Lei av bulimi!

[Gjest Beautiful]

Noen som har lang erfaring med bulimi?

Jeg er 24 år og har kastet opp 1-10 ganger pr uke i 13 år nå. Det har blitt en vane, og jeg merker ingen direkte bivirkninger, så jeg klarer ikke slutte. Noen som kan skremme meg litt? Jeg er drittlei!!

[-Fisken-]

Hei.

Jeg har samme problemet som deg.

Først og fremst vil jeg anbefale deg å søke hjelp. Det skal veldig mye til å klare å slutte av seg selv når det har gått såpass langt, blitt en vane.

Skremme deg? Tja. Du er sikkert mye slapp og sliten. Dette fordi man blir slapp av å spise mye, som du sikkert gjør om du skal kaste opp, og du blir slapp av selve oppkastprosessen. Om du spiser lite ellers, blir du slapp av dette også.

Bukspyttkjertelen får problemer, spyttekjertlene i munnen får problemer. Du kaster opp viktige salter som er i magesekken. Sansynligvis får du ikke i deg de vitaminene og mineralene du skal i løpet av dagen.

Du kan få magesår.

Tennene og emaljen tar skade av syren fra oppkasten. Kanskje du spiser mye usunn mat når du kaster opp, dette tar også tennene skade av.

Du kan faktisk også få hjertestans av å kaste opp.

Dette var bare en liten bit av alt.

Går du regelmessig til legen for blodprøver? Det vil jeg anbefale deg.

Etter du har kastet opp, er det viktig å drikke mye, kroppen blir dehydrert når du kaster opp. Det er også viktig at du ikke pusser tennene rett etterpå, det ødelegger emaljen enda mer. Skyll munnen godt med vann istede.

Det som skjer med bulemikere, kan på mange måter sammenlignes med diabetespasienter.

Dette pga blodsukkeret.

Bare tenk deg, når du overspiser, er det lett at man spiser ting som brød, kjeks, sjokolade osv, som er lett å stappe i seg. Dette får blodsukkeret til å gå fort opp. Du kaster opp, blodsukkeret går rett ned igjen. Litt etter får du et ordentlig sug etter sukker, fordi blodsukkeret er så lavt. Akkurat som med diabetespasienter. Du tyr kanskje til mat med mye karbohydrat igjen, og du har en vond sirkel det er vanskelig å komme ut av.

Prøv å spise så variert som mulig, mye proteiner, grove kornprodukter, rent kjøtt, frukt og grønnsaker. Da holder blodsukkeret seg mer stabilt, og du får ikke samme suget lenger.

Men som sagt, bulimi er ingen lett sak å komme seg ut av, mye verre enn med anoreksi. Snakk med legen din, få en henvisning til en flink psykolog som kan hjelpe deg.

Håper virkelig det ordner seg, send meg gjerne om pm om det er noe du lurer på eller vil snakke om.

[Gjest Beautiful]

Takk for alt du skrev! Det var lærerikt!

Jeg har faktisk gått i terapi i nesten et år, men jeg sluttet fordi jeg etter hvert forstod hvor problemet lå, men klarte allikevel ikke å gjøre noe med det. Jeg lærte at jeg må prøve å forstå hvilke føleleser jeg har og hvorfor, når jeg ønsker å overspise. Men det er slitsomt. Er jeg nedfor så er det ikke enkelt å prøve å ta tak i det. Ofte føler jeg meg ikke nedfor heller, jeg får bare lyst på masse mat. Boller, snop, alt som inneholder rask karbo. Har du sluttet? Hva gjør du for å prøve å la vær?

Jeg trener mye, og slanker meg konstant, derfor er det så irriterende at jeg holder på for jeg vet at jeg tuller med systemet og bare gjør det verre for meg selv.

Mye frustrasjon her

[Gjest Beautiful]

Takk for alt du skrev! Det var lærerikt!

Jeg har faktisk gått i terapi i nesten et år, men jeg sluttet fordi jeg etter hvert forstod hvor problemet lå, men klarte allikevel ikke å gjøre noe med det. Jeg lærte at jeg må prøve å forstå hvilke føleleser jeg har og hvorfor, når jeg ønsker å overspise. Men det er slitsomt. Er jeg nedfor så er det ikke enkelt å prøve å ta tak i det. Ofte føler jeg meg ikke nedfor heller, jeg får bare lyst på masse mat. Boller, snop, alt som inneholder rask karbo. Har du sluttet? Hva gjør du for å prøve å la vær?

Jeg trener mye, og slanker meg konstant, derfor er det så irriterende at jeg holder på for jeg vet at jeg tuller med systemet og bare gjør det verre for meg selv.

Mye frustrasjon her

[-Fisken-]

Hei igjen.

Bra du har gått i terapi!

Men vet ikke om det lureste var å slutte fordi du forstod grunnen. Ofte er det flere småting som spiller inn, og i terapi får du også motivasjon til å kjempe mot "bulemius".

Hadde jeg vært deg, hadde jeg begynt igjen. Mange trenger en pause av og til når de går til psykolog, det er slitsomt å snakke om seg selv og følelsene sine hele tiden.

bulimi er ofte en form for trøst. Det trenger ikke være fordi det har skjedd noe spesielt ille, det kan bare være en liten bagatell.

Alle trenger vi en form for trøst, men bulemikere har desverre funnet trøst et litt vel feil sted.

Jeg er ikke frisk nei. Jeg har vært syk i snart 4 år med en blanding av anoreksi og bulimi. Venter på å bli innlagt.