Studenter får ikke jobb etter endt studium pga. Covid-19

[AnonymBruker]

Hva tenker dere om at studenter som ikke bare hadde det vanskelig for å komme inn på arbeidsmarkedet generelt etter studier, nå blir plassert enda lenger bak i køen hos en arbeidsgiver, som nå har permittert og sagt opp alle ansatte?

For permitterte er jo saken enkel, de kommer tilbake når det er en jobb å gå til; er man sparket så har jo firmaet nærmest begjært seg selv konkurs, og de sparkede sitter jo på mye erfaring og en høyere CV en mange nyutdannede studenter. At du var fadder i fadderuka teller ikke like mye lenger på CV for arbeidsgiver, som at du har vært i arbeidslivet i 50 år, men fikk sparken pga. noe eksternt.

Anonymkode: 2788a...8ed

[AnonymBruker]

Slik var det for mange studenter etter dotcom boblen sprakk for nesten 20 år siden 

Slik var det for mange studenter rett under / etter finanskrisen 

Slik var det for mange studenter rett etter oljekrisen (jeg var nyutdannet Ingeniør da)

De fleste få seg relevant jobb etter en stund, men det må påregnes andre jobber i mellomtiden. Noen vil dessverre ikke få relevant jobb, da de faller mellom sprekkene, eller bli værende i midlertidige stillinger / yrker. 

Dette er ikke noe nytt, men det er dog på større skala enn hva vi har sett før. 

Anonymkode: 10cd8...71a

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Slik var det for mange studenter etter dotcom boblen sprakk for nesten 20 år siden 

Slik var det for mange studenter rett under / etter finanskrisen 

Slik var det for mange studenter rett etter oljekrisen (jeg var nyutdannet Ingeniør da)

De fleste få seg relevant jobb etter en stund, men det må påregnes andre jobber i mellomtiden. Noen vil dessverre ikke få relevant jobb, da de faller mellom sprekkene, eller bli værende i midlertidige stillinger / yrker. 

Dette er ikke noe nytt, men det er dog på større skala enn hva vi har sett før. 

Anonymkode: 10cd8...71a

Helt riktig. Jobbet selv på sykehjem i 4 år før jeg fikk jobb som ingeniør etter oljekrisen. FIRE! år!

Anonymkode: 4350e...914

[Khadira]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

At du var fadder i fadderuka teller ikke like mye lenger på CV for arbeidsgiver, som at du har vært i arbeidslivet i 50 år, men fikk sparken pga. noe eksternt.

Det var jo helt ytterpunkter du snakker om her. Altså..

[youcancallmejune]

Det er kjipt, men det er sånn det er. Dette er en situasjon ingen kunne forutse, og vi må alle bare gjøre det beste ut av det. Studentene er unge og vil få seg jobb etter hvert når arbeidslivet tar seg opp igjen. Det vil neppe de eldre som nå blir uten jobb.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, youcancallmejune skrev:

Det er kjipt, men det er sånn det er. Dette er en situasjon ingen kunne forutse, og vi må alle bare gjøre det beste ut av det. Studentene er unge og vil få seg jobb etter hvert når arbeidslivet tar seg opp igjen. Det vil neppe de eldre som nå blir uten jobb.

Dette er et veldig godt poeng. Det kan være veldig vanskelig å få ny jobb når man er eldre, mye før man skulle tro det var et tema.. 

Anonymkode: 4350e...914

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Hva tenker dere om at studenter som ikke bare hadde det vanskelig for å komme inn på arbeidsmarkedet generelt etter studier, nå blir plassert enda lenger bak i køen hos en arbeidsgiver, som nå har permittert og sagt opp alle ansatte?

For permitterte er jo saken enkel, de kommer tilbake når det er en jobb å gå til; er man sparket så har jo firmaet nærmest begjært seg selv konkurs, og de sparkede sitter jo på mye erfaring og en høyere CV en mange nyutdannede studenter. At du var fadder i fadderuka teller ikke like mye lenger på CV for arbeidsgiver, som at du har vært i arbeidslivet i 50 år, men fikk sparken pga. noe eksternt.

Anonymkode: 2788a...8ed

Når er det noe som teller noe særlig? Jeg ville heller unngått å ha det med å CVen. 

Anonymkode: 8bfac...088

[Elaine Marley]

Det er nok bare slik det må bli dessverre. Arbeidsmarkedet er allerede tøft, men ja det blir vanskeligere nå. Så da må man nok belage seg på å ha en annen jobb i mellomtiden. Noe mange nyutdannede allerede må.

Og jeg er enig i at det er vanskeligere å få seg ny jobb om man mister jobben som for eksempel  60-åring enn om man må vente litt lenger som 20-åring. Det viktigste er å heller prøve å få seg en annen jobb. Arbeidsgivere har nok forståelse for at man måtte gjøre det etter en slik hendelse.

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det er noen som fører fadderuka opp på CV-en, hehe. 

Men ja, det blir utvilsomt vanskeligere for mange studenter. I alle fall de som tar en utdanning det ikke var særlig stor etterspørsel etter i utgangspunktet, som innen kultur eller diffuse media- og samfunnsfag. I disse tider er jeg ekstra glad for at jeg skal bli norsklektor  

Anonymkode: 399df...97f

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ikke det er noen som fører fadderuka opp på CV-en, hehe. 

Men ja, det blir utvilsomt vanskeligere for mange studenter. I alle fall de som tar en utdanning det ikke var særlig stor etterspørsel etter i utgangspunktet, som innen kultur eller diffuse media- og samfunnsfag. I disse tider er jeg ekstra glad for at jeg skal bli norsklektor  

Anonymkode: 399df...97f

Dere som jobber på skolen eller skal til å begynne å jobbe der, burde vite at potensielle studenter velger ikke mediafag eller kultur om de har evnen til å få 4-er eller 5-er og 6-er i matte / fysikk / kjemi. De velger det fordi de ikke har noe annet valg. Jeg har fortsatt til gode å treffe en humanistisk student som tok matte R1 og spesielt R2. 

Dette går også ut på logikk - de fleste har fått med seg hva som er angivelig "lurt" å velge, men når man ikke har anlegg / evner til å score 5-er og 6-er i matte og eventuelt fysikk, så står man igjen med færre valg. Og da blir valget: Skal jeg bli "best" i mediafag og kultur eller skal jeg prøve å skrape meg gjennom en haug med karakter E på den realfaglige / ingeniør bachelor? En slik bachelor kan man forøvrig bare kaste i søpla, så det er bedre å ha A eller B i snitt i kulturfag enn en slik ingeniør bachelor med E i snitt.

Du har vel kanskje fått med deg ramaskrik fra sykepleier- og lærerstudenter da man bestemte seg for å øke karakteren i matte. Sykepleier krever 3-er nå og lærer 4. For ikke å snakke om en rekke artikler der sykepleierstudenter strøk i hopetall når det gjelder medikamentberegning.

Anonymkode: 27598...8c1

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Slik var det for mange studenter etter dotcom boblen sprakk for nesten 20 år siden 

Slik var det for mange studenter rett under / etter finanskrisen 

Slik var det for mange studenter rett etter oljekrisen (jeg var nyutdannet Ingeniør da)

De fleste få seg relevant jobb etter en stund, men det må påregnes andre jobber i mellomtiden. Noen vil dessverre ikke få relevant jobb, da de faller mellom sprekkene, eller bli værende i midlertidige stillinger / yrker. 

Dette er ikke noe nytt, men det er dog på større skala enn hva vi har sett før. 

Anonymkode: 10cd8...71a

Dette viser hva slags krise dagens kapitalistiske system befinner seg i. Oppsummerer vi de siste 20 årene, så oppstår en alvorlig økonomisk krise ca hvert femte år. Det er helt ekstremt. 

Det blir litt malplassering fra din side når det gjelder kommentaren "de fleste får seg nok jobb uansett". Det vi har sett som følger med på dette, er at hver krise - siden 2000 og dotcom har ført til at vi har fått enda flere studenter i samfunnet, som tar enda mer utdanning. Dette parallelt med der utdanning har blitt kommersialisert de fleste steder i Vesten og verden forøvrig. Det er den kapitalistiske markedsmodellen som har fått brøyte seg rundt, nemlig at "studenter er kunder" og at utdanning er et markedsgode som det skal settes et markedspris på og selges så videre - omtrent som aksjer. For 20 år siden var det knapt nok tuition fees i de fleste land i Vesten. Nå er det bare Skandinavia igjen og til dels Tyskland som ikke har startet med dette, enn så lenge.

Så skal man heller ikke glemme levekostnadene som har skutt i været. Og ikke minst all digitalisering og automatisering som vi er vitne til. Dette er en svært farlig "miks" med tanke på politisk stabilitet.

Den er som følgende: Stadig flere studenter som tar høyere utdanning som fører til inflasjon i verdien av utdanningen + det koster stadig mer å utdanne seg da studielånet øker mer og mer + stadig mer automatisering og digitalisering + stadig flere mennesker i Norge og verden forøvrig (verden tilføres 80.000.000 nye mennesker i året netto - det er et helt Tyskland når det gjelder befolkning). Så kan man legge til de stadig høyere kravene som arbeidsgivere legger ut og mener at man må "ha" for at de skal gidde å vurdere deg som "god nok". 

Vi nærmer oss et mettingspunkt om ikke så lenge, og dette er en svært giftig miks som er verre enn virus. Det viruset som herjer nå avdekket bare denne giftige miksen som jeg nå har skissert over som har vokst seg totalt ut av proporsjoner.

Så TS har rett i å være meget bekymret i forhold til det hen skisserer. 

Noen nevnte her at de jobbet på sykehjem i fire år før de fikk relevant jobb. Dette er bare tragisk og det bør man ikke normalisere noe sted. Videre er det slik at stillinger i sykehjem er heller ikke lett tilgjengelig slik de var for bare 10 år siden. Ting ser ut til å forandre seg i rekordfart og til det verre.

Anonymkode: 27598...8c1

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere som jobber på skolen eller skal til å begynne å jobbe der, burde vite at potensielle studenter velger ikke mediafag eller kultur om de har evnen til å få 4-er eller 5-er og 6-er i matte / fysikk / kjemi. De velger det fordi de ikke har noe annet valg. Jeg har fortsatt til gode å treffe en humanistisk student som tok matte R1 og spesielt R2. 

Dette går også ut på logikk - de fleste har fått med seg hva som er angivelig "lurt" å velge, men når man ikke har anlegg / evner til å score 5-er og 6-er i matte og eventuelt fysikk, så står man igjen med færre valg. Og da blir valget: Skal jeg bli "best" i mediafag og kultur eller skal jeg prøve å skrape meg gjennom en haug med karakter E på den realfaglige / ingeniør bachelor? En slik bachelor kan man forøvrig bare kaste i søpla, så det er bedre å ha A eller B i snitt i kulturfag enn en slik ingeniør bachelor med E i snitt.

Du har vel kanskje fått med deg ramaskrik fra sykepleier- og lærerstudenter da man bestemte seg for å øke karakteren i matte. Sykepleier krever 3-er nå og lærer 4. For ikke å snakke om en rekke artikler der sykepleierstudenter strøk i hopetall når det gjelder medikamentberegning.

Anonymkode: 27598...8c1

Kan være de er mer interessert i mediefag enn ingeniørfag? Realfag krever at man jobber mye med det, man trenger ikke nødvendigvis ha noe "talent" i det. Så uenig i at de ikke har noe valg ift utdannelse.

Igjen, tviler på at det handler om anlegg for å få gode karakterer men innsatsen man legger ned. Finnes sikkert noen få som ikke kan uavhengig av innsats men tror ikke dette gjelder de fleste innen humaniorafag.

Jeg går sivilingeniør på NTNU og har en del D'er og E'er. Har snakket med flere arbeidsgivere og virker ikke som om de bryr seg. Noen få banker og konsulentselskaper krever vel A eller B i snitt men er ikke interessert i å jobbe der uansett, der man bare er en slags en snittkarakter på et papir. Også her er det stor forskjell i innsats som spiller inn. De aller fleste jobber langt mer enn meg men jeg fokuserer mer på å bare bli ferdig med utdannelsen og satse på karriere. Orker ikke jobbe 40-timersuker med studiet. Ligger kanskje på 20 timer utenom eksamensperioden, da blir det mer. Selvsagt får de som presser seg gjennom 50-60-timersuker bedre karakterer enn meg, men det betyr ikke at de er mer intelligente enn meg.

Et vitnemål fra NTNU med en del E'er går helt fint i arbeidslivet. Folk legger altfor stort press på seg selv. Ikke bare skal man gå et krevende studium på det beste tekniske universitetet i Norge (sivilingeniør på NTNU), men så skal man legge på seg press om å få A/B i snitt i tillegg. Helt unødvendig.

Anonymkode: c7e51...333

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kan være de er mer interessert i mediefag enn ingeniørfag? Realfag krever at man jobber mye med det, man trenger ikke nødvendigvis ha noe "talent" i det. Så uenig i at de ikke har noe valg ift utdannelse.

Igjen, tviler på at det handler om anlegg for å få gode karakterer men innsatsen man legger ned. Finnes sikkert noen få som ikke kan uavhengig av innsats men tror ikke dette gjelder de fleste innen humaniorafag.

 

Anonymkode: c7e51...333

Om du ser denne artikkelen fra sommer ifjor (2019), så er følgende karakterer gjennomsnittet på videregående:

Matematikk S1 = 3,3. En forbedring fra 2015, for da var snittet 2,8. Dette er bare for å illustrere hvor lavt de aller fleste ligger.

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/xPV2q8/nye-tall-jenter-gjoer-det-bedre-paa-eksamen

Har sjekket litt nærmere på andre fag:

Matematikk 1P = Snittet er 3,5. (20.135 elever)

Matematikk 2P = Snittet er 3,6. (18.312 elever)

Matematikk 1T = Snittet er 3,9. (15.225 elever). Det er disse som har litt mer "anlegg" og går videre til R1 og eventuelt R2. Som følge av dette har man et snitt på 4,2 for både R1 og R2. 

Her begynner den kraftige nedgangen i antallet elever etter at utsilingen er et faktum etter 1T.

R1 (8.103 elever)

R2 (6.369 elever)

Har funnet noen tall for S1 og S2 (S1 + S2 tilsvarer R1), og der viser snittet 3,9 for S1 og 3,8 for S2. De som går S-veien har også et visst anlegg for matte, men når snittet er mellom 3 og 4 et sted, så havner en del også på 2, og en del med 5 i karakter. 

Med S1 + S2 er man i utgangspunktet klar for NHH eller samfunnsøkonomi ved UiO, men om karakteren er en 3-er, så er ikke det akkurat det beste utgangspunktet. 

S1 og S2 har også veldig få elever i utgangspunktet:

S1 (7.374 elever)

S2 (5.296 elever)

Det hadde vært interessant å ha sett hvor mange får 5-er og 6-er.

Man ser en interessant trend at jo høyere de skal "oppover", nemlig S2 og R2, jo mer faller antallet elever og man ender opp med ca samme snitt som S1 og R1 kategorien.

Jeg vet at man ofte sier at det er bare å "jobbe med realfagene" systematisk, så går det seg til, men det er ikke nok i seg selv. Det kommer an på "anlegg" også og ikke minst penger. Har du penger, så kan man alltid blåse av 100.000 kroner på en privatlærer i matte og håpe på at din teori stemmer. Privatlærer koster mellom 500 - 600 kr timen. Men er man passe fattig og har bare den offentlige skolen å forholde seg til og er overlatt til seg selv om noen online tips og videoer, så vil mange slite. Ikke alle, men en god del. 

Det er uansett ikke slik at hvis noen liker mediafag så velger de bort matte fordi de liker mediafag. Du må huske på at man trenger ikke jobbe som ingeniør om man har anlegg for matte for man velger bort mye annet også.

Så jeg synes at det er pussig når man velger bort muligheter for:

Tannlege / Lege / Siviløkonom / Samfunnsøkonom / IT / IKT fordi "mediafag" er "interessant". 

Så når man velger bort matte og eventuelt fysikk, så velger man ikke bort bare ingeniør, ,men tannlege, lege, siv-øk, samf-øk, IT / IKT ++, selv om man ikke trenger fysikk / kjemi på flere av disse retningene.

Fysikk 2 har et snitt på karakter 4, men kun 3.616 elever. Så kan man ta bort de som har fått 2-er og 3-er, så tipper jeg at man sitter med et sted mellom 2.200 - 2.500 elever som har enten 4-er, 5-er eller 6-er i karakter. 

Min hensikt med dette er definitivt ikke å "snakke ned" humaniora og samfunnsvitenskap. Dette er mer for å ødelegge myten som går rundt, nemlig at "alle kan velge hva de vil og de som valgte humaniora og samfunnsvitenskap er dumme som ikke fikk med seg hva som er lurt å velge". Så det er denne myten jeg vil til livs slik at flere kan tenke litt mer over hvorfor man velger som man gjør - og det er fordi mange sliter med matte, uansett hvor mange timer man legger inn i det. Det hjelper heller ikke at vi har hatt generelt sett veldig dårlige mattelærere på videregående. Det er altså først i høst 2016 (eller var det høst 2017?) at karakterkravet på 4 i matte har begynt å gjelde for lærere. Det har vært mange dårlige lærere rundt i landet med maks 3-er i matte som har lært generasjon etter generasjon å score 3-er (i beste fall 4) i matte, noe snittet også viser. 

 

 

 

Anonymkode: 27598...8c1

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om du ser denne artikkelen fra sommer ifjor (2019), så er følgende karakterer gjennomsnittet på videregående:

Matematikk S1 = 3,3. En forbedring fra 2015, for da var snittet 2,8. Dette er bare for å illustrere hvor lavt de aller fleste ligger.

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/xPV2q8/nye-tall-jenter-gjoer-det-bedre-paa-eksamen

Har sjekket litt nærmere på andre fag:

Matematikk 1P = Snittet er 3,5. (20.135 elever)

Matematikk 2P = Snittet er 3,6. (18.312 elever)

Matematikk 1T = Snittet er 3,9. (15.225 elever). Det er disse som har litt mer "anlegg" og går videre til R1 og eventuelt R2. Som følge av dette har man et snitt på 4,2 for både R1 og R2. 

Her begynner den kraftige nedgangen i antallet elever etter at utsilingen er et faktum etter 1T.

R1 (8.103 elever)

R2 (6.369 elever)

Har funnet noen tall for S1 og S2 (S1 + S2 tilsvarer R1), og der viser snittet 3,9 for S1 og 3,8 for S2. De som går S-veien har også et visst anlegg for matte, men når snittet er mellom 3 og 4 et sted, så havner en del også på 2, og en del med 5 i karakter. 

Med S1 + S2 er man i utgangspunktet klar for NHH eller samfunnsøkonomi ved UiO, men om karakteren er en 3-er, så er ikke det akkurat det beste utgangspunktet. 

S1 og S2 har også veldig få elever i utgangspunktet:

S1 (7.374 elever)

S2 (5.296 elever)

Det hadde vært interessant å ha sett hvor mange får 5-er og 6-er.

Man ser en interessant trend at jo høyere de skal "oppover", nemlig S2 og R2, jo mer faller antallet elever og man ender opp med ca samme snitt som S1 og R1 kategorien.

Jeg vet at man ofte sier at det er bare å "jobbe med realfagene" systematisk, så går det seg til, men det er ikke nok i seg selv. Det kommer an på "anlegg" også og ikke minst penger. Har du penger, så kan man alltid blåse av 100.000 kroner på en privatlærer i matte og håpe på at din teori stemmer. Privatlærer koster mellom 500 - 600 kr timen. Men er man passe fattig og har bare den offentlige skolen å forholde seg til og er overlatt til seg selv om noen online tips og videoer, så vil mange slite. Ikke alle, men en god del. 

Det er uansett ikke slik at hvis noen liker mediafag så velger de bort matte fordi de liker mediafag. Du må huske på at man trenger ikke jobbe som ingeniør om man har anlegg for matte for man velger bort mye annet også.

Så jeg synes at det er pussig når man velger bort muligheter for:

Tannlege / Lege / Siviløkonom / Samfunnsøkonom / IT / IKT fordi "mediafag" er "interessant". 

Så når man velger bort matte og eventuelt fysikk, så velger man ikke bort bare ingeniør, ,men tannlege, lege, siv-øk, samf-øk, IT / IKT ++, selv om man ikke trenger fysikk / kjemi på flere av disse retningene.

Fysikk 2 har et snitt på karakter 4, men kun 3.616 elever. Så kan man ta bort de som har fått 2-er og 3-er, så tipper jeg at man sitter med et sted mellom 2.200 - 2.500 elever som har enten 4-er, 5-er eller 6-er i karakter. 

Min hensikt med dette er definitivt ikke å "snakke ned" humaniora og samfunnsvitenskap. Dette er mer for å ødelegge myten som går rundt, nemlig at "alle kan velge hva de vil og de som valgte humaniora og samfunnsvitenskap er dumme som ikke fikk med seg hva som er lurt å velge". Så det er denne myten jeg vil til livs slik at flere kan tenke litt mer over hvorfor man velger som man gjør - og det er fordi mange sliter med matte, uansett hvor mange timer man legger inn i det. Det hjelper heller ikke at vi har hatt generelt sett veldig dårlige mattelærere på videregående. Det er altså først i høst 2016 (eller var det høst 2017?) at karakterkravet på 4 i matte har begynt å gjelde for lærere. Det har vært mange dårlige lærere rundt i landet med maks 3-er i matte som har lært generasjon etter generasjon å score 3-er (i beste fall 4) i matte, noe snittet også viser. 

 

 

 

Anonymkode: 27598...8c1

Det kan like gjerne være folk som er skolelei som ikke orker å velge noe annet enn P eller S1/S2. Jeg var drittlei skole på vgs og droppet til og med ut i andre klasse. Fikk 2 i S1 før jeg takket for meg. Gikk noen år før jeg tok fagene som privatist og klarte å få 5 i fysikk og 4 i R2 uten undervisning. Kan jeg, kan andre.

Har fått D og E i matte 1-4 på NTNU, uten mer enn et minimum av innsats da jeg ikke bryr meg om karakterer. Det er ikke alle som går på NTNU som har vært karakterstrebere på vgs og som fortsetter slik på universitetet. Noen av oss hadde faktisk en forjævlig ungdomstid og ligger etter de andre helt fra starten av + mangler særlig overskudd eller ork til å jobbe mer enn nødvendig med fagene. Folk som har fått oppbacking av foreldrene sine hele livet, får servert leilighet når de begynner å studere + får masse cash hver måned kan sikkert enkelt prioritere "gode karakterer". For meg er det nok å holde motivasjonen oppe til å leve fattig og samtidig ta eksamener jeg bare tar fordi man må ha en utdannelse i dag.

Det er jo mulig å studere jus og psykologi uten realfag og det finnes også retninger som f.eks statsvitenskap eller internasjonale relasjoner som lett gir jobb i det offentlige. Jeg tror de fleste studerer det de ønsker og ikke gjør det fordi de ikke har evner til noe annet (eller tror de ikke har det), det håper jeg iallefall Men det er dyrt å gå på privatistskole og å ta privatisteksamener nå og den borgerlige regjeringen gjør det til et helvete å være student også, så jeg forstår at noen ikke tør å ta sjansen på å gå for fag som krever mye og som de kanskje ikke tidligere har ønsket å bryne seg på. Trist.

Anonymkode: c7e51...333

[AnonymBruker]

Sånn er livet, hva selv ferdig utdannet når offshore bransje gjekk til helvete. Jeg fikk meg jobb etter 6 månder men mange klassekamerater kom aldri inn og står fortsatt uten for snart 5 år etter på. 

Anonymkode: 1a726...f44

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dere som jobber på skolen eller skal til å begynne å jobbe der, burde vite at potensielle studenter velger ikke mediafag eller kultur om de har evnen til å få 4-er eller 5-er og 6-er i matte / fysikk / kjemi. De velger det fordi de ikke har noe annet valg. Jeg har fortsatt til gode å treffe en humanistisk student som tok matte R1 og spesielt R2. 

Dette går også ut på logikk - de fleste har fått med seg hva som er angivelig "lurt" å velge, men når man ikke har anlegg / evner til å score 5-er og 6-er i matte og eventuelt fysikk, så står man igjen med færre valg. Og da blir valget: Skal jeg bli "best" i mediafag og kultur eller skal jeg prøve å skrape meg gjennom en haug med karakter E på den realfaglige / ingeniør bachelor? En slik bachelor kan man forøvrig bare kaste i søpla, så det er bedre å ha A eller B i snitt i kulturfag enn en slik ingeniør bachelor med E i snitt.

Du har vel kanskje fått med deg ramaskrik fra sykepleier- og lærerstudenter da man bestemte seg for å øke karakteren i matte. Sykepleier krever 3-er nå og lærer 4. For ikke å snakke om en rekke artikler der sykepleierstudenter strøk i hopetall når det gjelder medikamentberegning.

Anonymkode: 27598...8c1

Å si at studenter som velger kultur- og mediefag kun gjør det fordi de ikke har noe annet valg, høres ut som en veldig overforenkling. Jeg har flere medstudenter som tok realfag på videregående med gode resultater, men som velger andre studier på bakgrunn av interesse. Dessuten er det flere utdanninger med gode sjanser for jobb som ikke inneholder noe særlig matte, fysikk eller kjemi, som f.eks rettsvitenskap og profesjonsstudiet i psykologi  Flere økonomiske utdannelser er også fullt mulig å ta selv om man ikke er spesielt matematisk anlagt. 

Karakterkravet i matte gjelder kun dersom man har hatt p-matte, da må man få 4 (3 på sykepleien), noe som egentlig vil si at man er istand til å regne ut gjennomsnitt og lage grunnleggende grafer i Geogebra. I S- og R-matte holder det med laveste ståkarakter. Noen strever selvsagt mer med matte enn andre, men det er også mye som tilsier at det generelt lave nivået blant norske elever henger mer sammen med en forfeilet pedagogikk enn bare det at de "ikke har anlegg for det". 

 

Anonymkode: 399df...97f

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Å si at studenter som velger kultur- og mediefag kun gjør det fordi de ikke har noe annet valg, høres ut som en veldig overforenkling. Jeg har flere medstudenter som tok realfag på videregående med gode resultater, men som velger andre studier på bakgrunn av interesse. Dessuten er det flere utdanninger med gode sjanser for jobb som ikke inneholder noe særlig matte, fysikk eller kjemi, som f.eks rettsvitenskap og profesjonsstudiet i psykologi  Flere økonomiske utdannelser er også fullt mulig å ta selv om man ikke er spesielt matematisk anlagt. 

Karakterkravet i matte gjelder kun dersom man har hatt p-matte, da må man få 4 (3 på sykepleien), noe som egentlig vil si at man er istand til å regne ut gjennomsnitt og lage grunnleggende grafer i Geogebra. I S- og R-matte holder det med laveste ståkarakter. Noen strever selvsagt mer med matte enn andre, men det er også mye som tilsier at det generelt lave nivået blant norske elever henger mer sammen med en forfeilet pedagogikk enn bare det at de "ikke har anlegg for det". 

 

Anonymkode: 399df...97f

Det er flere årsaker sammenlagt, ja, blant annet dårlige lærere, så det er jeg ikke uenig i. Men jeg belyste et annet viktig momentum, nemlig at en del har heller ikke anlegg for det. 

Vi fokuserer ofte på dysleksi, men lite på dyskalkuli, for å nevne et eksempel. Så har du folk som ikke kvalifiserer seg til dyskalkuli som diagnose, men er ikke så langt unna - i grenseland. 

Så hvis vi tar en summa summarum, så er det flere sammensatte momenter inne i bildet. Det eneste jeg reagerer på er når folk går rundt og tror automatisk at "alle kan bare velge det de vil". Det er denne myten jeg vil til livs, for det er ikke slik. For når man sier at "alle kan velge som de vil", så betyr det indirekte at humaniora studenter er idioter som ikke har fått med seg at en del av disse sliter på arbeidsmarkedet. Mitt poeng er at humaniora studenter har definitivt fått med seg at en del av de sliter på arbeidsmarkedet, men de har også fått med seg at de som får A og B har bedre sjanse til å lande jobb.

Jeg husker at det var en undersøkelse for tre - fire år siden der en humaniora mastergrad med A i snitt ble beregnet for å være like bra som mastergrad ingeniør med C i snitt med tanke på arbeidsledighet. Da får man det dilemmaet - om man ikke kan matte, så går man heller for humaniora eller samfunnsvitenskap og satser på A eller B. 

Nå har vi hatt mange kampanjer der man blir oppfordret til å "ta realfag", men de ser ikke ut til å ha hatt noe særlig effekt. 

Den eneste måten vi kunne ha funnet ut hvem som har rett er hvis man innførte et visst felleskrav i matte for absolutt alle studier. For eksempel at alle må ha enten R1 eller S1+S2, uansett hva de skal studere, med 4 i minimumskarakter. Da ville du sett at mange faller ifra og de hadde slitt i flere år for å score denne karakteren. Vil du studere historie så må R1 eller S1+S2 være på plass. Da hadde du plutselig sett at de ikke var så interessert i historie likevel. 

Har man interesse for visse fag - for eksempel historie, men er samtidig flink i matte, så burde man fortsette med matte også, slik at man har alle mulighetene åpne. Men min hypotese er som sagt, basert på anekdotiske beviser - akkurat som dine - og det er at de som velger humaniora og en del samfunnsvitenskapelige fag, sliter med matte. Som sagt, hvor mye er "en del" hadde vært interessant å finne ut av. Og det er klart, grunnen til at de sliter, kan også være pedagogisk (dårlige lærere), men i bunn og grunn, så sliter de. 

Når du sier at folk velger det de er interessert i, så henger også det ofte sammen med hva de mestrer. I dagens digitale samfunn tror jeg de fleste har fått med seg at "sykepleier, lærer og ingeniør" er "bra" å gå for, men langt ifra alle egner seg for dette. Derfor er det provoserende når politikere sier: "Dere må velge sånn og sånn" der de automatisk går utifra at folk har anlegg eller grunnlaget på plass for å få til dette.

Ja, jus og psykologi er utdanninger som ikke krever matte, men det er altfor få studieplasser tilgjengelige og poengkvotene i jus og psykologi holder allerede på å sprenges - de blir bare høyere og høyere noe som igjen fører automatisk til at de studentene som vil inn på disse studiene, kvitter seg med matematikken så tidlig som mulig (1P+2P) hvis matematikken trekker ned karaktergjennomsnittet og på den måten, får vi uteksaminerte folk med mastergrader og med profesjonsgrad som knapt nok kan noe om prosentregning eller stigende pris over et gitt antall år med en viss fastrente. 

Her er enda en interessant artikkel, postet idag på Khrono, som handler om PhD. Så da har vi dekket alle nivåer i denne debatten - fra videregående til PhD. Du ser den samme tendensen hos norske PhD-kandidater.

https://khrono.no/stabile-tall-for-doktorgrader-storst-okning-i-sorost-norge/475728

Utlendingene fra andre land dominerer blant teknologi, matematikk, landbruk, veterinær og naturvitenskapelige PhDs, mens nordmenn / norske statsborgere er i flertall når det gjelder medisin- og helsefag, humaniora, kunst og samfunnsvitenskap. 

Interessant å se hva norske PhDs gjør, og de skyr unna en rekke fag de vet hadde vært lurt å ta og de vet at man ligger langt bedre an med en PhD i teknologi enn det man gjør med PhD i historie, men tallene er som de er. 

 

Anonymkode: 27598...8c1

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Noen av oss hadde faktisk en forjævlig ungdomstid og ligger etter de andre helt fra starten av + mangler særlig overskudd eller ork til å jobbe mer enn nødvendig med fagene. Folk som har fått oppbacking av foreldrene sine hele livet, får servert leilighet når de begynner å studere + får masse cash hver måned kan sikkert enkelt prioritere "gode karakterer". For meg er det nok å holde motivasjonen oppe til å leve fattig og samtidig ta eksamener jeg bare tar fordi man må ha en utdannelse i dag.

Det er jo mulig å studere jus og psykologi uten realfag og det finnes også retninger som f.eks statsvitenskap eller internasjonale relasjoner som lett gir jobb i det offentlige. Jeg tror de fleste studerer det de ønsker og ikke gjør det fordi de ikke har evner til noe annet (eller tror de ikke har det), det håper jeg iallefall Men det er dyrt å gå på privatistskole og å ta privatisteksamener nå og den borgerlige regjeringen gjør det til et helvete å være student også, så jeg forstår at noen ikke tør å ta sjansen på å gå for fag som krever mye og som de kanskje ikke tidligere har ønsket å bryne seg på. Trist.

Anonymkode: c7e51...333

Ja, jeg er selvsagt helt enig med deg i det. Oppvekst, og problemer hjemme spiller også en betydelig rolle. Så det er vi absolutt enige i. De som har et massivt apparat hjemme i form av to ressurssterke foreldre og deres profesjonelle nettverk i tillegg til at penger aldri er noe problem, har selvsagt et stort overtak. 

Mitt poeng er rett og slett at realfag er langt mer ressurskrevende, og som du riktig påpeker, de som har hatt problemer eller har vært en del av arbeiderklassen sliter. 

Som nevnt i innlegget mitt over, jus og psykologi har altfor få studieplasser tilgjengelig for å kunne "absorbere" alle humaniora og samfunnsvitenskap studenter. Så det går rett og slett ikke å få til. Det jeg mener er at interesse ofte begrenser seg også til det man føler man mestrer selv. Siden vi alle bruker anekdotiske bevis, så kan jeg bruke meg selv. Jeg likte aldri fysikk nettopp fordi jeg aldri skjønte bæret av den. 

Helt enig også med tanke på hva du sier når det gjelder det borgerlige regimet, og folk flest er lei av det blå-blå regimet:

http://www.pollofpolls.no/?cmd=Stortinget&do=snitt&yw=202003

 

Anonymkode: 27598...8c1

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dere som jobber på skolen eller skal til å begynne å jobbe der, burde vite at potensielle studenter velger ikke mediafag eller kultur om de har evnen til å få 4-er eller 5-er og 6-er i matte / fysikk / kjemi. De velger det fordi de ikke har noe annet valg. Jeg har fortsatt til gode å treffe en humanistisk student som tok matte R1 og spesielt R2. 

Anonymkode: 27598...8c1

Dette blir litt for enkelt. Jeg visste fra ungdomsskolen at jeg ville jobbe med mediefag, tok medielinje på videregående, høyere utdannelse innen medier og jobber nå med medier. Var ikke spesielt interessert i matte (men hadde fem på både ungsomsskolen og videregående. Dette var vel den enkleste matten da, siden jeg gikk medielinja, men likevel). 

Har aldri tenkt at jeg måtte velge mediefag eller liknende. Det var det jeg hadde lyst til og var interessert i. Har aldri vurdert eller ønsket å gå inn i realfag. Men det tror jeg virkelig ikke har noe med talent eller evner å gjøre altså. Det handler om interesse.

Var forresten nyutdannet under den verste «mediekrisen» der få fikk jobb i bransjen fordi alle drev med nedbemanning. Det gikk bra for de fleste av oss altså, selv om det tok litt tid. Jeg kunne ikke gå rett ut i fast jobb, men fikk det etterhvert. 

Anonymkode: a1743...aec

[Elaine Marley]

Ja, det er å forenkle det litt å si at de som velger humaniora og samfunnsvitenskap gjør det fordi de må. Det høres ut som alle egentlig har et ønske om å studere realfag, men slik er det jo ikke.

Jeg var alltid interessert i å studere humanistiske fag siden det var der interessen min lå, men jeg skulle ønske at vi hadde fått litt informasjon før vi skulle velge studie. Det ble omtrent fremstilt som om vi kunne studere hva som helst og jobbmuligheter ble det ikke snakket om. På studiet jeg valgte først kunne de heller ikke hjelpe meg med å se jobbmuligheter. Det eneste de sa var at jeg kunne bli lærer. Noe jeg aldri har hatt lyst til, så jeg skulle ønske at vi kunne ha fått en realitetsorientering før studievalg.

Det jeg synes kan være et poeng er at man skal velge studie og veien videre før videregående egentlig siden man da skal velge retning. Mitt valg var basert på interesse, at jeg ville holde meg i nærheten av venner og litt på at jeg var skolelei. Så da endte jeg opp med generell studiekompetanse. Mulig jeg ville gjort det litt annerledes nå, men det var enklere for meg å bruke den generelle studiekompetansen enn å skulle ta opp fag som privatist da jeg valgte å ta ny bachelorgrad.

Utenom det er jeg enig i at det er veldig mange dårlige mattelærere. Jeg hadde en som var veldig flink og da steg karakterene mine, rett og slett fordi han klarte å få det til å bli gøy, men så byttet jeg skole og mattelæreren der var kun interessert i å hjelpe de som allerede forstod det, mens vi andre ble overlatt til oss selv.

Så mulig det er mange som hadde kunnet forstå matten om lærerene tok seg tid eller klarte å lære det fra seg på en bedre måte, men jeg er usikker på om dette har bedret seg siden jeg gikk på skolen.