oj...". Det ble røngten, tre brudd i beinet nede på fotbladet, gips i 3 uker.  :facepalm:  

Etter det har jeg pushet på røngten og sjekk hos lege hvis jeg er usikker gitt.  

Anonymkode: 3a53c...0a0

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva ble konsekvensene av halloween-feiringen? Hvordan gikk det for barnet? 

Jeg har ingen sånne historier med første (som er ni nå), så antagelig er jeg "flink" til å tenke gjort er gjort osv, for det har garantert skjedd ting som kunne gitt meg vondt i magen av å tenke på. Det er mye jeg angrer på selvfølgelig, men ikke noe jeg dveler ved. 

Men jeg har en nesten nyfødt nå, som jeg ikke skjønte at ikke fikk i seg mat fordi hun ikke orket å die. De sa det så bra ut på barsel (målte også gulsott som så bra ut da) og jeg husket ikke hvor slapp det er normalt at en baby er. Så først da hun egentlig sluttet å spise helt, skjønte jeg at noe var galt og kontaktet helsestasjon. Da fikk vi hjelp raskt og etter bare et døgn med flaskemating hvor hun ikke må jobbe for å få i seg maten, ble hun mye kvikkere. Tror nok dette er en sånn historie som kommer til å gjøre vondt for alltid. 

Anonymkode: d128d...677

Joda, det gikk nokså greit, hygget seg med vennene sine, hadde mobil med seg og kunne ringe meg.. Men hadde falt og slått seg litt. Og telefonen hadde beklageligvis blitt strøm tom. Jeg visste på forhånd at alle på en måte var samlet og hen var med vennene sine. 

Anonymkode: 99b12...5c1

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gutten med autisme lekte "brannmann" i en slik stang på lekeplassen, jeg sto og skulle ta han i mot, men han glapp for meg, og falt ned. Gråt endel, men kom seg fort, men gråt endel på kvelden. Han var vel rundt 4-5 år, men hadde ikke språk enda. 

Ringte legevakt, fikk beskjed om å gi paracet, dro til fastlegen dagen etterpå, og vi ble enige om at det var sikkert ingenting, da han bare noen mnd tidligere ikke hadde gått på foten på 2 mnd, og det var ørten røngten undersøkelser, men ingenting var galt. Så vi ble enige om å sende i barnehagen, så gjorde det. Turdag også, faktisk. Skaden skjedde mandag, tirsdag fastlege. Onsdag barnehage, og avlasterne (vennepar) skulle ha han den ettermiddagen. 

Da var foten blå gitt. Dro til legevakt, møtte faktisk fastlegen der, og vi begge var litt sånn "oj...". Det ble røngten, tre brudd i beinet nede på fotbladet, gips i 3 uker.  :facepalm:  

Etter det har jeg pushet på røngten og sjekk hos lege hvis jeg er usikker gitt.  

Anonymkode: 3a53c...0a0

På en måte ikke deres feil dette da..

Anonymkode: 99b12...5c1

[AnonymBruker]

Barnet er bare 16 mnd, så jeg har en livstid på å feile. Men jeg syns det var ganske ille den gangen vi hadde vært på babytreff og baby hadde sovnet i bilstolen midtveis. Så skulle vi hjem, jeg festet babystolen i isofixen og kjørte avgårde. Når jeg skulle ta ut baby av stolen så jeg at jeg hadde glemt å ta på selene. Jeg ble helt kald innvendig av redsel for hva som kunne ha skjedd. 

Men det at det skjedde èn gang til, var verre. 

Anonymkode: e255d...20e

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

På en måte ikke deres feil dette da..

Anonymkode: 99b12...5c1

Jeg skulle pushet med på legevakt og fastlege. 
Men jeg var enda "fersk" som mamma til barn med spesielle behov da, og følte at vi løp ned dørene til lege og legevakt (hadde også et annet barn som var mye, vannvittig mye syk. 

Anonymkode: 3a53c...0a0

[AnonymBruker]

Sønnen min gikk i 3 år i en barnehage han aldri ble trygg i. Hver dag klamret han seg fast til meg å hylskreik når jeg skulle gå. De ansatte måtte holde han igjen så jeg klarte å gå på jobb Det var helt grusomt å gå fra han sånn hver dag Jeg ønsket å bytte barnehage ettersom jeg ikke synes barnehagen var bra,men da truet far med å ringe BV ettersom han ikke vat enig om at vi skulle. Angrer så vanvittig på at jeg ikke byttet likevel,da hadde kanskje gutten min fått det bedre. Har forsatt så utrolig dårlig samvitighet for at jeg ikke byttet likevel når jeg så at han ikke hadde det bra der. Nå er han snart 9 år å trives heldigvis på skolen takket være den fantastiske læreren han har ❤ Endelig er det en som ser gutten min sine posetive sider ,å ikke ser på han som ett problembarn sånn som de gjorde i barnehagen.

Anonymkode: a5edd...d93