AnonymBruker Skrevet 1. april 2020 #1 Skrevet 1. april 2020 Er redd for at om jeg får dette så kommer jeg til å dø, og er også redd for foreldrene mine. De er sunne og friske men de er i 60 årene. Jeg er også frisk, men likevel er jeg redd. Flere som er redde. Er det noe spesielt stor grunn til å bekymre seg? Anonymkode: 79a28...6a7
NewInTown Skrevet 1. april 2020 #3 Skrevet 1. april 2020 Det er VELDIG vanlig å bekymre seg for disse tingene. Også for oss som ikke egentlig er i risikogruppen. Man står ovenfor en stor trussel og det er naturlig at kroppen reagerer slik den gjør. Sånn rent statistisk sett er det veldig liten sjanse for at du dør av dette når du er ung og frisk. Og hvis man skal snakke sånn rent praktisk sett, så hjelper det jo aldri å bekymre seg for noen som potensielt kan skje eller noe som ikke kan skje. Og det å bekymre seg for ting man har ikke kan råde over, fører bare med seg negative tanker, ubehag, fysiske plager og nedsatt livsglede. Så i teorien er det MYE bedre å _ikke_ bekymre seg. Si at man f.eks. hadde vært i risikogruppen, hadde det til og med da vært bedre å leve lykkelig, rolig og ubekymret, du vil ikke leve dine siste dager i ubehag. Sånn fungerer vi mennesker imidlertid ikke. Det er veldig vanskelig å styre angsten og redselen. Da må man først prøve å ta kontroll over egne "katastrofe-tanker", lære seg å roe seg ned, puste, se fremover. Vi er ikke bygd opp sånn at det er kun logiske farer og sannsynlige farer som gjør oss redde. Vi blir redde av helt meningsløse ting også, som f.eks. edderkopper (fins nesten ingen farlige edderkoppraser i Norge, likevel er store deler av befolkningen redd for edderkopper). Så det hjelper ikke å bare fortelle seg selv at det er ingen grunn til å være redd, det hjelper mye mer å bare puste puste puste. 4
emilie123 Skrevet 1. april 2020 #4 Skrevet 1. april 2020 Ja, jeg er redd og jeg er også i risikogruppen. Nå gjør jeg det jeg kan for og ikke bli smittet, dvs jeg holder avstand, vasker ofte hendene og handler så sjelden som mulig. Da kan ikke jeg gjøre mer. 6
AnonymBruker Skrevet 1. april 2020 #5 Skrevet 1. april 2020 Hvis ikke myndighetene hadde hauset opp dette så hadde det vært en helt vanlig influensasesong. I 2017 døde det 1700 av influensa i Norge, og ingen av dem ble førsteside. De kunne like gjerne gjort det samme det året, og folk hadde bitt på like forbanna, forstår dere det? Anonymkode: aad6b...077 9
AnonymBruker Skrevet 1. april 2020 #6 Skrevet 1. april 2020 Jeg var det i begynnelsen, inntil jeg slo meg til ro med at det var helt greit om jeg dødde nå. Dødsangsten er borte, men samtidig så har jeg ikke lyst til å dø akkurat. Jeg tror det er viktig å akseptere at døden kan bli utfallet, og deretter gjøre sitt beste dag for dag. Forsøke å leve til tross for risikoen hengende over hodet. Håper hvertfall at mine voksne barn ikke bekymrer seg altfor mye for om jeg kommer til å dø, og lever livet sitt på best mulig måte. Jeg har tross alt levd i noen år, og ønsker heller at de skal klare seg og være lykkelige om de kommer seg igjennom dette uten altfor mye sorg og skade. Anonymkode: 13373...495 2
AnonymBruker Skrevet 1. april 2020 #7 Skrevet 1. april 2020 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hvis ikke myndighetene hadde hauset opp dette så hadde det vært en helt vanlig influensasesong. I 2017 døde det 1700 av influensa i Norge, og ingen av dem ble førsteside. De kunne like gjerne gjort det samme det året, og folk hadde bitt på like forbanna, forstår dere det? Anonymkode: aad6b...077 Nei vi forstår ikke det. Dette er mer smittsomt enn vanlig influensa, seks ganger så dødelig og mye mer ubehagelig mens man er syk. Mener du virkelig at deres lille ivrige gruppe har sett noe og vet noe som WHO og myndigheter i alle land ikke har sett? Anonymkode: 25091...f78 6
AnonymBruker Skrevet 1. april 2020 #8 Skrevet 1. april 2020 15 minutter siden, AnonymBruker skrev: Er redd for at om jeg får dette så kommer jeg til å dø, og er også redd for foreldrene mine. De er sunne og friske men de er i 60 årene. Jeg er også frisk, men likevel er jeg redd. Flere som er redde. Er det noe spesielt stor grunn til å bekymre seg? Anonymkode: 79a28...6a7 For det første: Du kommer 100% sikkert til å dø. Gjør det beste ut av tiden frem til da. For det andre: Det er liten sjanse for at du vil dø av av dette. Selv om du skulle være over 65 og ha underliggende sykdommer er det overveldende sannsynlig at du vil overleve, Anonymkode: 25091...f78 6
AnonymBruker Skrevet 1. april 2020 #9 Skrevet 1. april 2020 Vi skal alle dø. så ikke bekymre deg for det, men lev heller nå mens du gjør det😊 Anonymkode: 68308...7e5
Vera Skrevet 1. april 2020 #10 Skrevet 1. april 2020 Jeg vil egentlig råde deg til å logge av kvinneguiden..psyken din blir ikke bedre av å være her akkurat nå. Vil råde deg til å snakke med fastlegen din om de vonde tankene dine. Det er veldig viktig at du prøver å ha rutiner i hverdagen din - få nok søvn, spis regelmessig, tren litt hjemme hvis du orker, gjør ting som får deg i godt humør. Kanskje prøve meditering? Det er en fin måte å håndtere angst og vonde tanker på. Ellers vil jeg råde deg til å ikke følge med på nyhetene..lurt å logge av slik at hodet ditt har plass til flere tanker enn katastrofetanker. Samtidig må jeg si at følelsene dine er 100% normale! Vi står i en situasjon vi tidligere ikke har opplevd. Det er klart man reagerer! Kroppen din vet at dette er en unaturlig situasjon, og den reagerer med frykt og «pass-på» modus. Kroppen din er flink, og gjør alt etter boka. Angst er egentlig et veldig nyttig urinstinkt. Angst skjerper sansene våre og gjør oss på vakt for farer. Noen ganger er det feilkoblinger som gjør at man opplever angst når man overhodet ikke er i fare. Angst kan bli trigget av stress, lite søvn, forandringer, og og andre omveltninger i livet. Helt naturlig følelse, som noen ganger kommer når det ikke er grunn til det. Jeg vet at dette er skikkelig tøft og slitsomt. Det tærer sinnsykt på psyken - for alle. Det er litt trøst det også? At vi alle sammen er i samme båt og er like usikre. Og ta deg en prat med fastlegen din.
AnonymBruker Skrevet 1. april 2020 #11 Skrevet 1. april 2020 Er du mest redd for døden i seg selv, eller det som kommer etter døden? Anonymkode: da4bc...d51
AnonymBruker Skrevet 1. april 2020 #12 Skrevet 1. april 2020 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Vi skal alle dø. så ikke bekymre deg for det, men lev heller nå mens du gjør det😊 Anonymkode: 68308...7e5 "Ikke bekymre deg for at det kommer til å skje, for det kommer til å skje uansett". Lol. Anonymkode: 2201f...acc
AnonymBruker Skrevet 1. april 2020 #13 Skrevet 1. april 2020 25 minutter siden, AnonymBruker said: "Ikke bekymre deg for at det kommer til å skje, for det kommer til å skje uansett". Lol. Anonymkode: 2201f...acc Hjelper det å bekymre seg? Anonymkode: 68308...7e5 3
AnonymBruker Skrevet 1. april 2020 #14 Skrevet 1. april 2020 Du kommer ikke til å dø. Antagelig ikke foreldrene dine heller. Prøv bare å tenke du ikke kan gjøre noe annet enn å beskytte deg, så får det gå som det går. Og du kan heller ikke kontrollere foreldrene dine. Jeg var litt redd selv, men har klart å psyke meg opp. Selv om du skulle bli syk, vil du nok klare deg veldig bra. Anonymkode: 9e956...e96
AnonymBruker Skrevet 1. april 2020 #15 Skrevet 1. april 2020 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hjelper det å bekymre seg? Anonymkode: 68308...7e5 Nei, men kan man kontrollere hva man er redd for? Anonymkode: 2201f...acc
AnonymBruker Skrevet 1. april 2020 #16 Skrevet 1. april 2020 3 minutter siden, AnonymBruker said: Nei, men kan man kontrollere hva man er redd for? Anonymkode: 2201f...acc Ja det går an å overkomme/overvinne redsler og frykt Anonymkode: 68308...7e5 3
Gjest Familytree Skrevet 1. april 2020 #17 Skrevet 1. april 2020 (endret) Hvis du og foreldrene dine stoler på de WHO-anbefalte forebyggingstiltakene, kan jeg forsikre deg om at de ikke har noe å bekymre seg for. Du kan ikke kontrollere deg selv for at du ikke er redd, men du kan kontrollere atferden din, du kan respektere sosial isolasjon og hygienetiltak. Individuelt ansvar er hovedfaktoren for å overleve samfunnet. Endret 2. april 2020 av Familytree
AnonymBruker Skrevet 1. april 2020 #18 Skrevet 1. april 2020 11 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ja det går an å overkomme/overvinne redsler og frykt Anonymkode: 68308...7e5 Ouf. Ja, selvfølgelig. Men å si "slutt å være det" til noen med redsel, angst o.l. er like hjelpsomt som å si "slutt å være det" til noen som er fysisk problemer. Det eneste man oppnår er å vise lite empati. Anonymkode: 2201f...acc 2
Gjest Familytree Skrevet 2. april 2020 #19 Skrevet 2. april 2020 58 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ouf. Ja, selvfølgelig. Men å si "slutt å være det" til noen med redsel, angst o.l. er like hjelpsomt som å si "slutt å være det" til noen som er fysisk problemer. Det eneste man oppnår er å vise lite empati. Anonymkode: 2201f...acc Helt enig med deg! Også vi lever omgitt av informasjon som ikke hjelper oss å være rolige , og sosiale nettverk bombarderer alle mennesker med dårlige nyheter.
AnonymBruker Skrevet 2. april 2020 #20 Skrevet 2. april 2020 Det rare er at jeg har hatt perioder tidligere hvor jeg har vært mer redd for å dø enn nå, føler meg litt nummen i hodet på en måte. Jeg er i grunnen overrasket over meg selv at jeg ikke et mer redd enn jeg er nå. Jeg fikk helt panikk når jeg tenkte på at jeg skulle dø da jeg var yngre. Merkelige greier... Anonymkode: b3cef...faf 1
Anbefalte innlegg