Litt overrasket over hvor ille folk synes denne isolasjonen er

[AnonymBruker]

Jeg har full sympati og forståelse for de som taper økonomisk på dette, det er ikke det denne tråden handler om.
Men at så mange synes det er så forferdelig ikke å kunne være sosiale forstår jeg virkelig ikke.

Selv synes jeg akkurat den biten er helt topp. Ingen forventer besøk, og ingen kommer. Synes dere virkelig det så forferdelig ikke å kunne omgår med folk noen få uker?

Anonymkode: 56f75...917

[AnonymBruker]

Folk er ikke vant til å klare seg selv med tankene sine, de er avhengige av andre for bekreftelse og emosjonell støtte, så da går det åt skogen då.

Anonymkode: 75fa5...c4a

[AnonymBruker]

Har null problemer med det. Jeg vil ikke ha liv på samvittigheten og sosial kan jeg være senere. Jeg trenger trenger ikke være det akkurat under en pandemi.

Anonymkode: 4e44a...63c

[Amber Everglow]

Du er kanskje introvert, ts? Mange som ikke er det. Folk er forskjellige. Det er vel ikke så innmari vanskelig å forstå?

[kisskissbangbang]

Veldig overraska over den manglende evnen/viljen så mange har til å forstå at ikke alle mennesker er som en sjøl.

Fint at du koser deg, da! Jeg, for eksempel, kan godt forstå hvorfor mange gjør det, sjøl om det ikke gjelder meg. 

 

[AnonymBruker]

Jeg for min del syns ikke det er noe krise. Men, jeg syns litt synd på barna som ikke får møtt venner. De kjenner mer på det enn meg. Foreløpig går det greit, men er ganske sikker på at savnet blir større og større etter hvert som tiden går. 

Anonymkode: 41711...6d7

[AnonymBruker]

For min del hadde det bare vært koselig om jeg hadde hatt en kjæreste, eller var trygg økonomisk. Når jeg nå sitter her arbeidsledig og ensom, uten å vite om jeg i det hele tatt får beholde leiligheten over sommeren, går dagene forferdelig langsomt.

Anonymkode: ead0e...f27

[AnonymBruker]

Jeg er svært sosial og savner kollegaer og venner. Jeg har til vanlig veldig fulle dager med både sosialt og barna sine aktiviteter. 

Men jeg heller syns ikke det er noe ille å holde meg for meg selv nå. Prøver å tenke positivt, jeg får mer kvalitetstid med barna. Og jeg får gjort ting jeg aldri prioriterer ellers som baking, ansiktsmaske og bare slappe av på sofaen. Føler dette er litt sånn "slow living" og jeg føler meg mer uthvilt. 

Tror jeg skal prioritere mer av dette fremover, til tross for koronaen forsvinner. 

Anonymkode: 6ccf0...abe

[AnonymBruker]

Jeg har tre barn, er permittert med ektefelle som jobber i kritisk stilling og svært mye overtid og doble skift. Barna er små og ja, jeg planla dem og liker å bruke tid sammen med dem. 

Men jeg blir litt sprø fordi det ikke er rom for å klage. Man blir møtt med 'sånn var det for bestemor di' eller 'du ville vel ha barn for familiens del og ikke for å parkere i barnehage'. 

-Min bestemors skolebarn gikk på skole. Hun hadde også sin mor boende hjemme og guttungen dreiv etter far sin i fjøs og på sjøen. 

Jeg ville såklart ikke ha barn for å parkere dem i barnehage. Men jeg fikk tre barn sammen med en mann, som nå stiller 100% opp for samfunnet. Og ikke så mye for sine barn eller meg. Jeg er stolt. Men sliten. 

Jeg planla ikke hjemmeskole til en andreklassing mens en trenger dagdupp og sistemann knapt kan gå og putter alt mulig i munnen. 

Jeg planla ikke at jeg skulle være alene i ukesvis med barn uten mulighet for utflukter, litt lek med andre, besøke barnas bestemor, besøke biblioteket, handle en vare vi mangler så vi kan bake boller. 

Nå er vi inne, eller i hagen. Punktum. Det mases om besta, om venner. De forstår ikke, velsigne dem. De er forvirret, men ikke redde. De kjeder seg - og for all del, det er sunt. Men det er slitsomt. 

Jeg har hatt barna alene i opptil en måned i slengen med en mann som jobbet like mye som nå, for å dekke for ferie. Og i et normalt samfunn, så var det fint

Nå kan vi ikke spise ute den dagen alt går skeis på kjøkkenet. 

Vi kan ikke dra i svømmehallen, eller til lekeplassen for å brenne av energi med andre barn. 

Vi kan ikke si 'jeg stikker til Maria, hade' som i fjor vår. (OG SOM MIN BESTEMORS BARN GJORDE, FAEN JEG ER LEI AV FOLK SOM SIER DE VAR TØFFERE FØR). 

Vi kan ikke besøke familie. 

Vi kan ikke ha overnattingsgjest. 

Vi kan ikke ta reise med buss noe sted. Eller tog. 

Vi skal helst ikke bruke bil heller, for barna skal ikke i butikk, ikke til hytta, ikke til bestemor og hverfall ikke på idrettsplassen. 

Jeg hadde så fint klart denne perioden uten barn - kanskje også med eldre barn som forstod litt mer og var mer selvstendige. Men dette er pyton

Helt totalt pyton. 

Men vi har mange fine øyeblikk, og jeg liker at jeg får mye tid med dem. 

Jeg liker bare ikke at så mye av tiden ikke er kvalitetstid, men ventetid. 

For det er litt sånn det føles. Som å være stuck på et venterom. 

Anonymkode: 52c22...db5

[AnonymBruker]

Hadde vi ikke hatt barn så hadde det jo vært greit. Som voksne mennesker som forstår situasjonen greier vi jo å ta oss sammen. Det er livet med barn som er vanskelig i denne tiden. De blir understimulert og frustrerte, og skjønner ikke situasjonen. 

Anonymkode: c6d5e...2cf

[Ardwinna]

For meg som har flere folk i husholdningen og i tillegg er introvert, er dette helt uproblematisk. Jeg storkoser meg. Men jeg skjønner jo godt at ikke alle synes det er så stas, og da spesielt de som er helt alene og/eller risikerer å stå uten jobb og inntekt.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

For det er litt sånn det føles. Som å være stuck på et venterom. 

Men du er i det minste stuck med jobbsikkerhet, ektefelle/samboer og barn, ikke alene og med ødelagt økonomi.

Anonymkode: ead0e...f27

[AnonymBruker]

Min samboer får ikke sett barna sine på ubestemt tid fordi barna bor i utlandet. Det er jævlig. Man vet ikke om alt holder stengt K måneder eller år. 

Anonymkode: 6ad97...c56

[AnonymBruker]

Jeg lever rimelig normalt.  Da jeg ikke er sosial. Men betyr ikke jeg ikke ser og forstår, at jeg er forbannet på de som mener man kan ha hjemmeskole og hjemmekontor samtidigmosv. Lite gjennomtenkt. 

Anonymkode: 4c5ea...3dc

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men du er i det minste stuck med jobbsikkerhet, ektefelle/samboer og barn, ikke alene og med ødelagt økonomi.

Anonymkode: ead0e...f27

Du fikk med deg at jeg er permittert? 

Og ja, mange har det verre. Det finnes de som har det verre enn deg også. Skal vi dra barn i Afrika-kortet allerede? 

Jeg vil bare at det skal være rom for å forstå at det er tøft og slitsomt. Emnet her er at det er rart mange synes det er tøft.

Anonymkode: 52c22...db5

[AnonymBruker]

Det er ikke noen få uker som er problemet, men hva som skjer om dette varer flere år. Og vi er mange som har våre kjære boende i andre deler av Norge og/eller andre land. Noen over her skriver at de har barn i utland, det er jo ennå et eksempel på det. Og for de som jobber i andre deler av Norge og/eller utland og f. eks. ukependler kan det jo være dårlig å miste jobben på grunn av at man ikke får reist. 

Anonymkode: 15ec4...eaf

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min samboer får ikke sett barna sine på ubestemt tid fordi barna bor i utlandet. Det er jævlig. Man vet ikke om alt holder stengt K måneder eller år. 

Anonymkode: 6ad97...c56

Fy f. Stakkars samboeren din, det er hjerteskjærende. 

Anonymkode: 52c22...db5

[Heisenberg]

Jeg er en av dem som hisser meg opp over Facebookstatuser fra kvinner som har hatt men ikke lenger har barn under myndighetsalder og som mener at «dette kan vi ha godt av, å få litt roligere hverdag med mer tid med barna». Dette er faen meg ingen ferie! På ferie dra vi i fornøyelsesparker, på stranda, på restaurant, på lekeplassen, på hotell, til hytta, til skateparken. Nå er jeg fortsatt i jobb ute, mannen har hjemmekontor, 10 klassingen har nettskole og de to barnehagebarna klorer på tapeten fordi de ikke får gå på lekeplassen eller omgås noen andre en oss. Dette «Marit» kan ikke sammenlignes når du og 5 nabokjerringer var hjemmeværende med 4 unger hver. 

Jeg er glad for at vi begge har sikre jobber, at vi ikke er i risikogruppen og alt annet det går an å tenkes å være glad for i disse dager men faen heller!

Phu, takk for meg. 

[AnonymBruker]

Synes det er grusomt. Er veldig takknemlig for at jeg har en jobb og sikker inntekt , men samtidig er det hjerteskjærende å dra fra 9-åringen hver enste morgen. Inkl helg. Ensomt for han å sitte alene dag etter dag. Dårlig samvittighet for at ikke blir fulgt opp med hjemmeundervisning. De må være pålogget fra 0830-1330 , så ingen mulighet til å sitte på kveldene. Han har krav på skoletilbud, men har foreløpig valgt å holde han hjemme pga smittefare. Varer dette utover påske, kommer jeg til å benytte meg av skoletilbud.

Synes det gjør vondt å ikke møte familiemedlemmer som vi normalt sett nesten har daglig er sammen med.

Er redd for å bli smittet på jobb, for så å smitte videre.

I tilegg er jeg lei meg for at alt jeg hadde sett frem til ikke blir noe av.

Nei, synes dette er helt jævlig.

Anonymkode: 42d96...097

[AnonymBruker]

Om du ikke greier å forstå andre menneskers vanskeligheter bare fordi du selv ikke er slik så sier det mer om deg enn de som sliter med isolering akkurat nå.

Anonymkode: c530e...5b6