AnonymBruker Skrevet 27. mars 2020 #1 Skrevet 27. mars 2020 Jeg er livredd for viruset. Hver dag er en virkelig kamp for meg. Jeg har forsøkt å distansere meg fra nyheter. Tenke positivt. Nå klarer jeg ikke mer. Jeg gråter flere ganger for dagen og sitter kun hjemme. Er helt febrilsk hva angår renhold. Livredd for smitte hos meg, mine barn og mine nærmeste og livredd for at dette skal være uendelig og ser ikke hvordan det skal kunne bekjempes. Med to barn alene og en mann i karantene legger jeg meg hver kveld håper nesten ikke at jeg våkner neste dag... ser ikke.meningen med livet og føler vi eksisterer uten grunn nå. Enormt dårlig samvittighet for mine barn og takler ikke hverdagen. Hjelper svært lite at mannen er av den negative sort og ikke hjelper særlig til her hjemme.... Jeg vil at dette skal ta slutt... Anonymkode: 14c3e...609
AnonymBruker Skrevet 27. mars 2020 #2 Skrevet 27. mars 2020 Kan du kontakte fastlegen? E konsultasjon? De opplever ikke stor pågang per nå. Høres ut som du hadde vert tjent med å snakke med noen om dette. Anonymkode: 249f6...5b1 2
AnonymBruker Skrevet 27. mars 2020 #3 Skrevet 27. mars 2020 Kjære deg, da.. Jeg sier dette med det aller, aller beste som intensjon: Kvinneguiden er ikke rett sted å be om hjelp. Hvis du bare vil lufte tankene, greit nok, men her er det stor risiko for å få mindre hyggelige kommentarer, og det er det siste jeg tror du trenger akkurat nå. Har du noen profesjonelle du kan snakke med? Fastlege? Andre? Røde Kors, Kirkens Nødhjelp o.l har også lavterskeltilbud som det kan være mange ålreite å prate med. Anonymkode: c594a...612 2
AnonymBruker Skrevet 27. mars 2020 #4 Skrevet 27. mars 2020 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Kjære deg, da.. Jeg sier dette med det aller, aller beste som intensjon: Kvinneguiden er ikke rett sted å be om hjelp. Hvis du bare vil lufte tankene, greit nok, men her er det stor risiko for å få mindre hyggelige kommentarer, og det er det siste jeg tror du trenger akkurat nå. Har du noen profesjonelle du kan snakke med? Fastlege? Andre? Røde Kors, Kirkens Nødhjelp o.l har også lavterskeltilbud som det kan være mange ålreite å prate med. Anonymkode: c594a...612 Takk Absolutt ingen og snakke med. Mannen er som sagt ikke den mest støttende. Og er jo avskåret fra resten av omverden... så klart mine nærmeste sier ting for og roe meg,.men det roer meg ikke... tørr faktisk ikke oppsøke fastlege da jeg ikke tørr og gå ut. Har flere familiemedlemmer i risikogruppe og er så redd for smitten. Men også livredd for at dette aldri vil ta slutt.. Anonymkode: 14c3e...609
AnonymBruker Skrevet 27. mars 2020 #5 Skrevet 27. mars 2020 Du trenger noen andre å snakke med TS.. Hvis du har en lojal og reflektert venninne, så burde du kontakte henne over en video-samtale Dersom ikke det er mulig med E-konsultasjon med din vanlige psykolog, eller noen andre vel og merke. Anonymkode: 11de6...a13
AnonymBruker Skrevet 27. mars 2020 #6 Skrevet 27. mars 2020 Det er naturlig å være redd nå men jeg synes også at det høres ut som om du er deprimert. Kontakt fastlegen på mandag, eller ring legevakten hvis du føler at du blir verre i løpet av helgen. Dette kommer til å gå over TS, men det virker som om du behøver noen å snakke med nå. Anonymkode: 15193...e7d
AnonymBruker Skrevet 27. mars 2020 #7 Skrevet 27. mars 2020 Fastlegen kan gi deg video- eller telefonkonsultasjon. Hvis du ikke kan få regelmessige samtaler med fastlegen så spør om å bli henvist til kommunens lavterskeltilbud (psykiatrisk sykepleier). Anonymkode: 15193...e7d
AnonymBruker Skrevet 27. mars 2020 #8 Skrevet 27. mars 2020 Ts, jeg tror ikke det er mye til trøst, men du er ikke alene. Det er fryktelig mange som sliter nå, selv om de ikke skriver noe om der her inne (det er forståelig når man ser noen av svarene) Dette kommer til å gå over ❤️ Anonymkode: 390c0...cf5
AnonymBruker Skrevet 27. mars 2020 #9 Skrevet 27. mars 2020 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Det er naturlig å være redd nå men jeg synes også at det høres ut som om du er deprimert. Kontakt fastlegen på mandag, eller ring legevakten hvis du føler at du blir verre i løpet av helgen. Dette kommer til å gå over TS, men det virker som om du behøver noen å snakke med nå. Anonymkode: 15193...e7d Jeg hører alle sier at det vil gå over, men vil det egentlig det? Ja er nok deprimert med helseangst. I tillegg fyller min datter 18 år nå.og en så stor dag kan ikke feires Ikke kan min sønns konfirmasjon feires. Min søster som skal gifte seg 30 mai har måttet utsette. Arvet penger etter avdøde mormor og bestilte oss ferie som vi ikke har hatt på flere år, avlyst! En mor som fyller 60 til lørdag. Avlyst! En mann i karantene ! Et selvstendig firma som snart Går konkurs og en utleiebolig som ikke får inn inntektene . Er jo ikke rart jeg er deprimert ..i tillegg til helseangsten.... Anonymkode: 14c3e...609
AnonymBruker Skrevet 27. mars 2020 #10 Skrevet 27. mars 2020 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg er livredd for viruset. Hver dag er en virkelig kamp for meg. Jeg har forsøkt å distansere meg fra nyheter. Tenke positivt. Nå klarer jeg ikke mer. Jeg gråter flere ganger for dagen og sitter kun hjemme. Er helt febrilsk hva angår renhold. Livredd for smitte hos meg, mine barn og mine nærmeste og livredd for at dette skal være uendelig og ser ikke hvordan det skal kunne bekjempes. Med to barn alene og en mann i karantene legger jeg meg hver kveld håper nesten ikke at jeg våkner neste dag... ser ikke.meningen med livet og føler vi eksisterer uten grunn nå. Enormt dårlig samvittighet for mine barn og takler ikke hverdagen. Hjelper svært lite at mannen er av den negative sort og ikke hjelper særlig til her hjemme.... Jeg vil at dette skal ta slutt... Anonymkode: 14c3e...609 Jeg virkelig føler med deg! Jeg har hatt veldig mange år med psykisk sykdom, og vet hvor enkel den tankegangen er. Og hvor vond den er. Jeg hadde en periode der jeg var livredd for å få hjerneblødning fordi jeg hadde lest om en alenemor som hadde fått hjerneblødning i søvne og hennes datter på 3 år hadde vandret rundt alene hjemme i flere dager uten tilsyn. Var så redd for å legge meg til å sove en periode og var så redd for at jeg ikke kom til å våkne dagen derpå. Jeg har hatt veldig mange lignende perioder der hodet bare løper av gårde og man virkelig ikke klarer å si stopp fordi alt bare tar helt overhånd. Jeg fikk lyst til å hoppe gjennom PC-skjermen og gi deg en varm klem for å fortelle deg at alt kommer til å ordne seg! Men det er veldig vanskelig å føle at man ikke mister seg selv i dette fordi det er virkelig tøft med alt som foregår. Anonymkode: c193d...6e3
Søgni Skrevet 27. mars 2020 #11 Skrevet 27. mars 2020 (endret) Kjære trådstarter, Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre en handling som fører til døden for den som utfører det. Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her. Hvis du sliter med slike tanker vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf.: 116 117 eller ringe nødnummer 113. Alternative kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i. Mental Helse: 116 123 Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år) Kirkens SOS: 22 40 00 40 Tråden er også ryddet for reglelbrudd. Med vennlig hilsen, Søgni, mod. Endret 27. mars 2020 av Søgni 3
Anbefalte innlegg