Fosterhjem - hvordan skape en god relasjon til mor?

[AnonymBruker]

Hei!

Vi ønsker gjerne innspill på hvordan vi kan forbedre relasjonen mellom oss (fosterhjem) og mor til vår fostersønn på 6,5 år. Det har seg slik at han har sterke reaksjoner ved samvær og er _veldig_ tydelig på at han ikke ønsker mer kontakt enn nødvendig. Mor forstår ikke dette, og tror at det er vi som gjør oss vanskelige. Vi får lite rådgivning på dette med barnevern, da de mener vi har gjort vårt beste, og at det er lite vi kan gjøre når mor ikke forstår.

Alle tips tas i mot med takk, da vi føler veldig med mor i denne situasjonen. Jeg klarer ikke å legge fra meg alt og tenke at jeg har gjort mitt...

Anonymkode: 9c315...d5f

[Gjest Chroma]

Barnet er den viktigste i dette, leit at mor ikke forstår det. Deres hovedoppgave er å skjerme barnet, lytte til det og ivareta det på best mulig måte. 
Annet enn å forsøke å snakke med mor vet jeg ikke hva dere kan gjøre? 

[Carrot]

Hei TS, som fosterhjem er din eneste prioritet barnets beste og å være den barnet kan stole på at er der for dem. Mor er ikke hovedfokus, du må selvsagt samarbeide - men i det ligger ikke å ta ansvar for hennes ve og vel. Hvis du føler du ikke har gjort ditt er det så, men husk at du ikke skal strekke deg på bekostning av barnet du skal ivareta. Ut over det gir du for lite info til å komme med konkrete råd.

[AnonymBruker]

Just now, Carrot said:

Hei TS, som fosterhjem er din eneste prioritet barnets beste og å være den barnet kan stole på at er der for dem. Mor er ikke hovedfokus, du må selvsagt samarbeide - men i det ligger ikke å ta ansvar for hennes ve og vel. Hvis du føler du ikke har gjort ditt er det så, men husk at du ikke skal strekke deg på bekostning av barnet du skal ivareta. Ut over det gir du for lite info til å komme med konkrete råd.

Hvilken informasjon trenger du for å komme med råd?

Anonymkode: 9c315...d5f

[Tatja]

Vi har adoptert ei lita jente som nå er 9 år. Mor bor ikke langt ifra oss, og vi har god kontakt, men her var det ikke dramatikk rundt overføringen. Hun var først i fosterhjem hos oss. Mine råd må være:

Legg rette for god kontakt mellom mor og sønn. Nå vet jo ikke jeg hva som gjør at mor mistet omsorgen, men avhengig av det, så kan du jo invitere henne til feks en matbit sammen med dere innimellom. (Forutsetter at mor og sønn skal ha kontakt). 

[AnonymBruker]

Hva med å opprettholde kontakt, men på en mer indirekte måte? At du sender bilder av barnet til mor med jevne mellomrom? At dere sender morsdagskort, bursdagskort etc.

Å tvinge barnet til mer samvær er ikke lurt, og det kan være at mor aldri vil forstå det.

Så jeg hadde prøvd å holde kontakten via Snap og kort, i tillegg til fastsatt samvær 

Anonymkode: 6571a...f37

[AnonymBruker]

Hvorfor vil ikke barnet ha kontakt med mor?

Anonymkode: 6b898...ed2

[Tvist]

25 minutter siden, Tatja skrev:

Vi har adoptert ei lita jente som nå er 9 år. Mor bor ikke langt ifra oss, og vi har god kontakt, men her var det ikke dramatikk rundt overføringen. Hun var først i fosterhjem hos oss. Mine råd må være:

Legg rette for god kontakt mellom mor og sønn. Nå vet jo ikke jeg hva som gjør at mor mistet omsorgen, men avhengig av det, så kan du jo invitere henne til feks en matbit sammen med dere innimellom. (Forutsetter at mor og sønn skal ha kontakt). 

Vet ikke om det er så lurt å invitere mor, når barnet ikke vil se henne. 

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei!

Vi ønsker gjerne innspill på hvordan vi kan forbedre relasjonen mellom oss (fosterhjem) og mor til vår fostersønn på 6,5 år. Det har seg slik at han har sterke reaksjoner ved samvær og er _veldig_ tydelig på at han ikke ønsker mer kontakt enn nødvendig. Mor forstår ikke dette, og tror at det er vi som gjør oss vanskelige. Vi får lite rådgivning på dette med barnevern, da de mener vi har gjort vårt beste, og at det er lite vi kan gjøre når mor ikke forstår.

Alle tips tas i mot med takk, da vi føler veldig med mor i denne situasjonen. Jeg klarer ikke å legge fra meg alt og tenke at jeg har gjort mitt...

Anonymkode: 9c315...d5f

På hvilken måte viser han dette ?  Følte alltid at barna mine var "umulige" når de f.eks hadde vært hos bestemor enn vanlig. Dette hadde da ikke noe med at de ikke hadde det bra eller ikke ville være hos Bestemor.  

De ble også alltid mer "sytete" når jeg kom ditt enn når jeg ikke var der - så tror det er ganske vanlig? 

Anonymkode: f0b42...857

[AnonymBruker]

Nå er jeg ikke fostermor, så jeg har ikke så mye tyngde her, men går det ann å spørre mor rett ut hva hun ønsker?

«Som vi snakket om sist har Jonas et behov for å begrense samvær da han opplever overgangen som vanskelig, og vi skjønner godt at dette må være vanskelig for deg! Så vi vil gjerne høre hvordan vi kan bidra til å gjøre dette best mulig for alle parter? Ønsker du mye bilder og oppdateringer, eller oppleves det vanskelig å motta? Er det noe annet vi kan gjøre for at du skal få ta en viktig del av livet hans i denne perioden?»

Anonymkode: db482...e6d

[AnonymBruker]

Jeg kjenner ei som har et barn som bor i fosterhjem, og det hun ønsker seg aller mest er informasjon. Oppdateringer om hvordan barnet har det, hva hun liker å holde på med for tiden, hva hun strever med og hva som gjøres for å hjelpe henne osv, og hun setter veldig pris på bilder og små videosnutter. Når det går lang tid uten at hun hører noe så sliter hun veldig, bekymrer seg mye for hvordan barnet har det.

Nå er vi jo alle forskjellige, men sånn er det for henne.

Anonymkode: b437d...0be

[AnonymBruker]

Be mor «bruke tiden» til endring? Vær imøtekommende, men vær og ærlig! 

Anonymkode: b84de...4a1

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Be mor «bruke tiden» til endring? Vær imøtekommende, men vær og ærlig! 

Anonymkode: b84de...4a1

Vil tillegge at å gi god info og kan være nok til at mor senker skuldrene. 

Anonymkode: b84de...4a1

[AnonymBruker]

Synes det har kommet gode tips enn så lenge i tråden jeg..!

Jeg selv misliker sterkt manglende informasjon (Aldri vært så redd i mitt liv som når jeg var innlagt på sykehuset, pga manglende informasjon), så det kan hende denne biten vil hjelpe.
Er det mulig for at dere kan ha en samtale med mor for å spørre om hva som ville gjort det lettere for henne å ha sønnen sin så langt unna? Da må dere selvsagt også si nei hvis det blir for mye, men at dere får frem at dere mer enn gledelig ønsker å møtes på halvveien og at dere ikke eksisterer for å straffe hverken henne eller barnet?

Anonymkode: 5e66d...3ca

[AnonymBruker]

På 23.3.2020 den 22.33, AnonymBruker skrev:

Hei!

Vi ønsker gjerne innspill på hvordan vi kan forbedre relasjonen mellom oss (fosterhjem) og mor til vår fostersønn på 6,5 år. Det har seg slik at han har sterke reaksjoner ved samvær og er _veldig_ tydelig på at han ikke ønsker mer kontakt enn nødvendig. Mor forstår ikke dette, og tror at det er vi som gjør oss vanskelige. Vi får lite rådgivning på dette med barnevern, da de mener vi har gjort vårt beste, og at det er lite vi kan gjøre når mor ikke forstår.

Alle tips tas i mot med takk, da vi føler veldig med mor i denne situasjonen. Jeg klarer ikke å legge fra meg alt og tenke at jeg har gjort mitt...

Anonymkode: 9c315...d5f

Jeg er mamma og har barnet mitt boende i fosterhjem. Jeg leser her inne at mange foreslår at mor skal få mer informasjon om hvordan det går med barnet hennes, og det er en god ide. Jeg har aldri fått en tekstmelding, bilde eller bursdagshilsen fra barnet mitt som har blitt sendt via fosterforeldrene. De vet jo heller ikke når jeg har bursdag og det er husker ikke barnet mitt heller, men jeg tror dette hadde bidratt til å få moren til å bekymre seg mindre. Nå vet ikke jeg grunnen til hvorfor deres fostersønn vil ha minst mulig kontakt med moren, men det hadde ikke skadet å snakke positivt om moren til han. Det er helt grusomt å ha sitt barn plassert hos noen andre man ikke kjenner, og det er helt naturlig å bekymre seg for barnet sitt når man ikke vet noe om hvordan barnet  har det. Det blir mye krisemaksimeringer fordi man ikke vet noe. 

Anonymkode: 3bc8b...e31

[Carrot]

På 23.3.2020 den 22.39, AnonymBruker skrev:

Hvilken informasjon trenger du for å komme med råd?

Anonymkode: 9c315...d5f

Av erfaring er det egentlig veldig lite informasjon fosterforeldre får om barnet og foreldrene før de møtes, og ettersom barnet har kommet er det ofte også begrenset med oppfølging fra BV, det kommer selvsagt annpå hvilken kommune du bor i, hven som er din BV ressurs osv men generelt er det tidvis utfordrende å være fosterhjem akkurat av den grunn, man vet av og til ikke nok. Som for eksempel hvilken situasjon barnet levde under, hvor lenge, hvor omfattende osv.

Kanskje var det mor som gjorde barnet utrygg, da skal man ikke oppmuntre barnet til å ha kontakt med mor før barnet føler seg trygg på situasjonen, da må man gi tid. 

Kanskje var mor en misbruker av stoffer, medisiner, alkohol - noe som gjør at barnet forbinder mor med ustabilitet knyttet til dette.

Kanskje var mor voldelig.

Det er mange faktorer og alle handler om at som fosterforeldre er barnet i fokus. Det er mulig om du ønsker å ta den rollen å være en formidler om barnets hverdag og utvikling overfor mor som noen sier - men noen ganger er dette ikke ønskelig fra BV sin side, som som fosterhjem er man BV sin "ansatt" enten man liker det, ikke liker det, er enig eller uenig i vurderingene - da er det tidvis vanskelig å ha en slik rolle som formidler også. 

Jeg vil råde deg til å la barnet til en hvis grad styre kontakten med mor ut over det BV legger opp til av samvær, jeg ville lagt litt press på BV for å få de svarene du evt føler at du mangler, og samtidig tenkt gjennom hvilken rolle du ønsker å ha i forhold til mor. Tidvis er fosterhjemrollen en "mellom barken og veden" rolle som kan være veldig slitsom om man ikke klarer sette tydelige grenser for å ha et harmonisk familieliv og gi barna en trygg ramme.