Kompetanse som forelder, - medfødt eller opplært ?

[Gjest porselen]

Omsorgsevnen er vel medfødt, men foreldrerollen er noe vi lærer underveis. Og det har også mye med hvilke tider vi lever i, på 50-60 -tallet var ikke barna så "synlige" som de er nå, da var det også mere vanlig med fysisk avstraffelser i oppdragelsen- selv om ikke alle benyttet seg av det.

Det er også individuelle forskjeller, noen evner å lære av sine foreldres feil og klarer å unngå "arvesynden" oppdragelsesmessig. Mens andre drar med seg fedrenes synder videre til sine barn. Og i tillegg er vi forskjellig i hva vi fokuserer på i barneoppdragelsen.

Jeg synes det er bedre med tilbud om kurs enn pålagte kurs. I forbindelse med å ha barn på skole eller i barnehage så har vi fått anledning til å være med på forskjellige foredrag om barn, roller osv. Å bevisstgjøre seg selv og få input fra andre hold enn seg selv og familien er viktig, vi velger allikevel ut det som ikke passer oss selv og tar til oss det som vi liker.

Jeg har jobbet som vikar en periode i to forskjellige barnehager og det er ganske så utrolig hvor stor forskjell det kan være i to barnehager i samme kommune. Den ene veldig pedagogisk riktig hvor alt ungene gjorde ble tatt veldig alvorlig (ikke noe galt i det så lenge humor også har en plass) og med urolige, rastløse barn. Den andre barnehagen hadde en mer avslappet stil og der var ungene rolige. Så det er ikke gitt at vi blir bedre foreldre fordi om vi får et pliktløp i en barnehage, til det er barnehagene for forskjellige.

[Gjest Leola ii]

Nei, for all del - jeg er helt imot å tvinge foreldre på kurs.

Og forslaget om at alle foreldre burde ha jobbet i barnehage forstår jeg ihvertfall ikke. Skulle det gjøre et menneske til bedre foreldre ? Og hvorfor det ? Hvilke kvalifikasjoner kreves av barnehageansatte ? Tidligere så kunne ihvertfall akkurat den som ville få jobb i barnehage - mulig at det er større krav nå?

Og mener dere virkelig at staten skulle sette standarden for hvordan foreldre skulle te seg ? Skal staten oppdra barna våre mer enn den allerede gjør ved at så mange unger har barnehage og skole/SFO til oppbevaringssteder hvor de tilbringer mer tid enn de tilbringer hjemme (ihvertfall i våken tilstand)?

[Gjest *Fiona*]

Ikke enig i generaliseringen over at det er tillært, med begrunnelse i vold, overgrep osv som "går i arv" - det er vitterlig flertallet som likevel klarer seg, det er et eksempel på at a ofte er b, men b kommer ikke nødvendigvis av a - det er ingen gjensidig automatikk i det. Mange blir bedre og mer bevisste foreldre av å ta avstand fra foreldrenes feil, enten de er alvorlige eller mindre alvorlige.

Men jeg stusser også på holdningen om at det å jobbe i barnehage skulle bevisstgjøre foreldre slik det trengs; man er vitterlig sammen med barna i andre sammenhenger enn hjemme. Man er med venner som har barn, er på ferie, har familie, er i butikken - sosialiseringen foregår på flere arenaer enn hjemme med kun foreldre-barn.

Men å være bevisst på at det finnes objektiv input man kan innhente, og råd fra erfarne mennesker, er vel ingen ulempe.

[Gjest Leola]

Enig Fiona, men råd og vink det tar folk flest til seg hvis det trengs. Jeg lurer litt på hvem dere mener er istand til å fortelle hvordan vi skal oppdra ungene våre - mener dere virkelig at det er noen som sitter på fasiten her ?

[Far til 2]

Nei, for all del - jeg er helt imot å tvinge foreldre på kurs.

...

Og mener dere virkelig at staten skulle sette standarden for hvordan foreldre skulle te seg ? Skal staten oppdra barna våre mer enn den allerede gjør ved at så mange unger har barnehage og skole/SFO til oppbevaringssteder hvor de tilbringer mer tid enn de tilbringer hjemme (ihvertfall i våken tilstand)?

Mitt forslag går altså ut på å TILBY slike kurs. Jeg vet ikke om det er mitt innlegg du er uenig i eller andres, men om jeg husker rett er det ingen som ønsker å tvinge foreldrene til noen timers samtale.

Det er vel ingen som tvinger noen på svangerskapskurs heller, så da burde de fleste være fornøyd

[Far til 2]

Enig Fiona, men råd og vink det tar folk flest til seg hvis det trengs. Jeg lurer litt på hvem dere mener er istand til å fortelle hvordan vi skal oppdra ungene våre - mener dere virkelig at det er noen som sitter på fasiten her ?

Det er vel ikke snakk om noen fasit. Ingen kurs om mellommenneskelige forhold antyder det utifra det jeg kjenner til.

Derimot er det snakk om å bli bevistgjort sin egen rolle som forelder, hvilke innvirkning valgene en gjør kan ha for neste generasjon, og hvordan en kan unngå problemer ved å ta tak i dem på et tidlig stadie.

Det har vært nevnt nanny-programmene som går på TV. Selv har jeg vært aktiv som Natteravn og har fått massevis av gode råd mht signaler om barns mulige narkotikabruk, etc. Slike ting bør foreldre flest få tilbud om.

Ingen bør tvinges. Men tilbudet bør likevel være der som et generelt alternativ (kansje gjennom skolen ?) når barna når de aktuelle alderstrinnene.

[Varja]

I påvente av at kommunen eller andre skal komme med kurstilbud til foreldre kan man jo ta fatt på noen av alle de bøkene om barnestell, barneoppdragelse, småbarnspsykologi, babyspråk, småbarnsleker osv. som allerede finnes. Jeg har hvertfall hatt stor nytte av å lese slikt.

Anbefaler spesielt:

Gro Nylander, Jesper Juul, Tore Ulvund sine bøker og en engelsk bok som heter: "How to talk to your baby" som jeg ikke husker forfatter på i farten. Bladet "Foreldre og barn" kan også sette igang noen tanker hos foreldre. Målet er ikke å finne noen oppskrift, men jo mer man leser dess mere tenker man over sin relasjon til barnet og hverdagen med det og det er bra. Dessuten er KG et fint sted

[Nanella]

Kan man ikke bytte ut ordet opplæring med veiledning?? Det er da ingen fasitsvar på hvordan oppdra et barn, men innimellom kan man vel komme opp i situasjoner hvor man kunne trenge litt veiledning.

Jeg har ikke lest alle svarene her, men tenker at omsorgsevne er medfødt- men barneoppdragelse er mer tillært. Dette er noe man lærer gjennom hele barndommen og vidreutvikler etterhvert som man blir eldre. Veien blir til mens man går, og etterhvert som man får egne barn eller jobber med barn får man jo erfaringen og det lærer man enda mer av. Sånn tenker jeg.

Som sagt syns jeg et kurs i barneoppdragelse blir litt drøyt, men mulighet til å få veiledning er noe jeg heller kanskje ville benyttet meg av.

[Gjest Leola]

Artikkelen dreier seg om problembarn - barn med ADHD, ol ...

Det er som artikkelen sier ikke snakk om et kurs i oppdragelse det er et behandlingstilbud til folk som trenger det.

Da er det selvsagt mer forståelig

Men at gud og hvermann har behov for et oppdragerkurs har jeg ingen tro på. Da foreslår jeg heller at flere voksne melder seg som natteravner, ol.. Jeg er selv aktiv natteravn og vet at det er et kjærkomment element i nærmiljøet - det gjør at foreldre kan slappe litt mer av når ungene dere er ute og fyker i helgene.

Foreldre må også være flinkere til å engasjere seg i idrettslag, ol... jeg kan love at man har igjen for det senere... Foreldrene må være med selv - både som trenere og som heiagjeng på sidelinjen. De må vise interesse for ungene - de må være med på treninger, kamper og turneringer ikke bare sende ungene avgårde med andre ...

Man blir ikke superforeldre av å gå på kurs - men vi kan bli bedre foreldre ved å prioritere mer tid med ungene våre.

[Gjest Gjesta]

Det er ikke snakk om å bli superforelder, det er snakk om å utvide sine horisonter.

Jeg kan jo si det enda tydeligere, foreldre med to eller flere barn ser lettere barnet sitt som del av en gruppe, mens foreldre med bare ett barn ofte er mer innsnevret.

[liv]

Sier ikke at det skal være tvang, men nå er det da slik at når det er frivillig så vil de som trenger det mest la være å gå..

[kkristin]

Joda, det er klar forskjell på å jobbe med barn og å ha de selv. Men de fleste foreldre som ikke har erfaring med jobb i barnehage ser bare sitt eget barn som et individ og ikke som en del av en gruppe. Det er overhodet ingen livsnødvendighet at barn går i barnehage, langt i fra.

Men her var det foreldrene det var snakk om, ikke barna. Og nei, barnehagepersonell har ikke alltid den beste kompetansen.

Poenget mitt er at de fleste foreldre trenger å lære seg at verden er større enn deres eget barn og at man må lære ungene opp til å bli sosialt velfungerende, noe vi sliter mer og mer med i barnehagen.

Hjemme er det nemlig ofte sånn at barnet har kontroll, og ofte uten av mor og far vet det selv. Og det hadde vært lettere for foreldrene å oppdage slike ting i tide dersom de hadde hatt litt fartstid sammen med barn i gruppe.

Jeg er klar over at jeg kaster inn en brannfakkel, og at man ikke helt kan se sammenhengen selv, om man ikke strekker seg litt ekstra.

Jeg har lesv jobbet i barnehage, og de fleste der, pedagodoger eller assistenter var mye mindre kompetente enn flere foreldre jeg kjenner.

[Gjest lei]

Alle vet så meget vel ha som er bra, i ANDRES familier og hos ANDRE barn.

[amarq]

Det er enklest å feie andre sin dørstokk før sin egen

Det er mye lettere å finne ut hva andre gjør feil, enn hva man selv gjør feil. Når man utfører rutiner er det lett å se seg blind på det man gjør. Sånn syns jeg også det er i arbeidslivet. Har man jobbet lenge på ett sted gjør man ting av rutine og ofte er man ikke så åpen for forandring. Sånn syns jeg ofte det blir med meg selv når jeg går og "vasper" rundt blandt mine egne barn.

Det er ikke alltid jeg blir opplagt til å ta tak i ting.

Sånne "vekkelsesmøter" angående oppdragelse er kanskje bra.

Jeg syns ikke folk skal bli presset på en metode som den eneste riktige. De burde i så fall få flere alternativer. Barna er forskjellige, foreldrene også.

Noen liker mykt, andre liker hardt.

Det viktigste tror jeg er bevisstgjøring av det man selv gjør. At man kan stå for det man gjør. Hos meg er det i alle fall ikke bestandig teori og praksis stemmer overens

Jeg syns det er kjempeflott at mine barn er i barnehage. De har lært barna mine mye der som jeg ikke har hatt overskudd eller mulighet til å lære dem. Det jeg syns er best, er at de lærer å omgåes forskjellige typer personligheter, forskjellige typer voksne og at de ser forskjellige måter å gjøre ting på.