Foreldre som bare snakker om utdanning

[AnonymBruker]

Hei. 
Jeg har vert alvorlig syk pga angst. Startet når jeg var ca 5-15 det mest alvorlige. Er 26 år nå. 
 

Greia er at jeg har opplevd mye smerte og motgang. Nå når jeg er frisk er jeg bare så takknemlig at det å bare drikke en kopp kaffe, gå tur eller gå på butikken er en drøm. Er så takknemlig hele tiden at jeg ikke bryr meg om penger eller utdanning. Bryr meg heller om å nyte livet, vennskap og kjærlighet. Må nevnes at jeg kan slite litt enda og blir fort utmattet av ingenting. 
 

Jeg har tatt utdanning som kokk. Og elsker det. Jeg vil egentlig ikke noe annet enn å jobbe deltid og trives med det. (Gradert ufør) 

Jeg har tatt påbygg og fikk veldig gode karakterer. Men jeg vil ikke studere mer. Foreldrene mine snakker om utdanning og intelligens hele tiden, noe jeg synes betyr lite etter alt jeg har opplevd. Det er liksom det de snakker om. Og de vil at jeg skal ta mer utdanning. De skjønner ikke hvordan jeg kan leve på 18-19 tusen i mnd. Men jeg synes det er helt greit, og jeg er flink til å spare. Jeg syns ikke mer utdanning er noe, jeg vil bare være takknemlig for at jeg har kommet så langt som jeg har. Egentlig blir jeg litt såret av foreldrene mine 😕 En av foreldrene mine sier også: Jeg vet jeg har høyere iq enn de fleste, og hjernen min funker på en annen måte. Jeg blir trist av slike uttalelser. 
 

Noen råd? 

Anonymkode: f2f19...da6

[AnonymBruker]

Hvis du er fornøyd, er det bare å fortsette som før. Om det blir veldig mye mas fra foreldrene hadde jeg satt dem ned for en saklig alvorsprat rundt bordet om at du er fornøyd og ikke vil høre mer om det. 

Anonymkode: 6dbbe...3b1

[AnonymBruker]

Jeg hadde sagt rett ut at jeg er drittlei av å høre på maset deres og at det er ditt liv, ditt valg! Det viktigste for foreldre bør være at barnet er lykkelig. Og det virker det som du er. 🌻

Måte på altså.. Nå må de se og ta seg sammen. Verste jeg veit er når foreldre skal begynne å bestemme over barnas utdanningsvalg, det er en skikkelig uting! 😠

Anonymkode: e5a2d...c1c

[AnonymBruker]

Og det sier jeg fordi jeg selv har hatt en far som har vært likedan. Jeg måtte sette han på plass for en tid tilbake, og har ikke hørt noe mer om det siden. Så jeg anbefaler å ta det opp så fort du kan på en bestemt måte så de forstår hva du tenker. Lykke til🌸

Anonymkode: e5a2d...c1c

[AnonymBruker]

Utdanning er veldig viktig for å ha en god inntekt. Selvom du klarer deg fint nå, er ikke 18-19 tusen noe man får spart til egenkapital til hus eller bil av, og heller ikke spart til pensjon for. Du må tenke langsiktig. Foreldrene dine ønsker nok bare at du skal skjønne alvoret og inspirere deg, men er man for syk til å få en god utdannelse og jobb så er det jo ikke så mye å få gjort. Det er supert at du har fått deg kokkeutdannelse tross hvor vanskelig du har hatt det Bare pass på så du ikke sitter fast i et mønster med at "jeg har hatt det så vondt så jeg fortjener å ikke slite mer, og mer jobb og utdannelse er slit" fordi du kommer til å få kjempegevinst av en bedre inntekt på 10-15 tusen mer i måneden! 

Anonymkode: cb965...83e

[AnonymBruker]

Foreldre vil gjerne det beste for barna sine, men er ikke alltid så flinke til å se at det finnes flere måter å leve på.  Regn med at de mener det godt, men lev som du selv vil   Jeg var også under utdanningspress da jeg var ung, men de ga seg etterhvert. Vi har snakket om det i ettertid, og de unnskyldte seg med at det var så mye fokus på høyere utdanning i samfunnet generelt, og at de var redd jeg ikke skulle få jobb i det hele tatt/ eller en jobb jeg ikke kunne leve av. (begge foreldrene mine hadde vokst opp i fattigdom, og det forklarer vel noe av saken).

Anonymkode: ad4e3...624

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Utdanning er veldig viktig for å ha en god inntekt. Selvom du klarer deg fint nå, er ikke 18-19 tusen noe man får spart til egenkapital til hus eller bil av, og heller ikke spart til pensjon for. Du må tenke langsiktig. Foreldrene dine ønsker nok bare at du skal skjønne alvoret og inspirere deg, men er man for syk til å få en god utdannelse og jobb så er det jo ikke så mye å få gjort. Det er supert at du har fått deg kokkeutdannelse tross hvor vanskelig du har hatt det Bare pass på så du ikke sitter fast i et mønster med at "jeg har hatt det så vondt så jeg fortjener å ikke slite mer, og mer jobb og utdannelse er slit" fordi du kommer til å få kjempegevinst av en bedre inntekt på 10-15 tusen mer i måneden! 

Anonymkode: cb965...83e

Hm. Jeg er ikke enig i det. Jeg kan spare 10 K i mnd og mer, klarer fint og få råd til egenkapital. Jeg sulter ikke ihjel, og tror ikke 20 000 mer i mnd hadde gjort meg mer mer lykkelig. Da vil jeg heller jobbe med noe jeg virkelig trives med  

Anonymkode: f2f19...da6

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hm. Jeg er ikke enig i det. Jeg kan spare 10 K i mnd og mer, klarer fint og få råd til egenkapital. Jeg sulter ikke ihjel, og tror ikke 20 000 mer i mnd hadde gjort meg mer mer lykkelig. Da vil jeg heller jobbe med noe jeg virkelig trives med  

Anonymkode: f2f19...da6

Jeg lurer på bare om du troller siden det er 1.april idag, og ikke minst med tanke på "tallene" du presenterer. Du har 18.500 å leve av og hevder at du lett sparer minst 10.000 per måned. Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte. Det må være mest tullete kommentar jeg har lest så langt i år. 

18.500 kr per måned der man sparer minst 10.000 i måneden funker om man bor i en bygd på: 1) maks 1.000 innbyggere. 2) Bor gratis hos disse foreldrene som "ellers maser om mer utdanning".

Og foreldrene dine har rett i å presse deg til å bli noe mer, men det er helt greit at du ikke vil være noe mer, og er fornøyd som du er, så får vi se om du mener det samme om 20 år når diverse medisinske utgifter kommer snikende i tillegg til lavere energinivå, samtidig som man sikkert avkorter uføre enda mer med tanke på grunnbeløpet om 20 år. 

Anonymkode: ad4fe...0c3

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lurer på bare om du troller siden det er 1.april idag, og ikke minst med tanke på "tallene" du presenterer. Du har 18.500 å leve av og hevder at du lett sparer minst 10.000 per måned. Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte. Det må være mest tullete kommentar jeg har lest så langt i år. 

18.500 kr per måned der man sparer minst 10.000 i måneden funker om man bor i en bygd på: 1) maks 1.000 innbyggere. 2) Bor gratis hos disse foreldrene som "ellers maser om mer utdanning".

Og foreldrene dine har rett i å presse deg til å bli noe mer, men det er helt greit at du ikke vil være noe mer, og er fornøyd som du er, så får vi se om du mener det samme om 20 år når diverse medisinske utgifter kommer snikende i tillegg til lavere energinivå, samtidig som man sikkert avkorter uføre enda mer med tanke på grunnbeløpet om 20 år. 

Anonymkode: ad4fe...0c3

Rett til å presse meg til å «bli noe mer?» Jeg har jo allerede en utdanning jeg elsker. Skjønner ikke hvorfor jeg skal «bli noe mer» når jeg er lykkelig. 

Anonymkode: f2f19...da6

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Foreldre vil gjerne det beste for barna sine, men er ikke alltid så flinke til å se at det finnes flere måter å leve på.  Regn med at de mener det godt, men lev som du selv vil   Jeg var også under utdanningspress da jeg var ung, men de ga seg etterhvert. Vi har snakket om det i ettertid, og de unnskyldte seg med at det var så mye fokus på høyere utdanning i samfunnet generelt, og at de var redd jeg ikke skulle få jobb i det hele tatt/ eller en jobb jeg ikke kunne leve av. (begge foreldrene mine hadde vokst opp i fattigdom, og det forklarer vel noe av saken).

Anonymkode: ad4e3...624

Samme med mine foreldre. Vokst opp i fattigdom. Så det forklarer kanskje litt av grunnen  Men «fattigdom» i dag er ikke det samme som for 60 år siden. 
 

uansett takk for svar folkens.

Anonymkode: f2f19...da6

[lille_fiol]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei. 
Jeg har vert alvorlig syk pga angst. Startet når jeg var ca 5-15 det mest alvorlige. Er 26 år nå. 
 

Greia er at jeg har opplevd mye smerte og motgang. Nå når jeg er frisk er jeg bare så takknemlig at det å bare drikke en kopp kaffe, gå tur eller gå på butikken er en drøm. Er så takknemlig hele tiden at jeg ikke bryr meg om penger eller utdanning. Bryr meg heller om å nyte livet, vennskap og kjærlighet. Må nevnes at jeg kan slite litt enda og blir fort utmattet av ingenting. 
 

Jeg har tatt utdanning som kokk. Og elsker det. Jeg vil egentlig ikke noe annet enn å jobbe deltid og trives med det. (Gradert ufør) 

Jeg har tatt påbygg og fikk veldig gode karakterer. Men jeg vil ikke studere mer. Foreldrene mine snakker om utdanning og intelligens hele tiden, noe jeg synes betyr lite etter alt jeg har opplevd. Det er liksom det de snakker om. Og de vil at jeg skal ta mer utdanning. De skjønner ikke hvordan jeg kan leve på 18-19 tusen i mnd. Men jeg synes det er helt greit, og jeg er flink til å spare. Jeg syns ikke mer utdanning er noe, jeg vil bare være takknemlig for at jeg har kommet så langt som jeg har. Egentlig blir jeg litt såret av foreldrene mine 😕 En av foreldrene mine sier også: Jeg vet jeg har høyere iq enn de fleste, og hjernen min funker på en annen måte. Jeg blir trist av slike uttalelser. 
 

Noen råd? 

Anonymkode: f2f19...da6

Du er bare 26 år, hvis du er lykkelig så synes jeg du skal fortsette sånn du gjør nå. Så kan du heller si at om behovet melder seg så tar du eventuelt noe videreutdanning. Lytt til deg selv og hva du trenger, så får du prøve å stenge ut hva alle andre mener er best for deg.

[AnonymBruker]

Hvorfor har du kastet bort tid på å gå påbygg hvis du vil bli kokk? 

Anonymkode: f9d33...2e3

[AnonymBruker]

Når du sier at du sparer 10 000 kr på en lønn på 18-19 000 kr, betyr det at du bor hjemme hos foreldrene dine? I så fall er det ikke rart at de vil du skal tjene mer og flytte ut. Lett å si at man klarer å seg bra og sparer til egenkapital dersom man snylter av foreldrene sine.

Anonymkode: 2d972...83a

[Knirke]

Hvis det er noe trøst, så skulle jeg ønske at mine foreldre veiledet meg mer da jeg var ung. Isteden fikk jeg virre rundt og gjøre det jeg hadde mest lyst til. Folkehøyskole, enkeltmannsforetak som jeg ikke tjente en krone på, utallige deltidsjobber, dårlig betalt, flere feilslåtte studier og økende gjeld.

Burde heller tatt en høyskoleutdannelse da jeg var 19 og holdt meg til den. Man blir kanskje ikke lykkelig av penger, men man blir sannelig ikke lykkelig av å være fattig heller.