Mamma favorittiserer

[AnonymBruker]

Jeg trenger seriøst hjelp, blir så såret av moren min. 
 

søsteren min har alltid vært favoritten og hun er yngre, så var alltid stakkars henne. Nå har vi begge fått barn, det er kun 1 mnd mellom døtrene våre. Men mamma stiller masse opp for søsteren min, men aldri for meg. Jeg får hjelp hvis jeg spørr, men aldri noe initiativ fra henne. Jeg er alene også, men allikevel får søsteren min mere hjelp med å hente i barnehagen ol. De er jo også to om jobbben da søsteren min er gift. 
 

dette sårer meg så veldig, og har nå vært sånn i flere år. Jeg har flere ganger sagt ifra, men hun kommer alltid med en dårlig grunn eller så begynner hun å gråte over noe i hennes liv. Bare for å få fokus bort fra hvorfor jeg tar det opp. Søsteren min kommer alltid til å få mere hjelp enn meg, jeg kan aldri «vinne» eller gå like mye hjelp og oppmerksomhet. 
jeg går til psykolog pga lav selvtillit, for det ødelegger for meg i forhold. Og jeg tror nok mamma sin oppførsel ødelegger mye i meg. 
problemet er jo også at siden barna er så like i alder og vi alle bor så nærme hverandre blir det så tydelig. 
 

jeg føler meg så uviktig😢😥

Anonymkode: 24834...7b5

[AnonymBruker]

Jeg var sjalu på min storebror i mange år, hans eks kjæreste sa alltid til meg at de gjorde alt for min bror, meg kastet de bare penger etter.

det er jo ikke sånn

jeg kan skjønne at du føler at du og barnet ditt føler deg tilsidesatt og mindre viktig, men det kan hende hun ser på deg som en mer selvstendig person? Er søsteren din alenemor siden hun henter i barnehagen?

Du er viktig og verdifull❤️
vil heller snakket med mor(samboer/mann)? venner eller Psykolog om dette, kvinneguiden er ikke ett sted med vennlige damer

Anonymkode: 05512...41e

[AnonymBruker]

Slik er det på begge sider her. Småsøstrene våre får ALL hjelp og når vi tar det opp blir de sure.For de tåler jo lite søvn bedre enn oss, de klarer seg ikke så bra selv som vi gjør osv osv osv. Bare tull så klart men nå har de bestemt seg for det. Selv i disse coronatider og med noen av dem i faresonen har de huset fullt av de andre barnebarna..... Og søstrene ligger på sofaen der og blir vartet opp. Vi har bare akseptert at vi må klare oss selv. Men det er jo bra hun stiller opp hvis du spør men skjønner det er sårt! Vi har andre vennepar som også opplever dette så tydeligvis et utbredt problem. Jeg har ingen råd å komme med men sender en klem. 

Anonymkode: 9048e...be3

[Gneis]

Stakkars deg, det hørtes leit ut. Kanskje har du rett i at du får mindre hjelp og oppmerksomhet enn søsteren din, det er vondt og urettferdig. Men kanskje, hvis selvtilliten din er lav, kan det hende at du ser verden med dine briller, og at forskjellen ikke er så stor? Kan det hende hvis du prøver å analysere situasjonen litt objektivt, at du ser alt din mor gjør for din søster uten å tenke over hva hun gjør for deg. Kan det hende at du signaliserer at du klarer deg selv, ikke vil ha innblanding eller liknende, men at du egentlig - inni deg - savner hjelp og oppmerksomhet? 

Jeg sier ikke dette for å angripe deg, men fordi det av og til kan være nyttig å forsøke å se situasjonen litt utenfra. 

Og, hvis du etter analysen din, ser at jo, du blir urettferdig behandlet, kanskje du kan snakke litt med søsteren din, eller en tante ev. nær venninne av moren din som kanskje kan snakke litt med moren din på en skikkelig måte. 

Klem til deg uansett.. Avstandsklem, særlig i disse tider. 

[Nymerïa]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var sjalu på min storebror i mange år, hans eks kjæreste sa alltid til meg at de gjorde alt for min bror, meg kastet de bare penger etter.

det er jo ikke sånn

jeg kan skjønne at du føler at du og barnet ditt føler deg tilsidesatt og mindre viktig, men det kan hende hun ser på deg som en mer selvstendig person? Er søsteren din alenemor siden hun henter i barnehagen?

Du er viktig og verdifull❤️
vil heller snakket med mor(samboer/mann)? venner eller Psykolog om dette, kvinneguiden er ikke ett sted med vennlige damer

Anonymkode: 05512...41e

Du får lese en gang til, TS er alenemor, søsteren er gift.

TS, det er ikke vanskelig å forstå at dette er sårt, men det er jo ingenting å gjøre med det når du har tatt det opp med mor uten at det har skjedd noe. Det eneste du velger er hvilken innvirkning du vil la det ha i livet ditt. Jeg tror faktisk ikke jeg ville ha latt barnet mitt oppleve en slik forskjellsbehandling hvis jeg var i dine sko.

Endret 25. mars 2020 av NymeriaRhoynar

[AnonymBruker]

Snakk med din søster? For alt du vet kan det hende at hun faktisk spør ganske mye om hjelp?

Jeg blir ofte fortalt at jeg er favoritten, men realiteten er at det er jeg alene som inviterer til kontakt. Hadde jeg ikke tatt kontakt med mine foreldre så hadde det gått 1 år imellom hver gang jeg snakket med dem. Kanskje mere?
Det som gjorde forholdet mitt bedre til mamma for 2 år siden (jeg er over 30...) var faktisk at jeg begynte å si ofte at jeg var glad i henne.
 

Husk at innimellom er frykten større enn problemet.
Se om du kan ta litt mot til deg og spør på en ikke anklagende måte om de kan hente fordi du ikke har tid, eller spør søsteren din hva hun gjør for å oftere få avlastning? Kanskje mammaen din tror at du ikke vil ha hjelp eller ønsker så mye kontakt fordi du ikke selv tar kontakt? Kanskje hun kjenner på deg at du trekker deg unna og tar det som avslag?
Så husk at din frykt kan være større enn problemet.

Anonymkode: 33eed...213