Lei 12-åring

[AnonymBruker]

Hei

Jeg har en sønn på 12 år som hele tiden er sur og lei seg. Han spiller dataspill nesten hele dagen, og hver gang vi sier ifra om at han må avslutte, blir han sur. Hvis vi sier at han ikke får spille hele dagen etter, blir han sur og lei seg, og går på rommet sitt mens han skriker og banker. Nå i koronatiden er det ekstra ille pga hjemmeundervisning (noe som vi omtrent ikke får til), som resulterer i at han spiller hele dagen. Vi klarer ikke å få han til å gjøre noe annet. Det har vi prøvd på i snart 14 dager... Noen ganger blir han så sur og lei seg at jeg er veldig redd for at han ikke vil leve mer. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, så jeg spør derfor dere om råd. Kan nevne at han har hatt vanskeligheter med språk og forståelse helt siden han ble født, så han har hatt mange utbrudd opp gjennom årene, men det er først nå det begynner å bli veldig ikke. Kan noen komme med råd?

 

Engstelig og frustrert mamma, 38 år

Anonymkode: edcea...dd2

[AnonymBruker]

Pakk vekk alt av spill og utstyr! Snakk med læreren om trøblete hjemmeskole, snakk med helsesykepleieren om tips (de er fremdeles på jobb) og husk at han kan utagere fordi han har det vanskelig på et eller annet vis - på skolen, i vennegjengen, hjemme etc.

Anonymkode: 236b7...cd4

[AnonymBruker]

Du må sette ned foten, hvis han ikke følger hjemmeundervisningen så må han ihvertfall ikke få spille den dagen. Han må lære at hvis han ikke følger reglene så blir det konsekvenser og du må ikke vike en tomme, vær konsekvent og bestemt.   

Anonymkode: cc517...6e4

[AnonymBruker]

Dere må snu! Skryt når han er flink om det så er en filleting som å huske å pusse tenna. Du bestemmer og du skal ikke «vingle» på bestemmelsene dere har tatt. Sier du feks at denne uken er det ingen spilling før skolearbeid er gjort. Da må det være slik. 
 

men for barnet (og sikkert din) psykiske helse sin del så skryt. Finn alle de gode sidene og fremelsk det og håp at se andre sidene skygges etterhvert. 
 

lykke til, det er ikke lett å være tett på hverandre hele tiden, men jeg er sikkert på at du gjør mye bra

Anonymkode: cd37f...c39

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker said:

Hei

Jeg har en sønn på 12 år som hele tiden er sur og lei seg. Han spiller dataspill nesten hele dagen, og hver gang vi sier ifra om at han må avslutte, blir han sur. Hvis vi sier at han ikke får spille hele dagen etter, blir han sur og lei seg, og går på rommet sitt mens han skriker og banker. Nå i koronatiden er det ekstra ille pga hjemmeundervisning (noe som vi omtrent ikke får til), som resulterer i at han spiller hele dagen. Vi klarer ikke å få han til å gjøre noe annet. Det har vi prøvd på i snart 14 dager... Noen ganger blir han så sur og lei seg at jeg er veldig redd for at han ikke vil leve mer. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, så jeg spør derfor dere om råd. Kan nevne at han har hatt vanskeligheter med språk og forståelse helt siden han ble født, så han har hatt mange utbrudd opp gjennom årene, men det er først nå det begynner å bli veldig ikke. Kan noen komme med råd?

 

Engstelig og frustrert mamma, 38 år

Anonymkode: edcea...dd2

Kampsport. 

 

 

Anonymkode: 4b780...1b6

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei

Jeg har en sønn på 12 år som hele tiden er sur og lei seg. Han spiller dataspill nesten hele dagen, og hver gang vi sier ifra om at han må avslutte, blir han sur. Hvis vi sier at han ikke får spille hele dagen etter, blir han sur og lei seg, og går på rommet sitt mens han skriker og banker. Nå i koronatiden er det ekstra ille pga hjemmeundervisning (noe som vi omtrent ikke får til), som resulterer i at han spiller hele dagen. Vi klarer ikke å få han til å gjøre noe annet. Det har vi prøvd på i snart 14 dager... Noen ganger blir han så sur og lei seg at jeg er veldig redd for at han ikke vil leve mer. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, så jeg spør derfor dere om råd. Kan nevne at han har hatt vanskeligheter med språk og forståelse helt siden han ble født, så han har hatt mange utbrudd opp gjennom årene, men det er først nå det begynner å bli veldig ikke. Kan noen komme med råd?

 

Engstelig og frustrert mamma, 38 år

Anonymkode: edcea...dd2

Barn som trenger ekstra oppfølging har krav om å få komme på skolen. Ring skolen. Be om et opplegg. De vet jo at han sliter. Få lærer og bup som har fulgt han opp i tale og lag en plan.

Anonymkode: ccc8b...8e6

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Pakk vekk alt av spill og utstyr! Snakk med læreren om trøblete hjemmeskole, snakk med helsesykepleieren om tips (de er fremdeles på jobb) og husk at han kan utagere fordi han har det vanskelig på et eller annet vis - på skolen, i vennegjengen, hjemme etc.

Anonymkode: 236b7...cd4

Helsesykepleiere er ikke nødvendigvis på jobb på skolen nå nei. Husk at de er sykepleiere, så de har mer presserende oppgaver nå enn å sitte på en tom skole. Ellers helt enig.  

Anonymkode: ef66f...717

[AnonymBruker]

Jeg har også et barn med store språkvansker som sliter med forståelsen. Det beste du kan gjøre er å bare ta vekk alt av spill og skjerm. Jada, han blir sur i starten, men etter hvert blir han mye gladere uten skjermen konstant foran seg. Det er DU som bestemmer, det er ikke han som bestemmer når han skal få spille. La spill være en belønning og ikke noe han kan kreve. 

 

Finn heller på noe koselig sammen. 

Anonymkode: 2038c...1c7

[Ulrikke]

Snakk med kontaktlærer! 

Jobber på barneskole, de elevene vi vet sliter har fått egne opplegg på skolen. Om ikke hver dag, så noen timer noen dager i uka med lærer eller annen som kjenner eleven godt. 

Mange takknemlige barn, og sikkert voksne, der ute! 

Kontakt skolen! Rektor og kontaktlærer skal være tilgjengelige i skoletiden, på mail eller andre plattformer dere bruker! 

[AnonymBruker]

Har hatt det likt med min sønn på 11 år. Vi ble henvist til bup,og fant underliggende årsaker til oppførselen,så ikke rart han hadde reagert som han gjorde.

Tror nok spillingen er en flukt fra ting som er vanskelig. Er nok en arena de føler mestring,mens skolearbeid er en ting som er vanskelig. 

Men jo mer han spillte jo surere/aggresiv ble han.spesielt fortnite. (Ikke rart at stressnivået øker når 3-4 sitter å roper å du stresser)Her har det hjupet når han begynte å spille fifa.Men en MÅ sette grenser med spillingen,selv om det er fryktelig vanskelig når alle kompisene bare spiller og ikke vil være med ut.

Fryktelig vanskelig når det står på,skolearbeidet ble veldig forsømt,så her har hjemmeskole faktisk funket veldig bra. Får en belønning hver dag når alt er gjort.Håper det fortsetter i dette sporet når skolen starter opp igjen. 

Anonymkode: 4d9e6...cee

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei

Jeg har en sønn på 12 år som hele tiden er sur og lei seg. Han spiller dataspill nesten hele dagen, og hver gang vi sier ifra om at han må avslutte, blir han sur. Hvis vi sier at han ikke får spille hele dagen etter, blir han sur og lei seg, og går på rommet sitt mens han skriker og banker. Nå i koronatiden er det ekstra ille pga hjemmeundervisning (noe som vi omtrent ikke får til), som resulterer i at han spiller hele dagen. Vi klarer ikke å få han til å gjøre noe annet. Det har vi prøvd på i snart 14 dager... Noen ganger blir han så sur og lei seg at jeg er veldig redd for at han ikke vil leve mer. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, så jeg spør derfor dere om råd. Kan nevne at han har hatt vanskeligheter med språk og forståelse helt siden han ble født, så han har hatt mange utbrudd opp gjennom årene, men det er først nå det begynner å bli veldig ikke. Kan noen komme med råd?

 

Engstelig og frustrert mamma, 38 år

Anonymkode: edcea...dd2

Høres jo ut som at han har en diagnose?
Hvis han har hatt vanskeligheter med språk og forståelse siden han var liten? Det høres ut som at han har ADHD, kanskje noe i autismespekteret? 

Dere burde ta han med til PPT tjenesten, kanskje utredning på BUPA?

Anonymkode: 118fb...385

[AnonymBruker]

Trådstarter her!

 

Takk for svar alle sammen. Han har vært til utredning for alt mulig, der de fant ut at han har impressive språkvansker (beklager for at jeg ikke nevnte dette i starten). Vi vet godt at vi må gjøre ting annerledes, og det gjør vi. Han har det kjempefint på skolen. Han går på privatskole, der de tilrettelegger alt. Han har fått et bra opplegg nå til hjemmeundervisning, men vi får det altså ikke til. Skal prøve å sette meg ned med han der vi kan planlegge hva som skal skje i løpet av uken. Kanskje det blir bedre når han vet hva som skal skje. Vi har prøvd dette før, uten å lykkes, men kanskje det er annerledes nå når vi er hjemme hele dagen. 

Anonymkode: edcea...dd2

[AnonymBruker]

Her høres ut det ut som at du har et barn som må bli tilstrekkelig fulgt opp og veiledet i hverdagen. Dataspill og skjermer uten gransker kan faktisk føre til mye mer problematferd om man har et barn som sliter med problematferd fra før av, og som har utfordringer i hverdagen. Her ville jeg satt grenser for mitt eget barn, og dette er en perfekt anledning til å gjøre det på. Her kan dere som familie dra mot et felles mål - finne gøyale, fine ting sammen som ikke har med spill å gjøre. La spillingen forbli et par timer i uka, sett opp konkrete timeplaner for når det vil skje. Og ja det vil bli hyl og bråk og misnøye fra guttungen - klart det vil bli. Men denne kampen bør du faktisk ta. Du får jo en unge som bare skal sitte foran skjermen når han blir eldre... fint å gjøre det litt innimellom, men du må jo også motivere ungen din til å gå andre veier, utfolde seg på andre områder i livet.

Jeg tipper at han trenger litt veiledning, både den ene og den andre veien. Måten du skriver dette på, får meg til å tenke at kanskje du er litt frustrert og oppgitt både i deg selv og i samtalen med han. Det er selvfølgelig normalt å være det, men når du går inn i "kampen" og skal sette grenser, må du være presis, konsistent og ikke la deg vippe av pinnen pga. litt frustrasjon. Det er faktisk du som er den voksne her, og han som er barnet. Og han vil komme til å kjede seg. Da må dere voksne følge opp og vise han hvor mye alternativer som fins, alt det andre fine man kan gjøre og finne på som ikke involvere spilling. Belønningen for god atferd blir jo de timene med spilling han får på lørdagen f.eks.

Ang. hjemmeundervisning som du ikke får til - skyldes det at du ikke får til selve opplegget, eller skylder det at du ikke klarer å motivere han og deg selv til å bli sittende med arbeidet og få det gjort? Jeg tenker at her er du som mor i en særlig fin posisjon til å se hvordan lærere har det på skolen - jobber med opplæring selv, og kan fortelle deg at vi har nok større tålmodighet enn de aller fleste. Vi motiverer, vi veileder, vi terper... ja dagen lang. Nøkkelen er å ikke gi seg, og ikke la indre frustrasjon gå utover barnet. Om det er selve opplegget som er problemet, blir sikkert lærer glad for en melding fra deg for nærmere informasjon og tips og triks.

Anonymkode: 9bd66...9e6

[AnonymBruker]

Høres vanskelig ut.. men fra erfaringer (hørt fra kollegaer om deres barn) har det endt med at det eneste som faktisk funket var å fjerne spill og skjerm helt, og lande litt på jorda, og se hva som egentlig er «galt». Komme litt tilbake til virkeligheten. Pakk det ned, og sett det hos en venn av deg eller noe. Helt utilgjengelig. Ikke lag noe sak ut av det, bare forklar at sånn må vi bare gjøre det når det blir så mye oppstyr rundt spill. Hvis han lover gull og grønne skoger sier du at nei, den har du hørt før. Ikke vær ufin, bare bestemt. Inviter han på tur, brettspill, andre ting

Anonymkode: 30cdb...869