Beskytte seg selv

[AnonymBruker]

Skal prøve gjøre dette kort.

Jeg har alltid følt meg litt annerledes, helt fra jeg var liten har jeg vært sensitiv for støy, lukt, følelser, og mye annet. Som liten taklet jeg sjelden store folkemengder, og foreldrene mine sa det var umulig å få meg med. Ettersom jeg ble eldre taklet jeg store folkemengder bra, men det gjorde meg totalt utslitt etterpå. Da måtte jeg være helt i fred og jeg ble ekstremt trøtt. I ungdomsårene kunne jeg sove ett helt døgn. Ettersom jeg har blitt voksen og mamma har utrolig nok behovet for søvn gått ned. Det holder med 6-7 timer. Jeg har også slitt mye med varierende følelser. Alt fra ekstrem frykt, til sinne, tung sorg og håpløshet. Jeg kan gå inn i ett rom og jeg blir overveldet av en bestemt følelse. Jeg har også i voksen alder noen ganger bare vist ting. Jeg har på en måte følt hva det er med ett menneske og senere fått det bekreftet. Jeg vet at jeg kan plukke opp andre menneskers følelser. Jeg merker det så tydelig. Dette er til tider overveldende og jeg sliter med å sortere ut hva som er mine følelser og hvor mye jeg er påvirket av andre. 

Jeg har alltid vært en person mennesker kommer til for å prate når de har det vanskelig. Og det gir meg veldig mye å kunne være tik hjelp for andre. Men jeg har også tiltrukket meg mye negative personer, som utnytter min godhet. Problemet er at jeg sliter med å kutte de ut, fordi JEG da blir utrolig trist og føler skyld ovenfor den personen. Jeg vet ikke om det er deres følelser jeg da kjenner eller mine egne. I perioder blir jeg ekstremt stresset og det føles ut som jeg er tynget av sorg. Jeg tror ikke dette er min sorg, da jeg ikke har noe å føle sorg over. Livet mitt er godt og det er ingenting som skulle tilsi at jeg skulle kjenne på en sånn sorg og tristhet. Så jeg er nesten sikker på at jeg plukker opp andres følelser. I 1,5 år nå traff jeg en mann, det var noe helt spesielt med han og meg, aldri opplevd lignende. Det var som en magnet mellom oss. I ettertid så har forholdet vårt vært veldig spesielt. Jeg har kunnet tenke noe jeg vil at han skulle skrive til meg på melding og de eksakt ordene har blitt skrevet. Jeg har vært på jobb og følt at jeg har trengt en klem fra han og bare 20 minutter senere har han kommet på jobben min og sagt «Følte du trengte en klem også ville jeg se deg» Det har vært mange slike tilfeller med han og meg. Så at jeg har noen «evner» er jeg overbevist om. Men jeg aner ikke hvordan jeg skal bruke de positivt. Og hvordan beskytte meg selv mot andre mennesker og dyrs energier? Jeg faller ofte ut, blir tankefull særlig om jeg er blant mange mennesker. Jeg tror det er kroppen min sin måte å distansere seg, og slappe av. Men jeg klarer ikke sortere ut de vonde følelsene jeg ofte får. Jeg har prøvd å meditere, jeg går mye tur i skogen, som er en god kilde til glad energi for meg, men det varer kun litt. 
 

Jeg vet ikke hvem jeg kan spørre om råd. Man blir jo sett på som både det ene og det andre om man hadde tatt opp dette med mennesker som ikke forstår. Håper noen her kanskje kjenner seg igjen, eller har det på samme måte og kanskje kan hjelpe meg litt?

På forhånd takk 😊
 

 

Anonymkode: a85a6...ac9

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skal prøve gjøre dette kort.

Jeg har alltid følt meg litt annerledes, helt fra jeg var liten har jeg vært sensitiv for støy, lukt, følelser, og mye annet. Som liten taklet jeg sjelden store folkemengder, og foreldrene mine sa det var umulig å få meg med. Ettersom jeg ble eldre taklet jeg store folkemengder bra, men det gjorde meg totalt utslitt etterpå. Da måtte jeg være helt i fred og jeg ble ekstremt trøtt. I ungdomsårene kunne jeg sove ett helt døgn. Ettersom jeg har blitt voksen og mamma har utrolig nok behovet for søvn gått ned. Det holder med 6-7 timer. Jeg har også slitt mye med varierende følelser. Alt fra ekstrem frykt, til sinne, tung sorg og håpløshet. Jeg kan gå inn i ett rom og jeg blir overveldet av en bestemt følelse. Jeg har også i voksen alder noen ganger bare vist ting. Jeg har på en måte følt hva det er med ett menneske og senere fått det bekreftet. Jeg vet at jeg kan plukke opp andre menneskers følelser. Jeg merker det så tydelig. Dette er til tider overveldende og jeg sliter med å sortere ut hva som er mine følelser og hvor mye jeg er påvirket av andre. 

Jeg har alltid vært en person mennesker kommer til for å prate når de har det vanskelig. Og det gir meg veldig mye å kunne være tik hjelp for andre. Men jeg har også tiltrukket meg mye negative personer, som utnytter min godhet. Problemet er at jeg sliter med å kutte de ut, fordi JEG da blir utrolig trist og føler skyld ovenfor den personen. Jeg vet ikke om det er deres følelser jeg da kjenner eller mine egne. I perioder blir jeg ekstremt stresset og det føles ut som jeg er tynget av sorg. Jeg tror ikke dette er min sorg, da jeg ikke har noe å føle sorg over. Livet mitt er godt og det er ingenting som skulle tilsi at jeg skulle kjenne på en sånn sorg og tristhet. Så jeg er nesten sikker på at jeg plukker opp andres følelser. I 1,5 år nå traff jeg en mann, det var noe helt spesielt med han og meg, aldri opplevd lignende. Det var som en magnet mellom oss. I ettertid så har forholdet vårt vært veldig spesielt. Jeg har kunnet tenke noe jeg vil at han skulle skrive til meg på melding og de eksakt ordene har blitt skrevet. Jeg har vært på jobb og følt at jeg har trengt en klem fra han og bare 20 minutter senere har han kommet på jobben min og sagt «Følte du trengte en klem også ville jeg se deg» Det har vært mange slike tilfeller med han og meg. Så at jeg har noen «evner» er jeg overbevist om. Men jeg aner ikke hvordan jeg skal bruke de positivt. Og hvordan beskytte meg selv mot andre mennesker og dyrs energier? Jeg faller ofte ut, blir tankefull særlig om jeg er blant mange mennesker. Jeg tror det er kroppen min sin måte å distansere seg, og slappe av. Men jeg klarer ikke sortere ut de vonde følelsene jeg ofte får. Jeg har prøvd å meditere, jeg går mye tur i skogen, som er en god kilde til glad energi for meg, men det varer kun litt. 
 

Jeg vet ikke hvem jeg kan spørre om råd. Man blir jo sett på som både det ene og det andre om man hadde tatt opp dette med mennesker som ikke forstår. Håper noen her kanskje kjenner seg igjen, eller har det på samme måte og kanskje kan hjelpe meg litt?

På forhånd takk 😊
 

 

Anonymkode: a85a6...ac9

Dette er som å lese om meg selv. Opplevd og opplever akkurat det samme. 
 

Du og han mannen. Dere blir dratt mot hverandre som magneter fordi dere «kjenner» hverandre fra før. Dette båndet som strekker seg mellom dere gjør det telepatisk mellom dere. Altså, dere vet hva den andre tenker uansett😉 

 

Jeg blir også utrolig sliten av og til. Vet hva som kan komme til å skje osv. Jeg kan også ha en ekstrem sorg enkelte dager som er helt uten noen spesiell grunn. Regner med at man er ekstra følsom hvis man har det slik. Jeg undres på om denne sorgen kan komme av at man er ekstra følsom og kanskje man har med seg sorg fra tidligere liv? Det kan være tøft å leve slik. Men det som er viktig er og ha tid til seg selv og slappe av. Tenke positive tanker. 
 

Jeg har lett etter personer her inne som har opplevd å møte en person man kjenner igjen og blir dratt mot som en magnet. 

Anonymkode: 54b10...1fe