Barnas følelser nå.

[AnonymBruker]

Min sønn på 5 hadde ett lite sammenbrudd i dag. Vi var på en tur, og unnet oss en is etter matpakka. Vi kjøpte 2 forskjellige is og han ville smake av min og sa at jeg skulle få smake på hans. Helt i orden, vi pleier å gjøre det. Så når han sa jeg kunne ta en bit av isen hans så gjorde jeg det, tok en liten bit, men det var nest siste bit før den gode jordbærgreia i midten av kronisen var ferdig, så når han da tok sin neste bit var det ikke mere av det røde igjen. Han mistet det heeelt. Gråt og skreik og krevde en is til, gikk fra meg og ble rett og slett skikkelig «trass». Sånn har jeg ikke sett han på leeeenge og når det har skjedd før har det vært for mye større og forståelige ting som at noe han var glad i ble ødelagt etc. 

Jeg gjorde som jeg har gjort før i disse situasjonene, forholdt meg rolig, hjulpet han gjennom følelsene, vist forståelse og alt dette. Det gikk laaang tid før han gav seg og vi kom oss hjem etterhvert, måtte være litt streng på slutten for at han skulle gi seg også fikk jeg snudd det før vi dro hjem og resten av turen ble veldig fin. Vi balanserte tilogmed over en liten bekk på vei hjem, han ville absolutt gå selv over uten hjelp, plumpa uti og ble ganske våt, men klarte å holde humøret oppe begge to også da (og da var vi ganske slitne begge to, og jeg er høygravid, så det var ikke dårlig😅).

Jeg tenker at denne voldsomme reaksjonen må ha vært underbygde følelser for den tøffe tiden vi lever i? Han har jo ikke vært med andre barn annet enn på FaceTime i 3 uker nå, og heller ingen andre voksne enn mamma og pappa, og bare ut på tur i skog og nærområde. Det må være isolasjonen som har bygd seg opp og alle følelsene kom ut på en gang når han plutselig ikke hadde mere deilig jordbærsmak igjen i isen sin, også ble det da verdens undergang?😅❤️ Fikk så vondt av han og føler virkelig med han i å måtte tåle dette, og han er virkelig god på å takle dette, lite sure miner, leker masse selv og er generelt en gladgutt som ikke krever mye..! 

Vi har en ganske stor ny leke på lur som han skulle få en av de nærmeste dagene, det er vel ikke noe jeg trenger å holde tilbake (uten at han vet noe om det selvfølgelig) pågrunn av denne oppførselen? Vil jo ikke risikere å «belønne dårlig adferd», men jeg synes jo egentlig han ellers har vært igjennom mye og fortjener det og det er noe han kommer til å ha mye glede av i ukene fremover i mere isolasjon... Hva tenker dere? 

Han forstår mye og vi har snakket om at det ikke var greit og jeg har også snakket med han om at han kanskje hadde noen følelser inni seg som har vært tunge å holde inne denne tiden, siden han ikke har kunnet være med venner og i bhg osv osv.. 

Anonymkode: ccef3...9f0

[AnonymBruker]

Tror ikke det er lurt at du speiler dine egne tanker om at det er en kjip situasjon over på han. Du sier han er glad, fornøyd og leker fint. Da trenger ikke du å prøve og lokke frem negative følelser ved å gni inn hvor trist det er å ikke få se andre barn.

Anonymkode: 9a912...3bf

[AnonymBruker]

Min femåring har en sjelden gang fortsatt disse anfallene hvor verden tilsynelatende går i grus over en liten bagatell, uten at vi har kunnet knyttet det til noe spesielt som skjer rundt oss. Tror rett og slett han bare har en liten meltdown, som vi alle kan føle for en gang i blandt, men som vi voksne legger mer lokk på. 

Anonymkode: 1fade...31f

[AnonymBruker]

Hadde blitt sur om noen spiste siste rest av det beste på isen min jeg også, og det har ingenting med tiden vi er inne i nå🍦

Anonymkode: e70f4...dad

[AnonymBruker]

Min 4 åring fikk total meltdown i dag fordi bananen hans knakk i to! Ble hysterisk, gråt og tok av seg alle klærne. Han har ikke hatt et slikt raserianfall på over ett år! Tenkte også at det kan ha noe med at han er så mye hjemme selv om han ikke spør om venner eller barnehage og er blid og fornøyd.

Anonymkode: 07589...d43