Om dumme mødre og hva de får seg til å si :(

[Gjest Gjest nå.]

Var på en tilstelning for et par dager siden sammen med en del av mødrene i klassen til yngste barnet mitt. Han går i 1. klasse nå og begynner i 2. til høsten. Vi sludret og skravlet om alt og ingen ting, også begynner vi å snakke om hvilke lærer de skal få til neste år osv. Da sier hun ene at hun er så inmari fornøyd med klassen. Vi andre er enig. Det er en fin klasse. Så begynner flere å snakke om at det jammen er bra vi ikke har noen i klassen med spesielle behov, "eller sånn derre adhd og sånn". Da kjenner jeg at jeg blir trist. Barna går bare i 1. klassen enda, og jeg er sikker på at innen de går ut av barneskolen er det en eller flere som det vil "være noe med" på den ene eller andre måten. Kjenner også at jeg blir nervøs på barnet mitt sine vegne. Hva om det vil "bli noe" med ham i framtiden? Vil disse mødrene sitte og snakke om ham (når jeg ikke er til stede) på samme måten? "bare vi ikke hadde hatt han derre forferdelige NN i klassen så hadde alt vært bra" Syns liksom jeg hører det..

Måtte bare få ut litt frustrasjon og samtidig oppfordre foreldre til å tenke seg litt om før de snakker. Foreldre har ikke full oversikt over alle de andre i klassen, og ting kan skje. Det å ha medelev med spesielle behov kan være slitsomt og vanskelig, men også berikende. Spesielt med tanke på at barna også skal lære empati og det å kunne omgås ulike typer barn og mennesker.

Alle oss som er så heldige å ha barn det ikke "er noe med", men som er veltilpassede og greie, bør sette pris på det og være litt mer ydmyke i forhold til de som har barn med ulike problemer, uansett om det skyldes adhd, lærevansker, en vanskelig livssituasjon eller slitne foreldre som ikke helt har grepet om ting. Hovmod står for fall.

[Gjest Rebella]

Jeg er hjertens enig, du gjest !

Jeg har hørt mødre si så mange dumme og idiotiske ting at jeg ikke stusser på dette.

Hovmod står for fall som du sa. Hvem vet, det kan jo være hennes eget barn som har en lidelse, lesevanske e.l. Noen folk er bare så tankeløse og dumme !

I fjor på 17 mai hadde datteren min en splitter ny bunad fra Voss der familien vår er fra. Da klarte en annen mor å krititsere denne bunaden nord og ned mens datteren min (6 år den gang) hørte på. Hun gikk fra å være kry som en lerke til trist og lei på bare noen minutter.

Tankeløshet og dumhet kan man gjøre lite med, men det er ekstra synd når sånne holdninger kommer barn for øret.. den mammaen du nevnte kunne jo selv være med på å skape mobbing med sine holdninger hvis hun sa lignende replikker hjemme. :-?

[Far til 2]

Jeg vil bare henge meg på det som er sagt tidligere, og synes det er trist at det er så mye tankeløse foreldre som snakker først og tenker siden.

Og for de som er mest skeptisk til mine meninger tror jeg sikkert det er like mange mennsom kvinner som viser manglende empati, forståelse og omtanke for andre. Både trådstarter og innlegget over er sikkert enig i at det gjelder foreldre generelt og ikke mødre spesielt.

Kritiske kommentarer til slike foreldre er ikke bestandig like lett å komme med ettersom en kansje er redd for å komme på kant med andre voksne. Men så lenge det bare er voksne tilstede er jeg av den formening at en faktisk kan si ifra på en pen måte. Mht foreldremøtet håper jeg at jeg kunne kastet ut en fleip om at mitt andre barn er plaget av xx eller yy, for deretter å børste det bort som en fleip. Kansje vedkommende kunne vært litt mer forsiktig neste gang.

når det gjelder bunaden er det vanskeligere å møte slik kritikk med barn tilstede. Men jeg ser ikke bort fra at jeg kunne tatt det opp ved en senere anledning. Jeg blir så forbannet når jeg opplever slik ubetenksomhet :evil:

[Tilde]

:o En skal høre mye før ørene detter av...

Skikkelig stygt gjort å kritisere bunaden til et lite barn!

[Gjest mårran]

Slikt prat om barn kan starte meget tidlig skal jeg si dere.

Da jeg lå på sykehuset for 7 år siden etter at minste barnet ble født, skulle jeg stelle babyen min.

Ved siden av meg sto en annen mamma og stelte sitt barn som sprelte litt og vridde litt på seg.

Så kom kommentaren til denne moren" kutt ut din dust"

[Gjest ss]

Ungene våre på 3 og 5 hadde nettopp fått nye ski. Det var ikke snø, så de fikk ha de inne i gangen og prøvegå de der frem og tilbake på gulvet. Det var deres første ski.

Vi skulle få besøk langveisfra og ungene stilte skiene fint opp i bislaget for å vise de litt frem når gjestene skulle komme.

Dette var en småbarnsfamilie og idet faren får øye på skiene sier han: " Å, har dere også fått de der drittskia der i hus. De er jo helt umulige for ungene å gå på. Vi skal hvertfall aldri kjøpe smørefrie Madshus ski igjen til våre unger!"

Gjett om ungene våre ble flate og mista lysten til å leke når gjestene var komt... :veldigsur:

[Gjest Pjusk]

Kritiske kommentarer til slike foreldre er ikke bestandig like lett å komme med ettersom en kansje er redd for å komme på kant med andre voksne. Men så lenge det bare er voksne tilstede er jeg av den formening at en faktisk kan si ifra på en pen måte. Mht foreldremøtet håper jeg at jeg kunne kastet ut en fleip om at mitt andre barn er plaget av xx eller yy' date= for deretter å børste det bort som en fleip. Kansje vedkommende kunne vært litt mer forsiktig neste gang.

Skjønte ikke hva du mente?

Var det en fleip eller er det en reell sak du ville fortelle som en fleip?

Ellers enig med trådstarter.

[Gjest Embla s]

Skjønte ikke hva du mente?

Var det en fleip eller er det en reell sak du ville fortelle som en fleip?

Ellers enig med trådstarter.

Jeg tolket Far til2 dithen at Gjest kunne parert med å si "å, jammen mitt barn har jo adhd visste dere ikke det" og satt opp liksom-fornærmet fjes, også sagt etterpå at "neida, jeg bare tuller"? For å gjøre disse mødrene oppmerksomme på at de faktisk ikke vet alt om de andres barn, og at de bør være forsiktige med hva de sier. Var det rett tolkning, Far til2?

[Gjest Pjusk]

I så fall synes jeg det er mye bedre å si ifra på en OK måte.

Jeg tror hinting som det blir litt "rart", ihvertfall i settingen som beskrevet... Jeg vet ikke om de som er tilstede ville skjønt at det var en slags irettesettelse, jeg tror jeg mer ville tenkt "Hæ?". Man burde iallefall slengt på en setning som "forklarte" spøken.

[Gjest *Fiona*]

når det gjelder bunaden er det vanskeligere å møte slik kritikk med barn tilstede.

Fullstendig tvert om.

Ungene kan få lære at det er lov å si fra når det er noe, og stå opp for seg selv, ta igjen, og ikke minst vite at foreldrene ikke er så feige at de ikke forsvarer dem når de føler seg ydmyket! Noe av det verste jeg ser når foreldre er så feige at de ikke forsvarer barna sine fordi de ikke vil tråkke andre voksne på tærne. Hvilket signal sender det? At det er best å holde kjeft for å holde alle fornøyde? Barnet skulle fått oppreisning der og da, selvsagt på en skikkelig måte.

Mye dumme foreldre, det skal være sikkert og visst... eller "ubetenksomme", hvis det smaker bedre ;-)

Det skjer jo hele tiden også; folk er veldig lite bevisste når de har samtaler med andre voksne når barna er med - barn undervurderes som regel i forhold til hvor mye de forstår og oppfatter, og det å omtale andre mennesker eller nyhetssaker eller hva det nå måtte være, i sterke vendinger, mener jeg uansett er en uting når unger hører på. De er som svamper, og når man senere lurer på hvor ungene får holdningene sine fra "vi som gjorde alt riktig", er det ofte nettopp fra alle de samtalene de har plukket opp, kroppsspråk osv osv som vi voksne legger altfor liten vekt på å være bevisste på... Vi snakker over hodene på dem, i villfarelsen om at "dette forstår de ikke noe av".

[Gjest Embla s]

I så fall synes jeg det er mye bedre å si ifra på en OK måte.  

Enig.

[Gjest Irritert]

Det skjer jo hele tiden også; folk er veldig lite bevisste når de har samtaler med andre voksne når barna er med - barn undervurderes som regel i forhold til hvor mye de forstår og oppfatter, og det å omtale andre mennesker eller nyhetssaker eller hva det nå måtte være, i sterke vendinger, mener jeg uansett er en uting når unger hører på. De er som svamper, og når man senere lurer på hvor ungene får holdningene sine fra "vi som gjorde alt riktig", er det ofte nettopp fra alle de samtalene de har plukket opp, kroppsspråk osv osv som vi voksne legger altfor liten vekt på å være bevisste på... Vi snakker over hodene på dem, i villfarelsen om at "dette forstår de ikke noe av".

Helt enig. Har et eksempelt fra forrige helg. Min søster og sønn var på besøk. Første dagen er vi på byen, og gutten får is som spises ut over hele jakken. Standard 3 åring. Vel hjemme tilbyr jeg meg å ta meg jakken på vask for at han skulle få den ren til dagen etter.

Jeg studerer vaskeanvisningen o finner ut at den tåler vanlig 40 grader. Da begynner hun å diskutere om det kanskje holder med finvask første gangen siden den er ny "så det ikke skjer noe", mens altså gutten står hakk i hæl å hører. :-x

Jeg går med på det for å unngå mer diskusjon, men i det jeg skrur på maskina, hører jeg henne bak meg, "ja da går jakka di til pers, da får vi bare krysse fingrene å håpe det beste", jeg blir altså så irritert, det kunne hun holdt for seg selv :evil:

Og det fortsetter, oppe på kjøkkenet etterpå med gutten på fanget begynner hun, "nei du skjønner jeg er litt spent da, du skjønner jeg hørte ei jeg kjenner snakket om at jakka til sønnen hadde gått i stykker i vask, også vet jeg ikke om det var den samme, jeg tror hun har fått igjen for den altså". javel sier jeg, jeg er mer opptatt av gutten på fanget som jeg ser blir usikrere. Jeg antyder at hun kanskje ikke bør spekulere så mye i det nå siden han er her, til det sier hun bare javel.

Og så når vasken er ferdig og jeg skal gå ned kommer det, " å gud da spørs det åssen det har gått ass".

Gutten var ikke påfanget lenger men lekte i rommet ved siden av i god høreavstand.

Da jeg har kommet ned og driver å drar ut vasken noe som antaklig tar litt lang tid etter hennes hode, hører jeg henne fra toppen av trappa, "Er det noe igjenn a'n eller?"

Jada, sier jeg den er fin, og kjenner jeg blir koksint, da jeg kommer opp ser gutten helt engstelig ut. Jeg setter meg ned å holder opp den bløte jakken å viser han at den er helt fin, og så henger jeg den opp.

Skjønner du nå at han har hørt deg? sa jeg, til svar sier hun kun at "han skjønte vel ikke så mye heller tenker jeg".

Hva sier mann til sånt? Jeg blir altså så irritert, det er mulig jeg overdriver nå men i andre situasjoner kunne det vært verre. :evil:

Til trådstarter jeg syns man skulle ha bemerket det som ble sagt, hvis det var noen der som hadde barn som hadde problemer kunne de blitt støtt.

[Far til 2]

Var det rett tolkning, Far til2?

Ja. det var det. Beklager ordleggingen som kunne være vanskelig å forstå.

[Far til 2]

Fullstendig tvert om...

Mulig det går greit for noen, men jeg ville blitt så forbannet at jeg ville hatt problemer med "å si fra på en pen måte". Da er det bedre å gå vekk.

Men all ros til den som klarer å si det på en pen måte mens barnet kansje er på gråten og vil hjem og skifte.

[:-) anna]

Folk kan få seg til å si så utrolig mye dumt av og til. Men hvorfor ikke arrestere dem på det?!

Jeg har en ide om at vi har ansvar for å "oppdra" hverandre litt her i verden.

Man kan jo for eksempel si:

"vet du, når du sa det slik så hørtes det nesten ut som om du hadde sett på det som et problem å ha barn med spesielle utfordringer sammen med barna våre. Men det var vel ikke DET du mente?!"

Dermed fikk du poengtert at du reagerer på det som blir sagt, samtidig som du gir vedkommende en "bakdør".

[Tiit]

Helt enig med trådstarter. Det er mye ubetenksomhet ute å går.. og mange ulike holdninger til livets forskjellige utgaver.

Vil nå bare si det at jenta mi som nå har fullført 2. klasse har hatt to klassevenner med spesielle behov for tilrettelegging. Dette har medført ekstra ressurser i klassen, og svært dyktige lærere som alle elevene har nytt godt av. I tillegg har de "lært" mye som kan være vanskelig å sette ord på men som handler om overbærenhet, erfaring med forskjellighet/forskjellige måter å kommuniserer på, respekt, finne store verdier i det som er annerledes osv.

Dette gjelder ikke bare elevene i klassen, men også oss voksne som har hatt en del flotte foreldremøter med stor åpenhet fra de gjeldende foreldre, og mange samtaler foreldrene i mellom med fokus på å gjøre det spesielle med denne klassen til noe positivt og verdifullt for oss alle sammen.

Så vil jeg også si meg enig i : hovmod står for fall.

Man kan aldri være sikker på når noe rammer en selv eller egne barn, enten det er sykdom, skade eller som en del av utviklingen. Da kan fallet være stort. Det er viktig å tilkjenne alle mennesker samme verdi, uansett hvilke forutsetninger man har.

[Gjest sexysadie]

Enkelte navlebeskuende mødre skulle hatt seg en på kjeften!

[Gjest abc]

umodne foreldre???

[Madammen]

Et eksempel: Min pode kommer hjem med bestekameraten og jeg har en venninne på besøk. Poden presenterer kameraten sin for min venninne hvorpå hun utbryter "Er det mange utlendinger her oppe, eller...?"

[:-) anna]

:o

Jeg blir helt stum.

Det er jo så man få lyst til å svare "ja, her er mange utlendinger, og vet du... de kommer med ØRER"