Jeg har blitt behandlet dårlig hele mitt liv..

[NoraC]

Hei, i det siste har jeg blitt behandlet veldig dårlig. Alle venner jeg har hatt har ikke akkurat behandlet med noe fint..

Skal prøve å gjøre dette så kort som mulig:

- En gutt jeg hadde et 2 års langt vennskap med forlot meg og bytta meg ut med en annen som om jeg var ingenting,

- En ny gutt som jeg fikk følelser for og hadde knyttet meg sterkt med bytta meg ut med andre personer. Selv etter å ha forlatt meg for å være med de andre vennene sine så fortalte han meg at jeg ''fortsatt betydde mye for han''.

- En jente jeg var bestevenn med og fortalte alt sammen til sa stygge ting om meg bak ryggen min.

- En gutt jeg hadde vært venn med i flere år blokkerte meg på alle sosiale medier som om jeg var ingenting.

- Min bestevenn i 11 år løy hele tiden til meg til et punkt der jeg måtte kutte vennskapet.

 

Alle disse hendelsene har fått meg til å bli en sjenert person som rett og slett ikke tør å åpne seg for andre mennesker. Dette har ødelagt meg helt og ført til at jeg er trist hele tiden. Jeg har tre ''venner'' nå som også behandler meg som ingenting. Jeg tør ikke å gå ut og finne meg ordentlige venner og forlate de falske jeg har nå. Jeg vet at de ikke er noe bra for helsen min og jeg har ingen grunn til å bli med dem, men jeg blir knyttet for fort og jeg er helt sikker på at jeg kommer til å bli knust om jeg ikke har noen å være med. Coronaviruset gjør ikke situasjonen min noe bedre. Nå har jeg ikke muligheten til å gå ut og gjøre ting som gjør meg glad (sitte på kaffeer, shopping, skole etc..). All denne isolasjonen kommer til å gjøre meg gæren. For å gjøre alt mere klart; jeg er en 17 år gammel jente uten støttende familiemedlemmer å snakke med dette om. Før dere her forteller meg at jeg burde snakke med en psykolog eller helsesøster så må jeg fortelle dere at jeg ikke er komfortabel med å snakke med en fremmed person om følelsene mine.

Jeg trenger å finne ordentlige venner som kan hjelpe meg med å gå tilbake til hvordan livet mitt var før, men på grunn av coronaviruset kan jeg ikke gå ut og finne noen, ikke har jeg motet til dette heller. Jeg har ingen å snakke med og ingen som kan hjelpe meg med psyken heller. Om jeg ikke finner svar her vet jeg ikke om det er vits i å lete lenger.. 

[AnonymBruker]

Uff. Så vondt å høre!! Men når noen blokkerer noen pleier det å være en større grunn enn at de bare vil gå med andre. Hvordan er du som venn? Gir du like mye som du tar? Hvis du har det kjipt har man en tendens til å snakke mye om det og for noen kan det være slitsomt... Det er ikke alle som klarer det dessverre. Eller kanskje du bare har vært uheldig. Jeg har også mistet eller droppet venner og kjærester men prøver å tenke at alle mennesker som kommer inn i livet mitt kommer for å lære oss noe. Og når det er lært går de videre. Kjipt er det men alle fungerer ikke med alle dessverre

 Du kan ikke kreve at venner hjelper deg med disse tingene. Det må en fagperson gjøre.. Snakk med fastlegen din så hjelper han deg videre til de rette kanalene. Sender deg en klem.

 

Anonymkode: 72bd3...9b8

[NoraC]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Uff. Så vondt å høre!! Men når noen blokkerer noen pleier det å være en større grunn enn at de bare vil gå med andre. Hvordan er du som venn? Gir du like mye som du tar? Hvis du har det kjipt har man en tendens til å snakke mye om det og for noen kan det være slitsomt... Det er ikke alle som klarer det dessverre. Eller kanskje du bare har vært uheldig. Jeg har også mistet eller droppet venner og kjærester men prøver å tenke at alle mennesker som kommer inn i livet mitt kommer for å lære oss noe. Og når det er lært går de videre. Kjipt er det men alle fungerer ikke med alle dessverre

 Du kan ikke kreve at venner hjelper deg med disse tingene. Det må en fagperson gjøre.. Snakk med fastlegen din så hjelper han deg videre til de rette kanalene. Sender deg en klem.

 

Anonymkode: 72bd3...9b8

Jeg er redd jeg gir litt for mye og det kan helt sikkert skremme noen vekk.. Takk for svar uansett ❤️ 

[ajarRun]

4 minutter siden, NoraC skrev:

Jeg er redd jeg gir litt for mye og det kan helt sikkert skremme noen vekk.. Takk for svar uansett ❤️ 

Man må grave gjennom mye jord for å finne en skatt. Gode venner og gode partnere og gode relasjoner generelt tar lang tid å finne. Bare fortsett å lete.

[NoraC]

1 minutt siden, ajarRun skrev:

Man må grave gjennom mye jord for å finne en skatt. Gode venner og gode partnere og gode relasjoner generelt tar lang tid å finne. Bare fortsett å lete.

Takk skal du ha  

[AnonymBruker]

9 minutter siden, NoraC skrev:

Jeg trenger å finne ordentlige venner som kan hjelpe meg med å gå tilbake til hvordan livet mitt var før, men på grunn av coronaviruset kan jeg ikke gå ut og finne noen,

Da jeg var litt eldre enn deg fikk en eks av meg vendt hele min vennegjeng og omgangskrets mot meg (alt var basert på løgn, hevn fordi jeg gjorde det slutt), og jeg var helt alene. Ingen støttende familie.

Det jeg vil si til deg er : det blir bedre. Dette kan være en god anledning for deg til ikke å "gå tilbake til det gamle livet", men til å begynne med rene ark. Tid til å tenke litt over hvorfor ting ble som de ble. Tid til å finne ut hva du ønsker, hva du trenger av venner for å føle deg trygg.

Når du blir motløs og deprimert, som det virker som du er nå, tror jeg det er lurt å forsøke å gjøre det du er ukomfortabel med. Ring en telefon (kirkens SOS,unghjelp, sidetmedord eller kors på halsen er noen eksempler). Det er anonymt, og det er en start. Det å snakke med fastlegen om det er også en god ide. Du behøver ikke fortelle alt til alle. Bare forklare at du er motløs og lei, at du trenger hjelp. Du vil oppleve at det er overraskende mye forståelse man får i en slik situasjon, for det du er gjennom akkurat nå er tøft, og våger du å bare forsøke, ta det første steget, skal du se at du kan få mange gode råd, god veiledning og hjelp, til å komme deg over denne kneika. Lykke til, og ta vare på deg selv, vær snill med deg selv.

Anonymkode: 30b64...6dc

[ajarRun]

1 minutt siden, NoraC skrev:

Takk skal du ha  

Og sånn, du kan ha gode minner med noen som senere viser seg å være kjip. 

Japanerne kaller det tingenes tragedie, ingenting varer, blomster visner, hus faller sammen, ting blir slitt. Det er sånn i livet med alt, det visner etterhvert.