es2b Skrevet 1. april 2020 #1 Skrevet 1. april 2020 Det er min barndomsvenninne, vi har på mange måter vokst opp sammen og jeg har bestandig følt meg privilegert som fikk beholde vennskapet inn i voksenlivet. Siden januar i år har jeg datet en mann, og for noen uker siden ble vi et par. Denne mannen er tvillingbroren til min venninnes kjæreste. Vi har et avstands forhold, for ingen av oss bor på samme plass. Den siste gangen han var på besøk hos meg hadde tvillingbrødrene bursdag, og vi fikk spørsmål om vi ville komme på en dagstur til min venninne og broren som bor 5 timer unna med bil. Han kom, vi snakket om det men ble enige om å være her. Etter dette har min venninne gitt uttrykk for at hun føler seg utenfor, hun har tatt opp episoder mellom oss i vennegjengen som har vist seg å være misforståelser fra deres side og hun har gitt uttrykk for at jeg og K lever for mye i vår egen boble og burde komme hjem på besøk fordi at vi har familie der begge to. Fikk dette til sendt på mld. Jeg forholdt meg nøytral i mld jeg sendte tilbake, men la meg samtidig langflat fordi jeg ikke orket denne type diskusjon eller krangel. Etter denne episoden har jeg hatt en merkelig følelse og klump i magen. Hun gir mindre lyd fra seg enn tidligere, og svarer litt annerledes enn hun ellers pleier. Jeg ser ikke at jeg har gjort noe galt, men hun gir meg en følelse som om at jeg har gjort det. Dette er egentlig typisk henne. Fikk nylig høre fra ei i vennegjengen at hun var spent på hvordan det ble når vi kom hjem på besøk sammen, om jeg og han kom til å være sammen hele tiden osv. Føler det er barnslig og unødvendig å holde på sånn fordi det skaper dram og splid i venneforholdet. Og for å unngå slike diskusjoner prøver jeg å holde meg så nøytral som mulig. Jeg er overhodet ikke glad i drama, og vi er helt to vidt forskjellige personer. Og for min del er dette greit. Hva er dette? Hva kan jeg gjøre?
AnonymBruker Skrevet 1. april 2020 #2 Skrevet 1. april 2020 2 timer siden, es2b skrev: Det er min barndomsvenninne, vi har på mange måter vokst opp sammen og jeg har bestandig følt meg privilegert som fikk beholde vennskapet inn i voksenlivet. Siden januar i år har jeg datet en mann, og for noen uker siden ble vi et par. Denne mannen er tvillingbroren til min venninnes kjæreste. Vi har et avstands forhold, for ingen av oss bor på samme plass. Den siste gangen han var på besøk hos meg hadde tvillingbrødrene bursdag, og vi fikk spørsmål om vi ville komme på en dagstur til min venninne og broren som bor 5 timer unna med bil. Han kom, vi snakket om det men ble enige om å være her. Etter dette har min venninne gitt uttrykk for at hun føler seg utenfor, hun har tatt opp episoder mellom oss i vennegjengen som har vist seg å være misforståelser fra deres side og hun har gitt uttrykk for at jeg og K lever for mye i vår egen boble og burde komme hjem på besøk fordi at vi har familie der begge to. Fikk dette til sendt på mld. Jeg forholdt meg nøytral i mld jeg sendte tilbake, men la meg samtidig langflat fordi jeg ikke orket denne type diskusjon eller krangel. Etter denne episoden har jeg hatt en merkelig følelse og klump i magen. Hun gir mindre lyd fra seg enn tidligere, og svarer litt annerledes enn hun ellers pleier. Jeg ser ikke at jeg har gjort noe galt, men hun gir meg en følelse som om at jeg har gjort det. Dette er egentlig typisk henne. Fikk nylig høre fra ei i vennegjengen at hun var spent på hvordan det ble når vi kom hjem på besøk sammen, om jeg og han kom til å være sammen hele tiden osv. Føler det er barnslig og unødvendig å holde på sånn fordi det skaper dram og splid i venneforholdet. Og for å unngå slike diskusjoner prøver jeg å holde meg så nøytral som mulig. Jeg er overhodet ikke glad i drama, og vi er helt to vidt forskjellige personer. Og for min del er dette greit. Hva er dette? Hva kan jeg gjøre? Jeg tenker flere ting. Hun kjenner denne svogeren sin på en annen måte enn deg og har sikkert sett hans verste sider som du ikke har sett ennå. Hun vil sikkert ikke fortelle hans verste sider til deg, derfor snakker hun slik med en felles venn av dere. Det rare er jo denne felles vennen som forteller ting hun sier videre til deg. Det er jo den som skaper splid. Det andre jeg tenker er, kan du stole på denne felles vennen som forteller ting videre? Kan du tenke deg at det kan gå begge veier? Alle dine reaksjoner og ord kan bli sagt tilbake til din venninne. Det tredje er at hun kan faktisk være redd for å miste deg som venn i lengden. Hva om forholdet ikke fungerer så får hun aldri invitert dere likt på ting igjen. Da blir det vanskelig når samboeren hennes vil invitere sin bror. Hun vil invitere sin venninne, men bror er jo nærmere, dermed kan hun miste deg. Opplevde seg at barndomsvenninne fant sammen med min svoger. Det ble brudd så ble det vanskelig for meg å invitere begge. Så ble hun såret over å ikke bli invitert. Så ble samboeren min trist om broren ikke kom fordi venninna mi kom. Sånt blir ofte bare dritt fordi man må "velge." Anonymkode: 55eda...6de 1
AnonymBruker Skrevet 1. april 2020 #3 Skrevet 1. april 2020 Tenk også på at denne vennegjengen kan tenke at nå kommer dere ennå nærmere hverandre og bare kommer til å bruke tid sammen som par. Så da blir det til at dere bruker mindre tid på vennegjengen. Da prøver de kanskje å skape litt splid for å ikke miste dere de også. Anonymkode: 55eda...6de
AnonymBruker Skrevet 1. april 2020 #4 Skrevet 1. april 2020 Du burde egentlig ta kontakt med venninna di og be om en skikkelig prat. Si hva vennegjengen deres driver med og be henne om å passe på litt hun også. Si at dere bør begge to prate ut om forventninger til dette akkurat nå. Dette kan føre dere nærmere hverandre, eller ødelegge vennskapet. Dere avgjør, men dere må ha bedre kommunikasjon. Anonymkode: 55eda...6de 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå