Story of my venninneløse liv

[Gjest brukeranvn]

Jeg er en jente i begynnelsen av 20-årene som gjennom oppveksten alltid har hatt jentevenner, og en bestevennine siden barneskolen. Men da jeg begynte på videregående var det forholdsvis få jenter i klassen, og jeg og bestevenninnen min holdt alltid sammen. Jentene fra barneskolen og ungdomsskolen mistet jeg fort kontakten med. Vi ble aldri nært knyttet til andre jenter, jeg vet ikke helt hvorfor. Vi var kanskje for avhengig av hverandre. Da vi fikk kjærester når vi var 17 år, ble vi ganske oppslukt av dette. Etter at vi gikk ut videregående har vi gradvis mistet mer og mer kontakten. Vi har fortsatt kjærester og kontakten er ganske sporadisk, en sms her og der. Jeg har prøvd å ta initiativ til noe, men får liten respons. Jeg orker ikke prøve mer tror jeg. Hun får bare holde på med sitt. Vi har vel egentlig vokst fra hverandre også, jeg føler ikke at jeg VIL være sammen med henne. Det er vel bare fordi jeg ikke har noen andre som jeg kjenner så godt. Jeg har i tillegg flyttet fra hjembyen, så det er når jeg er hjemme at jeg merker at jeg ikke "har" henne lenger.

Jeg innser at jeg har vært for knyttet til denne bestevenninnen min. Vi har alltid vært et tospann, og det har alle visst. Det har vært litt som om andre nærmet seg så ble de aldri like nære som vi to har vært. Jeg på en måte angrer på at det har vært sånn, for jeg får svi for det nå.

Nå sitter jeg her og vet knapt hvordan jeg knytter meg til andre jenter. Jeg kan nevne at jeg har mange guttevenner, og jeg har ingen problemer med å være sammen med gutter. Da jeg har kjæreste blir det ikke like naturlig å ta kontakt med gutter for å være sammen med dem, og da blir jeg litt alene. Det føles ut som om jenter skremmer meg. Jeg føler meg på en måte underlegen, dummere, styggere, teitere enn alle andre jenter. Jeg har så lyst på mange venninner, men jeg føler meg helt idiot siden jeg har det sånn.

Jeg har blitt kjent med noen jenter som jeg har studert med, men har bare blitt godt kjent med 1 av dem. Det er nok fordi vi har pratet mest over internett. Jeg er jo helt sosialt inkompetent med jenter.

Jeg er en pen, glad, normal, oppegående jente som holder på med en høy utdannelse. Jeg er så irritert på meg selv fordi jeg tenker sånn. Jeg tror at alle jenter ser stygt på meg, og at de ser på meg at jeg ikke har noen venninner. De må tro jeg er helt dust siden jeg bare er sammen med gutter hele tiden

Hva i alle dager skal jeg gjøre

[Gjest Hel]

Det føles ut som om jenter skremmer meg. Jeg føler meg på en måte underlegen, dummere, styggere, teitere enn alle andre jenter. Jeg har så lyst på mange venninner, men jeg føler meg helt idiot siden jeg har det sånn.

Kjenner meg godt igjen her.

Jeg har det på samme måte som deg. Endte opp i situasjonen på en annen måte men vet hvordan du har det. Har derfor dessverre ikke så mange gode råd for jeg sliter med å finne meg venninner jeg og.

Vit ihvertfall at du ikke er alene. :trøste:

Hvor bor du da?

[Gjest venneløs]

Som om jeg skulle skrevet det selv. Jeg bor enda i plassen som jeg alltid har bodd i, så det skulle jo tilsi at jeg kjenner flere. Jeg har en ordentlig venninne. Men hun bor 7-8 timers kjøring fra meg. Resten er bare sånn "hei og hadet" venner som alt blir så falskt med.

Jeg har innsett at jeg nok ikke kommer til å få flere venner.. :cry:

[Gjest trådstartern]

Huff, det skal ikke være lett altså! Kan ikke vi som skriver her bli kjent da? Det er bare å ta kontakt! Her er email adressen min

Emailadresser kan ikke legges i innlegg og er derfor endret. Marianne moderator

[Gjest Eks-student]

Tydeligvis flere enn meg som har litt vanskelig for å komme i kontakt med andre jenter... Situasjonen min er at jeg har funnet meg kjæreste i studiebyen min, men vi er nå ferdig med å studere begge to. Alle jeg kjente har flyttet, så nå sitter jeg her, uten noen venninner. :cry: . Jeg har fortsatt gode venninner hjemmefra, men de ser jeg jo så sjelden, blir ikke noe oftere heller nå som jeg blir her, langt unna. Håpet mitt er å bli kjent med noen når jeg får meg jobb, men det aner meg at det kan bli vanskelig.

[Gjest trådstarterx1]

Hm, dumt jeg ikke kunne legge ut email adressen. Blir litt vanskelig å få kontakt med dere andrea da.

[Gjest Hel]

Hm' date=' dumt jeg ikke kunne legge ut email adressen. Blir litt vanskelig å få kontakt med dere andrea da.[/quote']

Uff, jeg som hadde tenkt til å maile deg.

Du kan ikke registrere deg og sende på pm da?

[Gjest Purple]

Kjenner meg litt igjen her ja... Relativt ny i byen, og har funnet ut at det tar tid å bli kjent med folk. Har noen bekjente som jeg treffer innimellom på litt mer "organiserte" ting, men ingen gode venninner. De gamle venninnene mine bor rundt omkring andre steder i verden, så jeg savner virkelig noen gode venninner i nærheten.

Hvis noen har lyst til å sende meg en pm, så hadde det vært koselig det.

[Gjest Eks-student]

Skulle gjerne ha blitt bedre kjent med deg jeg, men jeg bor langt unna så da mister det vel litt av poenget...

Er det noen av dere andre "venneløse" som har prøvd TREFF(til høyre på siden)? Jeg hadde tenkt til å registrere meg der etterhvert for å se om jeg kunne møte en venninne eller fler.

[Gjest Hel]

Er det noen av dere andre "venneløse" som har prøvd TREFF(til høyre på siden)? Jeg hadde tenkt til å registrere meg der etterhvert for å se om jeg kunne møte en venninne eller fler.

Er registrert der men er veeeldig lite aktivitet der. Jeg anbefaler finnenvenn.no

Jeg bor 2 timer unna Oslo, Purple, men kan snakkes hvis du vil.

[Gjest gjest1]

Slik har jeg det også i grunn... Har bodd borte så mange år, at når jeg kom tilbake hadde alle flyttet eller vi hadde vokst fra hverandre. Ikke er jeg flink til å ta kontakt heller. (Får meg liksom ikke til å ringe noen etter 10 år og si hei :oops: )

Nå er jeg gift og har barn, men selv om livet er godt hadde det selvfølgelig vært litt gøyere med flere venninner :-)

Tror i grunn mange har det slik etter vi ble "voksne" verden er blitt så liten at alle reiser bort, da er det vanskelig å finne tilbake til alle vennen du hadde når du vokste opp og noen har du kanksje bare vokst fra. Man endrer seg med årene og det blir vanskeligere å få nye venner, spesielt jenter. For vi er litt vankelige å nå inn til. :-)

Slik føler i alle fall jeg det.

[Gjest sistaluc]

Jeg skjønner godt hva du/dere snakker om.

Har hatt det akkurat sånn jeg også.

Gutter virket liksom alltid mye mer imøtekommende, mindre dømmende osv. Dessuten er de lettere å sjarmere

Jeg tror det har noe med å gjøre at man lett ser på andre jenter som rivaler, på en eller annen måte - sikkert ofte ubevisst. Man må konkurrere med dem, være bedre, bli respektert, sett litt opp til til og med?

Jeg har endret syn på dette nå --- vet ikke helt hva som gjorde det - muligens det at jeg har droppet guttevennene min pga store smuler sjalusi i forholdet til samboeren min - men nå ser jeg på jenter som "kolleger", vi står på samme side, skjønner hverandre mye lettere enn gutter gjør osv osv.

Ellers kan en annen grunn til venneløse tider være at man blir mer og mer kresen på de vennene man velger seg? I tillegg blir det vanskeligere å møte nye mennesker idet man slutter på skole, og ikke havner i store, fremmede menneskeflokker hvert år.

Jeg har, som dere sikkert skjønner -ehe- tenkt maange tanker rundt dette temaet.

Men jeg kjenner min begrensning (håper jeg) og avslutter her.

[Gjest trådstarterx2]

Siste innlegger har nok mye rett i det hun sier ja. Jeg merker også at jeg er veldig kresen på mennesker. Jeg kommer greit overens med de fleste, men det er de færreste jeg vil ha nært innpå livet. Det er ikke alle som matcher personligheten min på den måten jeg ønsker. Det blir jo som når man velger partner, man er jo kresen. Man vil ha det beste og noe som passer deg Jeg vet ikke hvor jeg skal lete etter jenter som matcher meg. Hvordan sjekker man opp jenter?

[MiniMjau]

Trådstarter og dere andre! Jeg kjenner meg så utrolig godt igjen! Jeg er en helt normal oppegående sosial jente med ordentlig jobb... (hehe..hvorfor må jeg skrive dette? er det fordi folk tror at venninneløse er freaks?? )

Har lite/ingen kontakt med venninner fra før studietiden, det blir litt sånn hei og hå og hadet i i juleferier/sommerferie når jeg er hjemme på stedet jeg vokste opp. Har 2 gode venninner fra studietiden og 2-3 litt mer perifere venner(som har barn, samboere, bor lengre unna...). For øyeblikket så er disse 2 gode venninnene mine utenlands pga jobb og blir borte en god stund.

Skulle gjerne hatt flere venninner, men det er jo så vanskelig å bli kjent med nye synes jeg.

Kanskje jeg også er sosialt inkompetent? OOææææ!

:o

Det er få jenter jeg føler jeg "matcher" med ihvertfall.

[Minerva Grey]

Jeg har det samme problemet, i stor grad.

Var 'outsider' i oppveksten, og hadde ingen nære venninner. Var først da jeg nærmet meg 20 og flyttet til Oslo at jeg fant venner - guttevenner.

Har gutte-interesser og -hobbyer, og syntes det var deilig å slippe evige klager over klesstil og sminke - eller mangel av sådan.

Fant noen venninner her i Oslo, et par-tre stykker.

Dessverre har de to som var nærmest min situasjon - samboer, samme aldersgruppe, samme type bekymringer om forhold, økonomi, karriere osv. forsvunnet helt ut på sidelinjen - deres livssituasjoner har endret seg ganske kraftig, begge to flyttet fra samboer, en har begynt å studere, funnet ung type, en annen er deprimert og usosial og aldri å treffe.

Så nå har jeg kun en venninne, som har barn og et ganske travelt liv selv.

Og søsteren min, da - hun flyttet til Oslo for et halvt år siden, var forlover i bryllupet vårt, og gjør sitt beste for å holde meg 'sane'.

Og så kjenner hun ikke så mange her i byen hun heller, da.

Så vi kan være litt sånn 'Viggo Venneløs' sammen.

Merker at jeg ikke orker å ta opp kontakten med gamle bekjente og kamerater - jeg er kresen og sær, og selv om jeg elsker å bli kjent med folk, så har jeg vanskelig for å holde på venner. Jeg går liksom 'lei', det blir for kjedelig, og så er det alltid noe 'galt' med dem. Vanligvis at vi ikke har noe felles - jeg har litt 'sære' interesser, som sagt.

Heldigvis har jeg og mannen en del venner som er 'våre' venner, og jeg kommer godt overens med venneflokken 'hans'. Jeg sosialiserer når jeg orker, så får vi se hva fremtiden bringer.

Har fremdeles et lite håp om at flere av vennene våre skal komme trekkende med lovende kjærester, jeg da.

[Gjest trådst.]

Minimjau: Hehe, ja vi MÅ fortelle at vi er helt normale osv, for det er jo tilsynelatende noe galt med oss? Jeg ser det er mange som bor i Oslo, kanskje jeg bør flytte dit ettersom mange potensielle venner holder til der :D

[Holly Hobbie]

Jeg kjenner meg litt igjen i det folk skriver her. Vet ikke om jeg er normal eller ikke men det kan jo tyde paa at det er ganske normalt aa ikke ha en haug med venninner!

Jeg har bodd i utlandet siden jeg begynte paa utdannelsen min, og her i Skottland kjenner jeg folk kun gjennom mannen min, som er veldig sosial og kommer lett i kontakt med folk. Jeg er ikke folkesky, men har ikke det samme behovet for aa dra paa fester og moete folk hele tiden. Synes det blir saa mye overfladisk prat.

Men jeg har fire gode venninner, som alle bor langt unna meg, og har funnet ut at jeg egentlig har nok venner! Jeg faar utlop for aa vaere sosial paa jobben og med mannen min, i tillegg til diverse middager og selskaper som mannen min drar meg med paa. Har faktisk ikke tid til aa ha jentevenner som jeg kan dra paa shopping, cafe eller se filmer med, da jeg har en jobb som tar mye tid og energi.

Poenget mitt er vel det at jo, jeg pleide aa savne flere venner, men naa er jeg litt glad for at jeg kune har noen faa, naere venninner, da jeg faar pleid disse vennskapene lite nok som det er!

Men det kommer kanskje en dag da jeg savner aa ha venninner i naerheten. Haaper jeg klarer aa skaffe dem da...

[CeeCee]

Kankje du bare trenger litt sosial trening?

Hva gjør du selv for å få flere venninner da? Har du en hobby der du kan melde deg på et kurs, eller inn i en forening? Begynne å trene kanskje? Har ikke kompisene til typen din damer du kan bli kjent med? Har du jobb? Da kan du jo foreslå en jentekveld for å bli bedre kjent? Invitere dem hjem på ost og vin (spleiselag). De kommer ikke og banker på døren din vet du

Lykke til!