Vil kalle meg mamma???

[AnonymBruker]

Han har to barn på 7 og 8 år. De er altså ganske små, men forstår samtidig en del. 
Kjæresten min og jeg har vært sammen ett år ca. Han og eksen gikk fra hverandre for ca 2 år siden.

Jeg traff barna hans for første gang ganske nylig. Hun minste på 7 var veldig interessert i å bli bedre kjent. Hun spurte og gravde og fortalte masse om seg selv. Ville vise all slags hun hadde og var rett og slett veldig blid og energisk. Gutten på 8 var litt tilbaketrukken, men han er mer sjenert av person. Her om dagen, 2.gang jeg traff dem, spilte vi et brettspill sammen. Da pappaen var på do, spurte plutselig jenta om hun fikk lov til å kalle meg for mamma. Jeg responderte med at hun jo allerede har en mamma og at hun hadde nok lyst til at hun skulle kalle henne for det. «Men nå er jo du også mammaen min. Jeg kan kalle mamma for mor og deg for mamma?» sa hun da. Så kom faren ut fra do.. og vi fortsatte å spille. Jeg fikk ikke forklart henne mer.. ah, men hvordan sier man det til en 7-åring på en måte som ikke sårer (verken henne eller mora) at jeg ikke er mammaen hennes? Eller skal det være greit at hun kaller meg det??? Tror ikke jeg hadde likt det så godt hvis mine barn hadde villet kalle en annen dame for mamma... hvis jeg hadde hatt barn. Jeg vet ikke! Synes det var litt vanskelig. Jeg har ikke fortalt det til kjæresten enda. Men tenkte å gjøre det, kanskje han har noen gode innspill og gjerne kan ta den samtalen? Im lost! Hadde ikke forberedt meg på at jeg ville få det spørsmålet.. så raskt i tillegg! De kjenner meg jo ikke så godt heller.

 

Anonymkode: 09066...4c9

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han har to barn på 7 og 8 år. De er altså ganske små, men forstår samtidig en del. 
Kjæresten min og jeg har vært sammen ett år ca. Han og eksen gikk fra hverandre for ca 2 år siden.

Jeg traff barna hans for første gang ganske nylig. Hun minste på 7 var veldig interessert i å bli bedre kjent. Hun spurte og gravde og fortalte masse om seg selv. Ville vise all slags hun hadde og var rett og slett veldig blid og energisk. Gutten på 8 var litt tilbaketrukken, men han er mer sjenert av person. Her om dagen, 2.gang jeg traff dem, spilte vi et brettspill sammen. Da pappaen var på do, spurte plutselig jenta om hun fikk lov til å kalle meg for mamma. Jeg responderte med at hun jo allerede har en mamma og at hun hadde nok lyst til at hun skulle kalle henne for det. «Men nå er jo du også mammaen min. Jeg kan kalle mamma for mor og deg for mamma?» sa hun da. Så kom faren ut fra do.. og vi fortsatte å spille. Jeg fikk ikke forklart henne mer.. ah, men hvordan sier man det til en 7-åring på en måte som ikke sårer (verken henne eller mora) at jeg ikke er mammaen hennes? Eller skal det være greit at hun kaller meg det??? Tror ikke jeg hadde likt det så godt hvis mine barn hadde villet kalle en annen dame for mamma... hvis jeg hadde hatt barn. Jeg vet ikke! Synes det var litt vanskelig. Jeg har ikke fortalt det til kjæresten enda. Men tenkte å gjøre det, kanskje han har noen gode innspill og gjerne kan ta den samtalen? Im lost! Hadde ikke forberedt meg på at jeg ville få det spørsmålet.. så raskt i tillegg! De kjenner meg jo ikke så godt heller.

 

Anonymkode: 09066...4c9

En syvåring som sier at hun kan kalle mammaen sin for mor? Hmm, sikker på at du ikke dikter opp dette for å provosere rasende mødre her?

Anonymkode: f9442...ba3

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

En syvåring som sier at hun kan kalle mammaen sin for mor? Hmm, sikker på at du ikke dikter opp dette for å provosere rasende mødre her?

Anonymkode: f9442...ba3

Ja. Helt sikker.

Anonymkode: 09066...4c9

[AnonymBruker]

Kan legge til at jeg bor på en kant av landet hvor det ikke er uvanlig å kalle foreldre for mor og far.

Anonymkode: 09066...4c9

[moho]

Forslag. Forklar henne at å være mamma er en kjempe viktig jobb, si at du ikke er klar for å være mamma riktig enda, men at du gjerne vil være en viktig person i livet hennes. At du liker henne og syns hun er morsom, smart, fin (fyll in det som passer) og at du liker å være sammen med henne og har lyst å gjøre hyggelige ting sammen med henne men uten å være mammaen hennes. Forklar gjerne hva du mener en mamma er og hvordan din mamma er, og spør henne hva hun tenker at en mamma er. Lag en fin samtale av det. Jenta trenger ikke et ja/nei-svar, hun vil bli kjent med deg.

[AnonymBruker]

Barnets mor kunne ta deg fryktelig nær av dette og det kan bli en stor konflikt. Hadde det ikke vært for det så kunne hun sikkert kalt deg det om hun hadde hatt behov for det. 

Anonymkode: 8f276...58b

[AnonymBruker]

Jeg kalte stemora mi for mamma når min biologiske mamma ikke hørte på. Jeg og stemora mi hadde en prat om det når jeg var ca 7 år, om at min biologiske mamma kunne bli lei seg fordi det kunne misforstås. Men stemor syntes det var koselig, og vi avtalte at det var ett kjælenavn. Ta praten med kjæresten din, og så tar dere to sammen praten med jenta hva enn dere bestemmer   Mammanavnet er en uttryksform for trygghet, omsorg og støtte. Ikke en erstatning for hennes biologiske mamma. 

Stemora mi er en av de viktigste menneskene i livet mitt den dag i dag, men jeg kaller henne ikke mamma lenger med mindre jeg snakker til halvsøsknene mine. F.eks "hilse mamma fra meg" på telefonen  

Anonymkode: 6508f...058

[AnonymBruker]

1 minutt siden, moho skrev:

Forslag. Forklar henne at å være mamma er en kjempe viktig jobb, si at du ikke er klar for å være mamma riktig enda, men at du gjerne vil være en viktig person i livet hennes. At du liker henne og syns hun er morsom, smart, fin (fyll in det som passer) og at du liker å være sammen med henne og har lyst å gjøre hyggelige ting sammen med henne men uten å være mammaen hennes. Forklar gjerne hva du mener en mamma er og hvordan din mamma er, og spør henne hva hun tenker at en mamma er. Lag en fin samtale av det. Jenta trenger ikke et ja/nei-svar, hun vil bli kjent med deg.

Det er for avvisende syntes jeg. Jenta rekker ut en hånd og vil ha et tett bånd til deg. Det er bra, men jeg ville sagt som sant var at moren hennes nok ville blitt lei seg over at hun vil kalle deg mamma. 

Anonymkode: 8f276...58b

[AnonymBruker]

Finn et kosenavn til deg selv og si at du heller vil hete det. Og forklar at man kun har en mamma og at du aldri vil kunne ta hennes plass. Du er pappas sin kjæreste.

det er lov å si nei, og det vil ikke traumatisere barnet.

Anonymkode: a7d58...0dd

[moho]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Det er for avvisende syntes jeg. Jenta rekker ut en hånd og vil ha et tett bånd til deg. Det er bra, men jeg ville sagt som sant var at moren hennes nok ville blitt lei seg over at hun vil kalle deg mamma. 

Anonymkode: 8f276...58b

Nei. Ikke skyld på noen andre. Og hvertfall ikke gi jenta skyldfølelse for at hun kanskje sårer moren sin.

[AnonymBruker]

Jeg tror dette er veldig typisk for små barn. Jeg tenker at du ikke trenger å bekymre deg så veldig. Mine barn kaller sin stemor for mamma i perioder og er stolte over at de har to mødre. Jeg er så trygg i min posisjon at det ikke gjør meg noe. Men jeg vet at skilte/separerte mødre er i en sår og vanskelig posisjon og at de kan føle seg ‘erstattet’ ovenfor barna. Så det er viktig å trø forsiktig. Jeg synes du svarte godt for deg. 

 

Anonymkode: 9c3d4...4e9

[minister-mio]

Du svarte henne helt greit, men dette burde dere stått i også da faren kom.

[Ulrikke]

Det hendte mine stebarn forsnakket seg og kalte meg "mamma" opp gjennom. Ingen krise. Heller ikke for mor, må jeg understreke. Det skjedde nemlig også noen ganger vi var sammen alle sammen.

Hvis vi var ute et sted og noen omtalte meg som mammaen rettet de heller aldri på vedkommende. De gadd rett og slett ikke skape en diskusjon av det. 

Ingen av dem spurte noen gang om de kunne kalle meg mamma, så det er jo litt annerledes når du får et direkte spørsmål. Men de gangene de sa "Mamma, kan jeg.....? et eller annet" for eksempel, så rettet jeg aldri på dem. Holdt meg til det de faktisk lurte på istedenfor å rette på dem så de skulle føle at de måtte tenke seg om før de snakket til meg.

Jeg ville sagt til henne at mamma er mamma, men at dere kanskje kan finne et annet navn/en annen betegnelse til deg? At når dere blir bedre kjent kommer hun kanskje på noe hun har lyst til å kalle deg, eller så kan hun bare kalle deg "Kari" (altså navnet ditt"). Du trenger ikke forklare hvorfor eller si at det hun tenker er feil, heller ikke at mamma blir lei seg - men bare at mamma er mamma og at dere kan finne et annet navn til deg.

[AnonymBruker]

La henne eventuelt kalle deg for tante?

Anonymkode: c7cd7...4ae

[AnonymBruker]

Jeg var sammen med en mann med 2 barn (4 og 7) da jeg var 19. Jeg var ofte barnevakt alene med de, da han jobbet mye. Ene dagen så kalte den elste meg for mamma, og jeg ble så sjokkert at jeg begynnte å le. "mamma? Jeg er vel ikke mamma'n din" men da begynte bare barna også og le, og sa, ops, neii, men du er en type mamma lo de begge to, og tullet mye med det en stund ved å kalle meg mye forskjellig. Det var eneste gangen de kalte meg det, men de så på meg som familie. 

Så mitt forslag er å ikke ta det så seriøst, si direkte på en glad og posetiv måte at du er ikke mamma'n hennes, men si at du ikkr bryr deg om hva hun kaller deg, men hun kan godt bare kalle deg for navnet ditt, evt et kalle navn du har. Tror hun vil like kalle navnet ditt (hvis du har) får henne til å føle seg nær deg, som gode venner 🙂

Anonymkode: c59f3...10a