Noen flere som har slitt med at folk utnytter og tråkker på dere?

[AnonymBruker]

Pga. personlighet? Jeg er en 35 årgammel kvinne. Jobber som sykepleier og har opplevd dette gjennom hele livet. Vet jeg må begynne å bli mer «drittsekk» der det trengs. Det er noe dritt å oppleve at folk tråkker på deg og utnytter deg gang på gang. Jeg må bare jobbe hardt med å hevde meg selv og personligheten min. 

Anonymkode: ef4f6...004

[Amber Everglow]

Oh yes. Å være dumsnill går i familien her, så det er et kjent problem. Vil gjerne løse andres problemer uten å tenke på at det går på bekostning av meg selv. Skikkelig kjipt trekk å ha. 🙄

[AnonymBruker]

Nja, jeg pleier å kutte den type folk.

Lager ikke noe nummer ut av det, bare faser dem ut. I jobbsammenheng sier jeg ifra. 

Anonymkode: 410a9...c98

[AnonymBruker]

Bare pass på at du ikke lar det gå ut over intetanende venner i samme slengen. Vet om flere som har ødelagt vennskapene sine på den måten der og det med venner som ikke hadde gjort noe for å fortjene dette.

Anonymkode: 73c7c...d41

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bare pass på at du ikke lar det gå ut over intetanende venner i samme slengen. Vet om flere som har ødelagt vennskapene sine på den måten der og det med venner som ikke hadde gjort noe for å fortjene dette.

Anonymkode: 73c7c...d41

Enig med deg i det. Men jeg må jobbe for å vise at jeg er bestemt og sette meg i respekt. Det er mest i andre situasjoner enn vennskap jeg har opplevd dette. Spesielt i jobb. Selv om jeg er introvert er jeg sta og bestemt i tillegg. 
 

Ts

Anonymkode: ef4f6...004

[Cinnamondiva]

Ja opplevd det mange ganger også. Men jobber for å kutte ut slike folk som tråkker på en. De fortjener uansett ikke mitt eller ditt vennskap

[AnonymBruker]

Flere ganger spesielt når jeg var ungdom, uten at jeg har vært klar over det pga manglende sosiale kompetanse..

Først nå i voksen alder 30+, er jeg i stand til å tolke det og oftere stå opp for meg selv, men havner på bakbeina noen ganger enda hvis det er en person som er veldig aggressiv og kjapp i replikken.

Sliter litt med å tenke og reagere rasjonelt da..

Anonymkode: 2a45c...636

[AnonymBruker]

Er også litt pga dårlige erfaringer med konflikter, da jeg "alltid" fikk høre at jeg var sta, barnslig og enkel i tankegangen fordi jeg ikke klarte å forklare meg saklig (Ble sånn "Nei", "Din feil", "Du som er dum" "Din skyld" fra min side)

Så har jeg unngått de så langt det lar seg gjøre helt til voksen alder..

Anonymkode: 2a45c...636

[AnonymBruker]

Jeg synes folk som mobber oppfører seg som klovner. Jeg synes faktisk synd på dem, fordi de har neppe det noe godt inni seg. Føler meg også heldig at jeg slepper å ha det slik.  Men alt kommer med kunnskap.

Anonymkode: 51d64...804

[SnoopyBoy]

Jeg har opplevd det gang på gang. Prøver alltid å tenke positivt om folk selv om at jeg noen ganger kjenner at det er noe som er "off" med personen. Har derfor blitt utnytta gang på gang. Har en person som er sånn med meg nå, men har problemer med å kutte ut vedkommende fordi hun ikke har noen andre venner enn meg. Vi er ikke så mye sammen nå da, kun en gang i blant og da har jeg forlkart det slik at det er fordi jeg ikke orker så mye fortiden, og hun har godtatt det. DEt kan jo være en løsning for deg.

Jeg ville kutta ut vedkommende om du er helt sikker på om du blir utnytta, jeg i mitt tilfelle er ikke 100% sikker, lurer på om det har med dårlig sosiale antenner å gjøre, at hun rett og slett ikke forstår bedre. Det er derfor jeg ikke har villet såre henne og heller bare har sagt at vi kan treffes en gang i blant. 

[AnonymBruker]

Hvorfor skal du bli drittsekk? Står det ikke mer respekt av å stå opp for seg selv rolig, men bestemt, uten å tråkke på andre?

Anonymkode: 30317...e3b

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor skal du bli drittsekk? Står det ikke mer respekt av å stå opp for seg selv rolig, men bestemt, uten å tråkke på andre?

Anonymkode: 30317...e3b

Enig! Man er da ikke "drittsekk" når man insisterer på å bli behandlet med respekt!

Si fra der og da, TS. Jeg er selv i et serviceyrke hvor enkelte kan være ufine. Og da sier jeg feks "jeg skal hjelpe deg, men det er fint om du kan formidle hva du trenger på en mindre aggressiv måte". Det funker alltid. Folk blir litt paff, og endrer tonen med en gang. 

Anonymkode: 8034f...916

[Trolltunge]

Ja, jeg har hatt tendens til å være dumsnill hele livet mitt. Jeg tror bestandig det beste om folk, og selv om jeg nå har erfart mange ganger at det ikke er så lurt er jeg ikke flink nok til å innse at jeg blir utnyttet fort nok. Jeg unnskylder og unnskylder, for lenge. 

Siden jeg ikke blir noe særlig flinkere til å sette ned foten for folk jeg har relasjoner til har dette ført til at jeg er blitt langt mer skeptisk til å slippe nye mennesker inn i livet mitt. Det er litt synd! Jeg burde heller bli flinkere til å sette ned foten ved behov. 

Det er også enten eller med meg. Jeg finner meg i og finner meg i, men når jeg først setter ned foten, har fått nok, så gjør jeg det temmelig brutalt. Da er det ingen vei tilbake, stort sett. Har vært noen få tilfeller der jeg har gitt en ny sjanse etter en stund, men stort sett er mennesket fullstendig historie for meg i det jeg setter ned foten. Da har jeg bare fått NOK. 

En bedre balanse i dette, tidligere sette grenser, istedenfor brått og brutalt, for sent, hadde vært mye bedre. Jeg har imidlertid ikke klart å endre på dette selv om jeg er bevisst på det. Enten har jeg litt mer forståelse og tålmodighet igjen i meg, og lar det skje, eller jeg er gått helt tom. Balanse i det glipper for meg. 

[Cinnamondiva]

Uff, disse mobberne kan man blir ordentlig forbanna på, men er jo egebtlig mest synd på de , men man skal beskytte seg mot de uansett for sitt eget beste

[AnonymBruker]

Vi ta begge baklengs salto for å hjelpe alle men ingen har tid til å hjelpe oss hvis vi noen gang trenger noe.. Så vi jobber med å si nei mer dessverre. 

Anonymkode: c10c1...753

[AnonymBruker]

Jeg slet veldig med dette da jeg startet på universitetet. Jeg var ikke sosial på vgs fordi jeg var superdeprimert og bare satt med skole. Hadde ingen erfaring med trygge, nære eller gode vennskap. Eller hvilke krav man skulle stille og grensesetting. Fordi jeg hadde null nettverk, fant jeg meg en gjeng og tenkte at ''Dette må jeg gjøre alt for å holde fast ved, for nå har jeg endelig venner''. Så jeg gikk på akkord med meg selv kun for å være sammen med disse. Typ kom på universitetet en dag jeg var skikkelig dårlig, kun for å ha mulighet til å spise lunsj. Særlig hyggelige var de heller ikke, og med flere hadde jeg ikke god kjemi i det hele tatt. Selv om jeg åpenbart manglet sosiale antenner, merket jeg fort at jeg var mye mer snill, raus og godhjertet enn disse, og ikke minst åpen og nysgjerrig overfor andre ukjente. Mens denne gjengen kunne sitte i en lunsj å baksnakke folk (for helt latterlige årsaker) på kullet som jeg hadde et godt inntrykk av. Syntes det var sinnsykt ubehagelig, og skjønte ikke hvorfor de var så slemme. Jeg ble selvfølgelig utestengt og kun kontaktet dersom noen i gjengen skulle ha vors og trengte ''deltakere'', eller hvis noen av de andre ikke var på skolen. Eller hva med den gangen jeg hadde trukket meg fullstendig vekk fra gjengen, og ikke hadde snakket med de på et halvt år. Da får jeg plutselig en forespørsel av en i gjengen om jeg ville være med på en ''spadeal'', der det var slik at man fikk halv pris om man kom 4 stk. De manglet én person, og da var jeg god nok.

Anonymkode: 0472f...52d