Sommer og sol.

[Gjest Solveig Siri]

Nå er det sommer og sol. Denne tiden er ekstra hard å komme gjennom. Jeg er så ensom, så ensom. Har ingen venner eller noe, pga.angsten.

Jeg sitter bare inne, og tenker på selvmord. Også tenker jeg på andre som har venner og har det gøy. Jeg har bare lyst til å død. Det er ikke noe vits i at jeg lever?

Jeg er så innmari depremert. Er lei av hele livet. Lei av sommer, lei av at jeg ikke klarer å ha det hyggelig? Er det vanlig å bli ekstra depremert om sommeren? Jeg føler meg ekstra depremert nå siden jeg ikke har noen venner.

Hvordan skal jeg klare å få meg venner? Når jeg har stor angst? Veldig mye sosialangst? Derfor isolerer jeg meg helt?

Jeg skjønner jo godt at ingen vil være venn med meg?

[Gjest Bellatrix]

Har du en psykolog å snakke med? Medisiner?

[Gjest Solveig Siri]

Jeg går til en psykolog og tar medisiner, men det hjelper ikke.

Og nå har psykologen min ferie i fem uker, og akkurat nå i sommerferien er det ekstra vanskelig.

Typisk det: At når man trenger psykiater mest så har hun ferie :-(

[Gjest synseren]

Det er nok noe i livet ditt som gir deg også glede, hvis du kjenner etter.

Er det det å møte andre ansikt til ansikt som gir deg problemer? Hva med isåfall å få noen messenger venner som en start? Det er kanskje litt lettere?

Hvis du går på badet og ser i speilet så er det nok et glimt i øyet hos deg og. :klem2:

[mjau]

Det er trist at du har det sånn. Hvorfor har det blitt slik, da?? Uansett er det ikke rette veien å gå å ta livet sitt. Det er alltid noen der som er glad i deg, og det vil påføre menneskene rundt deg i din familie og f.eks psykologen din som faktisk bryr seg om og bli glad i sine klienter, voldsomme smerter hvis du bare skal forlate denne verden. Som et innlegg her sa, kansje du kan prøve å bli kjent med noen på nettet?? Noen å snakke med, og som kan hjelpe deg å komme deg litt ut igjenn? Livet har sine opp og nedturer, men det er bare man selv som tilsyvende og sist som må prøve å snu tankene sine og se at livet kan være bra også.

[glaciera]

Det er så trist å lese slike innlegg her på KG. Det er jo helt åpenbart at du trenger ordentlig hjelp av fagfolk, ikke bare noen interaktive "klapp på skulderen".

Etter hva jeg vet om angst, så anbefales som regel eksponeringsterapi. Altså å gjøre det du frykter for å erfare at det ikke er farlig. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, for jeg er typisk en slik person som ikke ville hatt tålmodighet til å vente på at du skulle føle deg trygg nok til å vise ditt sanne jeg. Men det er vel en god idé å prøve noen kontaktnettsteder som er foreslått over? Da kan du ta det pent og rolig, bli kjent skriftlig og fått tid og ro til å tenke gjennom innspillene dine. Møtene kunne du avtalt i en form du er fortrolig med, slik at du blir gradvis tryggere.

Så finnes det selvhjelpsgrupper. "Angstringen" tror jeg det er en som heter. Der vil du treffe folk som alle sammen vet hvordan du har det. Da slipper du å forklare deg og være redd for å støte dem fra deg.

Jeg greier ikke å sette meg inn i hvordan du har det, men du har min omtanke og jeg ønsker deg alt godt og at du kommer over angsten

[Gjest Sommergjest]

Ta kontakt med Angstringen, som allerede er nevnt her. www.angstringen.no

De har hjulpet mange, og det fine er at det kun er folk med egne erfaringer med angst som er med. De har avdelinger i alle fylker så vidt jeg vet. Ring dem!

For øvrig kan sommeren være litt kjip for oss uten angst også. Det er på en måte et ekstra press på å ha det gøyt og være sosial om sommeren. Det er så lett å tenke at 'alle' andre er ute og har det moro og at man selv går glipp av alt. Noen ganger kan det hjelpe å legge forventninger og normerte ideer til side og kjenne på hva man selv egentlig liker. Badestrand og utepils er ikke min greie (har jeg omsider innsett...) så nå nyter jeg sommeren alene med en hjemmelaget iskaffe på balkongen og ei bok. Det kan virke som en flåsete løsning, men det har gjort sommeren bedre for meg. Jeg tenker ikke lenger: 'mon tro hva alle andre gjør i dag?' men koser meg akkurat slik jeg liker best.

[Gjest Melk]

Ring Mental Helses hjelpetelefon. Det er derfor de er der.