Stabilitet eller ta sjanser når man er 21?

[Hugh]

Dersom du hadde vært i starten av tjueåra og hadde mulighet til å enten:
1. flytte til et sted som er fremmed hvor du tror du ville trivdes godt, kanskje til og med veldig godt, men hvor du mest sannsynlig måtte flytte igjen etter et halvår/et år. For å så etter å ha bodd på det nye stedet i kanskje 1-3 år igjen måtte flytte for å ta master. Har her funnet noen fag jeg kunne tenkt meg å ta til høsten og får alt samlet på et fakultet, men ville jo funnet noe på valg nummer to også.
ELLER
2. et sted hvor du er usikker på hvor godt du ville trivdes, men er godt kjent og vet at du har de beste mulighetene (mtp. jobb) for fremtiden. Pluss at du kan bli boende der i noen år før du kanskje må flytte for å ta master (du slipper da å flytte to ganger)?

Burde jeg velge stabilitet eller burde jeg ta en sjanse? Jeg er ganske ung enda og har jo ikke dårlig tid, men føler likevel at jeg begynner å stresse litt og at voksenlivet virkelig kommer i full fart. Jeg skal jo tross alt ut i en "voksenjobb" om et års tid - en jobb som jeg har utdannet meg til, ikke bare å stå i kiosk som jeg gjør nå ved siden av studiene.

Endret 29. mars 2020 av Hugh

[AnonymBruker]

Det er nå du har sjansen, så gå for det du har mest lyst til. Det kan være et styr med flytting, men som student er det ikke mye du trenger. Dessuten endres planer ofte underveis, så om du velger noe safe nå, kan det være du blir stuck der (kjæreste, barn osv) og ikke får samme mulighetene til å oppleve nye ting. Ikke legg så mange planer. Lev litt!

Anonymkode: 8ba46...173

[WhiteSwan]

Følg magefølelsen! Den har alltid rett

[Hugh]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er nå du har sjansen, så gå for det du har mest lyst til. Det kan være et styr med flytting, men som student er det ikke mye du trenger. Dessuten endres planer ofte underveis, så om du velger noe safe nå, kan det være du blir stuck der (kjæreste, barn osv) og ikke får samme mulighetene til å oppleve nye ting. Ikke legg så mange planer. Lev litt!

Anonymkode: 8ba46...173

Takk til begge for svar! Men ja, er akkurat dette jeg tenker også. Hva som om det bare blir et halvt år eller et år, kanskje det blir et av de beste årene i livet mitt? Kanskje jeg er heldig og finner meg en grei jobb der allikevel? Eller kanskje jeg får kontakter til videre, gode venner, kanskje en kjæreste som vet at jeg kommer til å flytte en del og godtar det. Er mye som kan skje som jeg aldri kommer til å finne ut av om jeg ikke tar sjansen. Dette kan jo forsåvidt også skje på begge steder, men er jo noe med å komme til helt nye trakter. Jeg skal jo tilbake til gamle trakter etterhvert uansett!

[Hugh]

Flere?

[Pia Sofia]

Svaret er enkelt!

Gjør det du har mest lyst til, ikke velg av fornuft! 

 

[AnonymBruker]

Jeg hadde gått for stabilitet. Det er ingenting koselig med å måtte stresse med å søke jobb over lenger periode. CV ditten og CV datten, og alle latterlige tips folk kommer med som man har hørt de siste 10 - 12 årene uansett. Sikkert hele Norge som allerede har lest de tipsene nå etter at de er blitt gjentatt ihjel i 10 - 12 år på rad. Så da gjør alle det samme uansett, og da er du like langt. Kriser ser ut til å oppstå ganske hyppig de siste 12 årene. Finanskrisen 2008 / 2009. Oljekrisen 2014 / 2015 og nå coronavirus i 2020. Det er veldig ustabile tider vi lever i. 

Det er litt vanskelig å komme med flere detaljer enn dette siden du også holder en del detaljer tilbake. Men generelt sett, stabilitet er bedre, spesielt i disse tider.  

Det er heller aldri bra å flytte til et sted der du er helt fremmed samtidig som det eneste du har å klamre deg til er at du "tror" du ville trivdes godt. Men det vet du egentlig ikke. Du må analysere i dybden hva er det som gjør at du "tror" at du ville ha trivdes godt. Hva er så spesielt der som gjør at du har den tankegangen? 

Jobb eller penger / eventuell formue er dessverre direkte koblet til hverdagen vår, så hvis du sliter med penger, så får man fort redusert livskvalitet, og da finnes ikke noe sted man kommer til å trives, om hverdagen består av å raide mat som akkurat skal ut på datoen, samtidig som man bruker 1 timer hver dag for å finne best tilbud, og bruker ytterliggere 2 - 3 timer med buss og annet tull mellom butikkene og bære alt dette. Ganske umulig egentlig, når man må snu på hver krone, så blir det så utrolig hemmende og tidskrevende, for ikke å snakke om at man blir totalt tappet for energi. I og med at du "skal ut i jobb" og vekk fra jobben i kiosken, så vær der det er lettest å få jobb. 

Anonymkode: 8e546...93c

[kaleidoskop]

Jeg ville valgt å sjanse. Men det er meg. Jeg har alltid jobbet. Hatt både 2 og 3 jobber på en gang. Tjent penger for å kunne reise og oppleve. Jeg har backpakket. Gått på skole her og der. Møtt masse mennesker. Nå i en alder av 40 har jeg mann, hus og fast jobb. Men har bare hatt det de siste årene. Er veldig fornøyd med alt jeg har opplevd. Hadde nok vært rastløs ellers. 

Men dette er så individuelt. Har en venninne som fikk barn da hun var 19, bosatte seg og hatt samme jobb i alle år. Det er hun storfornøyd med og ville ikke bytta. 

[Hr. Aktiv]

Jeg tok sjansen og flyttet til en annen landsdel da jeg var tidlig tjueårene før dame osv. kom inn i bildet. 

[Hugh]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde gått for stabilitet. Det er ingenting koselig med å måtte stresse med å søke jobb over lenger periode. CV ditten og CV datten, og alle latterlige tips folk kommer med som man har hørt de siste 10 - 12 årene uansett. Sikkert hele Norge som allerede har lest de tipsene nå etter at de er blitt gjentatt ihjel i 10 - 12 år på rad. Så da gjør alle det samme uansett, og da er du like langt. Kriser ser ut til å oppstå ganske hyppig de siste 12 årene. Finanskrisen 2008 / 2009. Oljekrisen 2014 / 2015 og nå coronavirus i 2020. Det er veldig ustabile tider vi lever i. 

Det er litt vanskelig å komme med flere detaljer enn dette siden du også holder en del detaljer tilbake. Men generelt sett, stabilitet er bedre, spesielt i disse tider.  

Det er heller aldri bra å flytte til et sted der du er helt fremmed samtidig som det eneste du har å klamre deg til er at du "tror" du ville trivdes godt. Men det vet du egentlig ikke. Du må analysere i dybden hva er det som gjør at du "tror" at du ville ha trivdes godt. Hva er så spesielt der som gjør at du har den tankegangen? 

Jobb eller penger / eventuell formue er dessverre direkte koblet til hverdagen vår, så hvis du sliter med penger, så får man fort redusert livskvalitet, og da finnes ikke noe sted man kommer til å trives, om hverdagen består av å raide mat som akkurat skal ut på datoen, samtidig som man bruker 1 timer hver dag for å finne best tilbud, og bruker ytterliggere 2 - 3 timer med buss og annet tull mellom butikkene og bære alt dette. Ganske umulig egentlig, når man må snu på hver krone, så blir det så utrolig hemmende og tidskrevende, for ikke å snakke om at man blir totalt tappet for energi. I og med at du "skal ut i jobb" og vekk fra jobben i kiosken, så vær der det er lettest å få jobb. 

Anonymkode: 8e546...93c

Okei, wow - her var det mye å ta tak i på en gang, og ser egentlig ikke helt hvordan alt har med saken å gjøre, men okey.

Jeg er enda student. Jeg får derfor penger fra lånekassen, har en del på sparekonto, og satser på å finne en jobb ved siden av studiene (selv om jeg ikke MÅ ha det for å "overleve"). Penger har aldri vært et problem for meg noen sinne. Jeg føler ting er relativt "ustabilt" som student eller nyutdannet uansett. Og det er fortsatt over et år igjen til jeg skal begynne å søke/få meg en ordentlig jobb. Grunnen til at jeg går vekk fra kiosken er jo rett og slett fordi jeg må flytte, kan jo være at jeg kan jobbe på kiosken på flyplassen der jeg flytter også, hvis jeg ikke finner meg noe annet/bedre.

Jeg tror at jeg ville trivdes godt fordi de fagene som universitetet tilbyr og som jeg tenker å ta virker ganske interessant og sikkert passer fint inn i bacheloren min. I tillegg til dette så har jeg KUN hørt mye positivt om denne byen, og alle jeg kjenner som studerer der stortrives. Det er også en by som er relativt liten, slik at man får alt samlet på en plass, men også stor nok til at man har et godt utvalg av alt fra venner til uteplasser til shopping and you name it.

Som sagt har jeg aldri slitt med økonomi, men jeg er derimot veldig økonomisk bevisst. Er det en matbutikk 20 minutter unna som har masse gode tilbud så drar jeg heller dit på storhandel enn på nærbutikken. Det er jo ikke fordi jeg MÅ, men fordi det er smart. Slik har jeg alltid vært. Skal jeg kjøpe klær kan jeg godt finne noe for å så tenke på det i et par dager før jeg bestemmer meg - ikke fordi jeg ikke har råd, men fordi jeg tenker på om dette faktisk er noe jeg trenger og burde prioritere å bruke penger på. Studenter lever som regel ikke luksusliv heller, så ja. Jeg skal jo uansett ikke bo hjemme, så jeg har jo like mye penger å rutte med uansett hvor jeg flytter - og jeg tror den "fremmede" byen er relativt billigere, eksempelvis mtp. husleie.

Edit: Jeg er også svært fleksibel til våren. Hadde jeg fått en jobb kunne jeg teknisk sett bare pakket tingene mine og flyttet.

Endret 29. mars 2020 av Hugh

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Hugh skrev:

Okei, wow - her var det mye å ta tak i på en gang, y.

Jeg er enda student. 

Penger har aldri  

Men du opplyste ikke dette i HI, at "penger er ALDRI et problem for deg". Det har seg nemlig slik at penger er ofte et stort problem for mange. Jeg forstår ikke hvorfor du nesten reagerer passivt aggressivt. 

Det typiske problemet med innlegg på KG er at de gjerne er fulle av mystikk og helt generelle beskrivelser, noe som fører til at man må svare generelt, og da brukte jeg meg selv som eksempel hva jeg måtte slite med. 

Bra at du har butikk ca 20 min unna som har "mye bra tilbud", det har seg slik at det har langt ifra alle. Noen må faktisk vente på bussen, så handle en plass, så drasse handleposene med seg til et annet busstopp, vente på neste buss der igjen, for å "catche" et annet tilbud i en annen butikk. Plutselig er hel "arbeidsdag" sløst på bare det. 

Det virker som du har ombestemt deg for alternativ 1 allerede, så jeg forstår ikke helt hvorfor du spør etter flere meninger, for å så begynne å prøve å "rette opp mine feil". 

Du snakker igjen så mystisk om denne byen, at det er helt latterlig. Det hadde vært greit å få navnet på denne mystiske byen? Men du trenger ikke å gi det. 

At du aldri har slitt med økonomi, setter deg igjen i en svært priviligert situasjon, og "økonomisk bevisst" har ingenting med det å gjøre. Det finnes grenser for hvor mye man kan rive marginene overalt for å "spare" seg til fant, som det heter. Synes det er forøvrig interessant hvordan du legger vekt på shopping samtidig som du er "økonomisk bevisst". Men uansett, lykke til - forstår ikke helt hvorfor du spør siden du ikke liker at noen andre kommer med innspill.

 

Anonymkode: 8e546...93c

[Eneri]

Jeg tenker at her må du velge ut fra egen personlighet. Altså om du er en utadvent, litt fleksibel person, som ikke stresser og ligger søvnløs hvis du ikke har en total kontroll på alt mulig. Du er ung uten barn, og har slik sett bare deg selv å tenke på. Velg det som frister deg mest, da tror jeg også motivasjonen og motet holder lengst, for uansett hvilke valg man tar vil det alltid dukke opp noe som er bittelitt negativt. 

Jeg er litt 'kontrollfrik' og er en planlegger, så jeg ville nok valgt mest mulig forutsigbarhet og stabilitet, men det er MEG og hva som appellerer mest til min personlighet 😊

[Hugh]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men du opplyste ikke dette i HI, at "penger er ALDRI et problem for deg". Det har seg nemlig slik at penger er ofte et stort problem for mange. Jeg forstår ikke hvorfor du nesten reagerer passivt aggressivt. 

Det typiske problemet med innlegg på KG er at de gjerne er fulle av mystikk og helt generelle beskrivelser, noe som fører til at man må svare generelt, og da brukte jeg meg selv som eksempel hva jeg måtte slite med. 

Bra at du har butikk ca 20 min unna som har "mye bra tilbud", det har seg slik at det har langt ifra alle. Noen må faktisk vente på bussen, så handle en plass, så drasse handleposene med seg til et annet busstopp, vente på neste buss der igjen, for å "catche" et annet tilbud i en annen butikk. Plutselig er hel "arbeidsdag" sløst på bare det. 

Det virker som du har ombestemt deg for alternativ 1 allerede, så jeg forstår ikke helt hvorfor du spør etter flere meninger, for å så begynne å prøve å "rette opp mine feil". 

Du snakker igjen så mystisk om denne byen, at det er helt latterlig. Det hadde vært greit å få navnet på denne mystiske byen? Men du trenger ikke å gi det. 

At du aldri har slitt med økonomi, setter deg igjen i en svært priviligert situasjon, og "økonomisk bevisst" har ingenting med det å gjøre. Det finnes grenser for hvor mye man kan rive marginene overalt for å "spare" seg til fant, som det heter. Synes det er forøvrig interessant hvordan du legger vekt på shopping samtidig som du er "økonomisk bevisst". Men uansett, lykke til - forstår ikke helt hvorfor du spør siden du ikke liker at noen andre kommer med innspill.

 

Anonymkode: 8e546...93c

Var ikke meningen å svare passivt agressivt. Var bare at etter jeg hadde lest svaret ditt så begynte jeg å lure på om du hadde svart i feil tråd ettersom det ikke hadde noe særlig med det jeg hadde skrevet å gjøre. Jeg skrev jo aldri at penger var et problem for meg. Hvis det var det så ville jeg fremhevet det ganske tydelig, pluss at jeg mest sannsynlig ville valgt det tryggeste alternativet.

Skrev forsåvidt aldri at jeg har en butikk som er 20 min unna som har mye bra tilbud. Jeg skrev at DERSOM jeg hadde det, så hadde jeg heller prioritert å brukt en time mer av dagen min på å reise dit for å handle mer og billigere, enn å bruke 20 min totalt på å handle dyrere på nærbutikken. Dette selv om jeg har helt ok økonomi også.

Problemet er at jeg ikke har bestemt meg. Tenkte senest i går kveld eller i dag tidlig at kanskje alternativ 2 var det beste, mens nå heller jeg mest mot 1 igjen. Føler det er så ekstremt mange faktorer som spiller inn. Skulle jeg begynt på et nytt studie hvor jeg skulle bli boende et par år hadde jeg nok helt klart valgt det første alternativet, men det er snakk om en del styr for en kort periode. Jeg er bare usikker på om det er verdt det, men det er nok det jeg har mest lyst til.

Jeg valgte å ikke skrive navn på byene fordi jeg ønsket å gjøre det så generelt som mulig og at andre sine personlige meninger om selve byen ikke skulle spille for stor rolle, men jeg kan jo si at det er snakk om Bergen. Er bare veldig dumt hvis noen er kjempe glad i eller misliker Bergen i seg selv, for jeg ønsker jo ikke svar på hvordan byen er - mer på hva jeg burde velge av de to alternativene. Kan jo være at folk er flinke til å holde seg saklige og ikke la personlige meninger påvirke da 🙂 Men det vet jeg ikke.

Økonomisk bevissthet har en del med hvilken økonomisk posisjon man sitter i, jo - for hvis jeg hadde sløst med penger så hadde jeg kanskje ikke hatt penger på sparekonto i det hele tatt, men nå har jeg så mye at jeg hadde hatt nok til å feks. leid bolig i over 1,5 år uten annen støtte. Jeg shopper ikke noe særlig, bare et par ganger i året - var bare et veldig enkelt eksempel ettersom det er der folk ofte sløser mye penger med denne "bruk og kast" tiden vi lever i.

Endret 29. mars 2020 av Hugh

[AnonymBruker]

Ha det mest mulig gøy mens du kan! Voksenlivet med alt det kjedelige det innebærer kommer raskt nok! 

Husk at dersom du er ferdig utdannet når du er 27, skal du fremdeles jobbe 40 år til! Lev livet! 

Anonymkode: eed6e...97c

[annebanane]

Hadde lett levd litt og prøvd meg på nytt sted. Har flyttet for hvert nytt studie og jobb, vært i utlandet, og ellers reist rundt der andre er for å oppleve nye steder. Blir kjent med mange folk på veien og får opplevd mye. Kos, frihet og personlige utfordringer. Ser desverre at en større del av de rundt meg som ikke gjør dette får en rastløshet senere i livet av å ha "slått seg til ro" så tidlig som de ikke tørr eller kan utforske i stor grad fordi de er godt etablerte. 

Nå hadde jeg nok ikke flyttet til det nye stedet uten å ha et studie eller en jobb i boks, men har du det er det bare å kjøre på

[AnonymBruker]

Akkurat i disse tider ville jeg nok ha valgt stabilitet, men det varer jo ikke for alltid. Ville kanskje snakket med skolen for å se om du kan begynne i f. eks. januar siden det kan være reisebegrensninger i august også. 

Anonymkode: bf11b...9fe

[Myrmica]

Jeg ville flyttet. Du lærer masse om deg selv og verden ved å kaste deg ut i nye situasjoner og begynne på nytt på fremmede steder. Jeg har vært ganske rotløs, fikk fast jobb først når jeg var 31, kjøpte første leilighet når jeg var 33. Vimsa mye rundt, prøvd flere utdanninger og jobbet i mange ulike yrker.

Jeg har opplevd så mye, bodd så mange fine steder, møtt så mange ulike folk og lært mye. Ville ikke vært foruten!  

[Hugh]

Takk for mange gode svar!