Hva er problemet til de som har mistet barn til barnevern og lager krig ut av det når de ikke har alt på stell??

[AnonymBruker]

Altså broren min (eksnarkoman) har en sønn på 5 år. Han har truet de og til slutt mistet foreldreretten(jippi). Han har ikke et eget hjem. 40 åringen bor hos mor og stefar. Har ikke en barneseng eller en eneste leke til at drømmen hans skal bli oppfylt. Ikke en gang bilstol som passer barnets alder, så før han fikk forbud mot å være med barnet måtte barnet fraktes frem og tilbake av et annet familiemedlem som hadde slik bilstol (meg) 🤦🏼‍♀️ 

 

Ei annen jeg vet om har 50% foreldrerett minus nettene, da sover barnet hos faren. Hun venter på å kunne utvide det til nettene også. Hun har skaffet seg 3 små hoppende hunder uten oppdragelse, og har et gamingrom i den trange leiligheten, nymala tak, vegger og gulv kullsort. Langt i fra klart til å få 3 åringen sin hjem for å si det sånn 😩 hun går også tom for penger få dager etter hun får trygd. Hun spørr alltid om å låne, men når hun snapper "Endelig kom trygda, fikk fylt skapet med superchips". Hva, skal man forsørge ungene med da, resten av jævla måneden? 

Begge her har hatt flere rettsaker.. 

Har også flere eksempler men det blir for mye å skrive... Noen her som har en sånn historie? 

Barnevernet er her for BARNA! og holder barna med foreldrene så langt det lar seg gjøre, med mindre det er omsorgssvikt. De går ikke inn i en perfekt familie å tar barna BARE fordi de vil ødelegge for mor eller far. Det er alltid noe mer bak, og de skjønner det ikke selv engang. 

Anonymkode: 49508...3a5

[AnonymBruker]

Disse du beskriver er veldig få tilfeller. Dessuten er det dessverre slik at foreldrene som mister barna sine ikke får noen oppfølging eller hjelp.

 

Anonymkode: 5fb1c...2b6

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Disse du beskriver er veldig få tilfeller. Dessuten er det dessverre slik at foreldrene som mister barna sine ikke får noen oppfølging eller hjelp.

 

Anonymkode: 5fb1c...2b6

Jeg har aldri møtt foreldre som innrømmer sin skyld når barnevernet har fratatt barna🙊

Anonymkode: 49508...3a5

[AnonymBruker]

Jeg vil tro det er manglende selvinnsikt. En del (flesteparten?) foreldre som mister omsorgen for barna sine forstår ikke at barna ikke har det bra hos dem. De tror oppriktig at barnevernet har «stjålet» barna deres enten for å ødelegge for dem, fordi de var for «fine» eller fordi «staten tjener masse penger på å stjele barna deres» 

Anonymkode: 598f5...97f

[AnonymBruker]

Dette er tekstbok-tilfeller. Klassisk ressurssvake foreldre uten noe som helst selvinnsikt som tror barna er noe de eier og har rett på å ha uansett hvor udugelige de er som foreldre. En titt på disse "vi hater barnefjernet" sidene så ser du minst 20-30 slike foreldre i løpet av kort tid. Kommentarfelt på diverse konkurranser og andre poster på facebook har ofte disse foreldrene som deltakere også. Henger ut barn og øvrig familie/venner med diagnoser, problemer og psykisk sykdom. Noen mennesker burde bare vært skjermet fra å uttale seg i det offentlige rom. Jeg tror ikke slike mennesker evner å se hva et barn har behov for. De ser kun på det som noe som rammer dem urettferdig og urett hvis de blir fratatt et barn. Det skal mye til, veldig mye. 

Anonymkode: e0cd1...9ca

[AnonymBruker]

Er ikke helt sikker på om jeg fanger opp poenget her.

Skal det ikke være lov å kritisere BV? Skal det bare være lov for de ressurssterke?

Jeg anser meg for å være rimelig oppegående og ressurssterk. Mitt møte med BV kan jeg takke en hevngjerrig eks for. 

Det ble ingen tiltak for min familie, men jeg skal hilse og si at jeg har en lang liste med forbedringspotensiale for BV. Rettssikkerheten i dette systemet er under enhver kritikk. De gjør mye riktig, men de gjør også mye feil. 

Ikke godt nok!

 

 

 

 

Anonymkode: 52973...392

[AnonymBruker]

Har samme historie som deg over. Vi er ressurssterke folk med ting på stell. Men vårt møte med BV var en sjokkerende opplevelse. Aldri følt meg så rettsløs og overkjørt. Saken ble selvfølgelig henlagt. Men det forekom sinnsyke påstander og synsing fra saksbehandlere som innehar en av samfunnets viktigste jobber. Så jeg har nå en mye bedre forståelse for kritikken som hagler mot den etaten. 
 

Det er rett og slett skremmende mye av det som foregår der! Er man i tillegg ressurssvak, innvandrer e.l. så kan man i mange tilfeller kjempe en umulig kamp. BV har gått fra å være en hjelpeinstans til en kontrollinstans. 
Men man må nok, som oss, ha opplevd det selv for å kunne forstå hvilken hårreisende dårlig jobb mange i den etaten gjør. 

Anonymkode: 09cf4...296

[AnonymBruker]

Det virker som dette er en evig debatt her på KG. Det er mange ressurssterke som blir meldt og har alt på stell. De er misfornøyde og føler seg overkjørt av barnevernet. Kanskje dere burde gå litt i dere selv og reflektere over egne samarbeidsevner? 

Anonymkode: 1b622...256

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det virker som dette er en evig debatt her på KG. Det er mange ressurssterke som blir meldt og har alt på stell. De er misfornøyde og føler seg overkjørt av barnevernet. Kanskje dere burde gå litt i dere selv og reflektere over egne samarbeidsevner? 

Anonymkode: 1b622...256

Kanskje du burde gå litt i deg selv og ikke uttale deg om ting du ikke har opplevd selv? Hadde man ikke vi som foreldre hatt gode samarbeidsevner hadde nok sakene våre raskt fått et annet utfall enn henleggelse. 
 

Man skal ikke bare finne seg i alt fra offentlige etater. Det sitter mennesker i BV som alle andre steder som ikke har noe i en slik jobb å gjøre. Og det er skremmende at all kritikk blir avfeid. En så viktig etat må kunne ta i mot kritikk og utvikle seg til å bli bedre. Lover må følges og arbeidet må kvalitetssikres. 

Anonymkode: 09cf4...296

[AnonymBruker]

Tror nok det bunner i en stor sorg over å miste det kjæreste du har. De eksemplene du kommer med, er hårreisende og nokså sjeldne. De aller fleste som mister omsorgen prøver så godt de kan, også går det ikke likevel. Det kan være mange grunner til det. Sett utenfra kan en familie se ressurssterk ut med høy utdanning, god lønn og alt på stell, men så ser man nærmere, og kanskje strever de med for eksempel tilknytningen. Mange ser nok ikke  hva de ikke får til. 
Det er jo også litt skambelagt å ikke mestre å ha barn (viser at man ikke mestrer livet), så mange føler kanskje et ubevisst behov for å skylde på andre. 

Anonymkode: d9156...ce1

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det virker som dette er en evig debatt her på KG. Det er mange ressurssterke som blir meldt og har alt på stell. De er misfornøyde og føler seg overkjørt av barnevernet. Kanskje dere burde gå litt i dere selv og reflektere over egne samarbeidsevner? 

Anonymkode: 1b622...256

Man skal ikke behøve å "samarbeide" med det offentlige på ganske urimelige prinsipper, det er bankranarprinsipp, det.

Anonymkode: 4f066...adb

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tror nok det bunner i en stor sorg over å miste det kjæreste du har. De eksemplene du kommer med, er hårreisende og nokså sjeldne. De aller fleste som mister omsorgen prøver så godt de kan, også går det ikke likevel. Det kan være mange grunner til det. Sett utenfra kan en familie se ressurssterk ut med høy utdanning, god lønn og alt på stell, men så ser man nærmere, og kanskje strever de med for eksempel tilknytningen. Mange ser nok ikke  hva de ikke får til. 
Det er jo også litt skambelagt å ikke mestre å ha barn (viser at man ikke mestrer livet), så mange føler kanskje et ubevisst behov for å skylde på andre. 

Anonymkode: d9156...ce1

Noen sliter med tilknytning, mens andre klarer ikke å gi barna god og riktig ernæring.

Anonymkode: 1b622...256

[AnonymBruker]

Når BV sier at far skal ha barnet annenhver helg alene selv om han har fått bekymringsmeldinger fra flere,så må det være lov å forbanna over avgjørelsene de tar. Til barnets beste er det hvertfall ikke! Er en grunn til at jeg var med på alle samvær for å trygge barnet. Far er veldig utolmodig og blir fort altfor sint,noe barnet våres også fortalte til BV. De få gangene jeg ikke fikk vært med på samvær så hylskreik småen i søvne om natten å skreik etter mamma,altså etter endt samvær. Så fort han hørte min stemme så roet han seg igjen. Småen har også sagt til meg hvertfall at han ikke ønsker å være alene hos far fordi han blir redd når faren er så sint. Dette har jeg fortalt BV,likevel skal far få ha barnet alene. Gode menneskekjennere er de hvertfall ikke!

Anonymkode: a1b6d...834

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noen sliter med tilknytning, mens andre klarer ikke å gi barna god og riktig ernæring.

Anonymkode: 1b622...256

Ja, tilknytning var bare et eksempel.

Anonymkode: d9156...ce1

[MFO]

Der hvor saker blir opprettet på bakgrunn av falsk informasjon så blir jo også sakene henlagt. At de blir undersøkt nøye er jo nettopp pga barnets beste, uavhengig av om foreldre føler seg krenket. I mine øyne funker jo da systemet? I min jobb møter jeg en del mennesker som er eller har vært i kontakt med barnevernet. Felles for de alle er at de er forbannet og kan ikke forstå hvorfor, og støtteapparatet rundt tenker at innblanding fra barnevernet er eneste fornuftige løsning. 

[AnonymBruker]

Har hatt et par runder med barnevernet pga en ex med diverse problem. Jeg har ikke hatt noe tull med dem eller opplevd noe negativt, og dette i en by hvor, ifølge barnevernshaterne, et av de verste barneverna er. Tror mye har å si hvordan man møter saksbehandlerne. Har du alt på stell, så har du alt på stell. Sakene har blitt henlagt.

Anonymkode: 1baa9...055

[AnonymBruker]

Mangler innsikt, ser ikke selv hva de gjør feil. Men heldigvis så gjør barnevernet det.

Anonymkode: 1f668...4b7

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har samme historie som deg over. Vi er ressurssterke folk med ting på stell. Men vårt møte med BV var en sjokkerende opplevelse. Aldri følt meg så rettsløs og overkjørt. Saken ble selvfølgelig henlagt. Men det forekom sinnsyke påstander og synsing fra saksbehandlere som innehar en av samfunnets viktigste jobber. Så jeg har nå en mye bedre forståelse for kritikken som hagler mot den etaten. 
 

Det er rett og slett skremmende mye av det som foregår der! Er man i tillegg ressurssvak, innvandrer e.l. så kan man i mange tilfeller kjempe en umulig kamp. BV har gått fra å være en hjelpeinstans til en kontrollinstans. 
Men man må nok, som oss, ha opplevd det selv for å kunne forstå hvilken hårreisende dårlig jobb mange i den etaten gjør. 

Anonymkode: 09cf4...296

Bv skal både kontrolere og hjelpe. Er mandatet deira.

Anonymkode: 4a83d...3f7

[AnonymBruker]

Mange av foreldrene skjønner det ikke selv. De er gjerne oppvokst på samme måte selv, det er normalen for dem. Derfor mener de at BV er jævlig, som kommer og stjeler barn uten grunn. Også er mange av foreldrene relativt enkle mennesker, og klarer å reflektere så mye over hvordan barna faktisk har det. Ting er gjerne ganske svart/hvitt. Dessuten er det smertefullt å innrømme at de faktisk har vært skadelig for barna sine, det blir for vondt å både innrømme og innse, så derfor er det enklere å skylde på BV. Også er mange psykisk syk, og evner ikke å se at deres væremåte er skadelig for barna, dermed mener de også at det er det også BV sin feil.

Anonymkode: fc1e3...519

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når BV sier at far skal ha barnet annenhver helg alene selv om han har fått bekymringsmeldinger fra flere,så må det være lov å forbanna over avgjørelsene de tar. Til barnets beste er det hvertfall ikke! Er en grunn til at jeg var med på alle samvær for å trygge barnet. Far er veldig utolmodig og blir fort altfor sint,noe barnet våres også fortalte til BV. De få gangene jeg ikke fikk vært med på samvær så hylskreik småen i søvne om natten å skreik etter mamma,altså etter endt samvær. Så fort han hørte min stemme så roet han seg igjen. Småen har også sagt til meg hvertfall at han ikke ønsker å være alene hos far fordi han blir redd når faren er så sint. Dette har jeg fortalt BV,likevel skal far få ha barnet alene. Gode menneskekjennere er de hvertfall ikke!

Anonymkode: a1b6d...834

Men BV styrer jo ikke noe med samvær. Er det fælt for barn på samvær hos far er det din forbanna plikt som mor (og bostedsforelder) å gjøre noe med det. Mener du at det skal være tilsyn på samvær med far må du ta det familievernkontoret og videre med advokat.

Anonymkode: fc1e3...519