Kompetanse som forelder, - medfødt eller opplært ?

[Far til 2]

Det er i dag kurstilbud for det meste inkl. hundehold, div håndarbeid, økonomi, helse/trening, etc, etc.

Men det er veldig dårlig med kursing av foreldre. Det virker med andre ord som om mange ønsker å tilegne seg mer kompetanse på dagligdagse gjøremål enn mht omsorg for barna. Eller er det bare staten som igjen lar være å prioritere omsorg, hjem og familie ?

Uansett synes det godt at det nå faktisk er små forsøk på å bedre situasjonen. Det betyr ikke at jeg tror alle og enhver MÅ ta et kurs. For foreldre flest er rimlig kjent med grensesetting, konflikthåndtering, etc. Likevel mener jeg foreldrene burde vært TILBUDT et minimum av kompetanse slik at de som ønsker det kan ha muligheten.

http://www.rb.no/lokale_nyheter/article1631771.ece

Hva mener dere andre om et slikt tilbud ?

[kkristin]

Det kommer jo an på kvaliteten på tilbudet. De der nannyprogramene skal jo til en viss grad forestille et slikt tilbud, men er etter min mening direkte vranglære.

Jeg tror derimot at alle foreldre har godt av kunnskaper. Gode kunnskaper.

[Gjest Gjesta]

Etter min mening burde absolutt alle foreldre hatt minst fjorten dagers praksis i en barnehage, og dette burde være en forutsetning for å få utbetalt barnetrygd.

[Gjest hvorfor?]

Etter min mening burde absolutt alle foreldre hatt minst fjorten dagers praksis i en barnehage, og dette burde være en forutsetning for å få utbetalt barnetrygd.

Hvorfor det? Det er vel forskjell på å jobbe med barn, og det å selv ha ansvar for de - hele tiden? Og er det en livsnødvendighet at barn går i barnehage? Og har barnehagepersonale ALLTID den beste kompetanse til å belære andre foreldre?

[Gjest Gjesta]

Hvorfor det? Det er vel forskjell på å jobbe med barn, og det å selv ha ansvar for de - hele tiden? Og er det en livsnødvendighet at barn går i barnehage? Og har barnehagepersonale ALLTID den beste kompetanse til å belære andre foreldre?

Joda, det er klar forskjell på å jobbe med barn og å ha de selv. Men de fleste foreldre som ikke har erfaring med jobb i barnehage ser bare sitt eget barn som et individ og ikke som en del av en gruppe. Det er overhodet ingen livsnødvendighet at barn går i barnehage, langt i fra.

Men her var det foreldrene det var snakk om, ikke barna. Og nei, barnehagepersonell har ikke alltid den beste kompetansen.

Poenget mitt er at de fleste foreldre trenger å lære seg at verden er større enn deres eget barn og at man må lære ungene opp til å bli sosialt velfungerende, noe vi sliter mer og mer med i barnehagen.

Hjemme er det nemlig ofte sånn at barnet har kontroll, og ofte uten av mor og far vet det selv. Og det hadde vært lettere for foreldrene å oppdage slike ting i tide dersom de hadde hatt litt fartstid sammen med barn i gruppe.

Jeg er klar over at jeg kaster inn en brannfakkel, og at man ikke helt kan se sammenhengen selv, om man ikke strekker seg litt ekstra.

[Gjest Nybakt mamma]

Så det du sier er at siden du jobber i barnehage er du en bedre mor en meg som ikke har noen erfaring fra barnehage?

[Gjest Gjesta]

Så det du sier er at siden du jobber i barnehage er du en bedre mor en meg som ikke har noen erfaring fra barnehage?

Nei. Men jeg sier at jeg har andre evner enn deg når det gjelder å se ting i en større setting, hvis det er slik at du aldri har jobbet i en barnehage, eller tilsvarende institusjon med barn.

[Gjest Cyan]

Hvorfor skal det være 14 dagers praksis fra barnehage? Det finnes da andre yrker du ville få mye viktigere kompetanse fra enn en barnehage.

Å jobbe med vanskeligstilt barn og ungdom i institusjon foreksempel.

[Gjest Violetta]

Jeg tror alle burde hatt et kurs i å være foreldre, og at mange, både barn og foreldre hatt nytt godt av det. Uten kurs må man finne opp hjulet på nytt og på nytt. Ellers tror jeg de aller fleste har gode evner som foreldre, men at disse evnene må utvikles dersom de skal kunne brukes.

[Gjest Cyan]

Nei. Men jeg sier at jeg har andre evner enn deg når det gjelder å se ting i en større setting, hvis det er slik at du aldri har jobbet i en barnehage, eller tilsvarende institusjon med barn.

Men hvor ligger behovet for å se ting i en større setting?

[Gjest MrsL]

Omsorgsevnen er til dels medfødt. Men det å være en bra forelder tror jeg man må lære seg.

Det hadde kanskje vært noe om biologiske foreldre hadde måttet gjennom noe a la det adoptivforeldre må gjennom for å bli godkjent som foreldre?

[Gjest blir helt matt...]

Ja, og så får man jo få fengselsstraff eller bøter for å våge å få barn uten å gå igjennom staten... Tenker ingen på at slike kurs, og innholdet i dem, er laget av vanlige folk?? Og at det til enhver tid er bevegelse og endring i hva man som foreldre "bør" kunne? At barn og foreldre er i en kontinuerlig læringsprosess, med hverandre og med verden rundt seg?

Jeg er helt IMPONERT over troen på at man kan lese seg til, eller sitte på et foredrag og bli en god forelder!!? Og at det sitter noen overmennsker med fasiten på ALT og skriver disse bøkene og holder foredragene. At man kan dele erfaringer og tips, ja. Men det gjør forelde like gjerne HER.

Hva er det slags kontrollsamfunn dere egentlig ønsker? Hva er det som gjør at DU føler at du er så mye bedre som forelder enn alle andre??

[Gjest MrsL]

Jeg bare diskuterer og driver tankespinn......... det lærer både jeg og andre av

[Gjest Turi]

Jeg tror det er medfødt å være forelder og ivareta et lite menneske. Etterhvert som dette lille mennesket blir større og skal være en del av et samfunn, er det sikkert greit med TILBUD om opplæring.

Jeg får slike tilbud i dag, både fra skole og barnehage som har "synsere" inne til foredrag, som mener ting om hva som skjer med barn som behandles slik eller sånn. I tillegg har jeg sikkert en million bøker om emnet, og nå altså de fantastiske Nannyprogrammene som tar tak i "problembarna" og ikke de faktiske grunnene til problemet.

Så jeg syns jeg i utgangspuntket overøses med tilbud om hvordan jeg skal kunne bli en bedre forelder. Jeg er særs glad for at jeg kan velge å ikke delta på det, men setter også pris på å få tilbudet. Når Vesla blir større, er det fint å kunne ha steder å spille inn temaer og få støtte. Støtten er generell og teoretisk basert, og klarer jeg (og andre foreldre) å innse det, kan det sikkert være nyttig.

Jeg har ikke blitt kurset i relasjoner med andre mennesker enn barna mine heller, det syns jeg hadde vært mer interessant, om jeg skulle ønsket meg kurs fra staten.

[flowerpower]

Etter å ha jobbet i barnehage i 10 år skulle jeg ønske at det var kurs for å være foreldre Også etter å ha sett enkelte venner.......+ min eks-svigerinne :o

Men, de fleste er jo flinke,da

[liv]

Det er bevist at noe av omsorgsevnen er medfødt, men det meste er tillært. Det heter seg at du ikke kan gjøre noe du ikke har lært/observert på et hvis. Og i det der så ligger mye av den sosiale arven. For selv om vi ikke husker så mye ffra egen barndom så vil vi i stor grad gjøre det våre foreldre gjorde. (For mer om sånt les Kari Killen; barndommen varer i generasjoner)

[amarq]

Kanskje det kan opprettes en hjelpetelefon for foreldre med spm angående oppdragelse, eller problemer de måtte ha? Noe lignende som røyketelefonen?

Der man kunne få litt råd og veiledning hvis man står fast og ikke helt vet hvordan man skal gripe det an.

Det hadde vært lurt.

[Gjest Gjesta]

En 24 timers anonym hjelpetelefon hadde ikke vært så dumt nei. Bra forslag!

[Gjest *Fiona*]

Det er vel som med alt annet, en kombinasjon av instinkter og tillært atferd. Jeg mener også at det varierer fra person til person med innsikt, erfaring, hvor bevisst man er som menneske og en del slike personlige faktorer, uten å dermed nødvendigvis "rangere" av den grunn, all den tid vi ser narkomane barn av "perfekte" foreldre og flinke barn av "ressurssvake" foreldre - de er jo egne individer også.

En undersøkelse publisert for litt siden konstaterte at kvinner er bedre på å lese ansikter og oppfatte nyanser og ordløs kommunikasjon.

Disse evnene mener jeg er viktige i samspill med mennesker generelt; og tenk på hvor viktig det er overfor babyer, som ikke har et språk osv - evnen til å oppfatte og tolke andre mennesker er jo faktisk alfa og omega for evnen til god kommunikasjon. (For øvrig et interessant innspill i debatten om hvem som er best egnet som omsorgsforelder i barnets første år osv osv, men det er en annen diskusjon ;-) )

Hvordan du klarer å møte barns behov, se hva de trenger, ønsker og føler. Barnet blir møtt med "riktig" respons, føler trygghet, lærer å kommunisere tydelig osv osv - en god sirkel.

Nå varierer vel de evnene fra individ til individ også, men jeg tror det er en sammenheng mellom hvordan vi i vår tid i den vestlige verden spesielt, ikke lever veldig "i synk" med instinkter og grunnleggende behov, vi drukner i MÅ og BØR gjøre fremfor har LYST og TRENGER å gjøre - tror noe av grobunnen for god kommunikasjon forsvinner når vi ikke tar vare på de nære relasjonene og våre egne iboende evner til å forholde oss til hverandre i grupper - og slik sett tror jeg faktisk det kan være nyttig å bevisstgjøres på det.

Er ikke kunnskap en lett bør å bære? Kan man ikke ta et kurs, bearbeide innholdet og plukke det man trenger, og kaste resten? Hva taper man på å bevisstgjøre seg?

Å mene man VET (sånn som jeg ofte ser i forumet at blant annet barnehageansatte føler de gjør bedre enn foreldre) og ikke har mer å lære, er en nokså skremmende holdning, synes jeg.

[Far til 2]

Jeg er enig med Liv i at jeg tror det meste er tillært og at vi ofte handler utifra den erfaringen vi selv fikk som barn.

Dette kan delevis bekreftes ved at det synes som om de som opplevde vold fra foreldrene som barn oftere bruker samme voldstaktikken når de selv blir foreldre. De som opplevde seksuelle overgrep som barn er i flertall når det kommer til seksuelle overgrep mot barn i ettertid. De som opplevde bare en forelder i oppveksten er sterkere opptatt av å beholde samme ordning når de selv får barn og opplever samlivsbrudd. De som opplevde alkoholmisbruk i hjemmet som barn har lettere for å misbruke alkohol som voksen. De som har foreldre med begrenset utdannelse tar selv lite utdannelse.

Osv. osv.

Om dette er riktig teori synes det viktigere enn noen gang at foreldre får tilbud om et slags "foreldre-kurs" som bevistgjør deres egne handlinger.Vi kan sikkert diskutere om "Nanny-programmene" er riktig utgangspunkt, men basis må være at mange foreldre faktisk føler et behov for mer kompetanse og bevistgjøring av deres egne handlinger i hverdagen.

Jeg synes i utgangspunktet det kurstilbudet jeg refererte til i starten hørtes possitivt ut, og tror enda fler ville kastet seg på en slik ordning om tilbudet hadde kommet over hele landet. Kansje med en slags oppgradering av innholdet slik at en hver 4. år fikk tilbud om informasjon som har relevans for barnets alder.

En "nødtelefon" kan sikkert også være et alternativ, men å se (f.eks. film) situasjoner vi som foreldre kan kjenne oss igjen i, alternativt diskutere med andre foreldre, vil muligens gi et sterkere inntrykk (ref. TV-programmet) og derfor bevistgjøre oss i større grad enn råd pr tlf. vil gjøre.

Jeg synes imidlertid det er leit at ikke politikerene prioriterer barna i større grad enn det de gjør om det er slik at en bevistgjøring av egne handlinger kan hjelpe barna, barnabarna, oldebarna, osv, osv. Jeg sier ikke at ikke andre kurs er viktig, f.eks. fra friundervisningen. Men det blir da "et skjult tilbud" for spesielt intereserte. Et kurs som omhandlet barna burde vært tilbudt allerede under svangerskapet.