Klarer ikke slutte å tenke på henne

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke slutte å tenke på ei jeg gikk på skolen med.... Vi var/er ikke venner eller gikk i samme klasse, men lite sted så alle vet om alle, er forholdsvis jevngammel. Uansett; jeg så henne for en tid tilbake i et gravfølge, bak likbilen på vei mot kirkegården, som den absolutt eneste. Helt, totalt, mutters alene. Altså, går det en gang an? Er det mulig å være så alene i verden?:( Jeg bladde litt i lokalavisa og så at det var ene forelderen som hadde gått bort... Hvem følger forelderen sin til grava alene?? (dette var før virusutbruddet så er ikke derfor) Verste er at jeg vet at hun hadde det utfordrende på hjemmebane og ble ikke behandlet pent på skolen eller fritid heller... Så nå har synet av henne alene bak likbilen brent seg inn i netthinnen. Jeg klarer ikek å slutte å tenke på det! Jeg har på en måte lyst til å kondolere men jeg kjenner henne jo egentlig ikke...
Vet ikke hva jeg vil med innlegget, måtte bare få det ut en plass.

 

Anonymkode: a2321...0a6

[Lipyros]

Jeg syns du kan ta kontakt. Bare kondolere med dødsfallet du leste om i avisen. Det koster deg lite men kan bety mye for henne hvis hun er alene i verden. 

[AnonymBruker]

Som gravid og full av følelser begynte jeg å tenke på en fra ungdomsskolen som ble behandlet fælt av både elever og egentlig lærere også gjennom hele skolegangen før våre veier skiltes når vi gikk over til vgs.

Bestemte meg for å ta kontakt. Krevde absolutt ikke noe svar, men håpet å nå han med en sms hvor jeg tenkte skrive at jeg hadde dårlig samvittighet for at jeg aldri grep inn. Googlet navnet hans og da kom en minneside opp og lengre ned et intervju med han med NRK. Han døde for flere år siden 😥i tillegg skjønte jeg utifra den NRKsaken at han var sprøytenarkoman. Jeg ble helt fra meg og så for meg at han var helt alene uten noen som brydde seg da han døde. Det vet man jo ikke men....send en mld du ❤️tenk om din mld vil få henne til å smile og gjøre dagen hennes litt bedre.

Anonymkode: 54db3...00a

[AnonymBruker]

4 timer siden, Lipyros skrev:

Jeg syns du kan ta kontakt. Bare kondolere med dødsfallet du leste om i avisen. Det koster deg lite men kan bety mye for henne hvis hun er alene i verden. 

 

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Som gravid og full av følelser begynte jeg å tenke på en fra ungdomsskolen som ble behandlet fælt av både elever og egentlig lærere også gjennom hele skolegangen før våre veier skiltes når vi gikk over til vgs.

Bestemte meg for å ta kontakt. Krevde absolutt ikke noe svar, men håpet å nå han med en sms hvor jeg tenkte skrive at jeg hadde dårlig samvittighet for at jeg aldri grep inn. Googlet navnet hans og da kom en minneside opp og lengre ned et intervju med han med NRK. Han døde for flere år siden 😥i tillegg skjønte jeg utifra den NRKsaken at han var sprøytenarkoman. Jeg ble helt fra meg og så for meg at han var helt alene uten noen som brydde seg da han døde. Det vet man jo ikke men....send en mld du ❤️tenk om din mld vil få henne til å smile og gjøre dagen hennes litt bedre.

Anonymkode: 54db3...00a

Fant ikke telefonnummeret hennes, men jeg fant henne på facebook men hun har ikke åpen profil. Prøvde å legge henne til som venn men nå er det liksom gått såpass tid siden dødsfallet... Kanskje hun endelig begynner å komme seg ovenpå og så kommer jeg å minner henne på om det igjen?

Anonymkode: a2321...0a6

[mam4ma]

Send henne en melding på Messenger; skriv omtrent det du skrev i innlegget ditt; du så henne og du klarer ikke å få henne utav hodet.. at du ville ta kontakt, men du turte ikke og at du er usikker på om du skal eller ikke skal. Men at du bare hopper i det; at du kondolerer og håper hun har det ok! At du ikke forventer svar, men at du ville iallefall si at du tenker på henne.

Uansett omstendigheter, så er det en fin gest! Om hun svarer, eller ikke, er hennes valg... Du har prøvd! Og det er mer enn mange gjør!... ❤️

[Lipyros]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Fant ikke telefonnummeret hennes, men jeg fant henne på facebook men hun har ikke åpen profil. Prøvde å legge henne til som venn men nå er det liksom gått såpass tid siden dødsfallet... Kanskje hun endelig begynner å komme seg ovenpå og så kommer jeg å minner henne på om det igjen?

Anonymkode: a2321...0a6

Det tror jeg ikke du trenger å bekymre deg for. Verden har for lite omtanke så selv et smil fra en fremmed kan gjøre en dag bedre. Lykke til og jeg syns du er fantastisk som strekker ut en hånd. 

[AnonymBruker]

Okei, jeg la henne til på facebook, og hun aksepterte:) Med andre ord vet hun hvem jeg er og hun hater meg ikke:P Så nå har jeg stalket henne litt der, og kjenner jeg meg litt bedre tror jeg. Hun virker å ha et godt, og svært internasjonalt, nettverk rundt seg selv om det ikke er familie i bildet. Hun reiser mye og snakker flere språk av innleggene hennes å dømme, og jobber med noe innen teknologi:) Kanskje jeg sender en melding men som ikke har noe med dødsfallet å gjøre, bare casual.

Anonymkode: a2321...0a6