Dere som var mobbere på skolen

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om dere som mobbet på skolen. Hva var grunnen til at dere mobbet akkurat den personen ? 

Anonymkode: 00ac9...c1b

[AnonymBruker]

Vi forsto ikke at det oppleves som mobbing. Personen lo med, og virket å tåle at han ofte var den det ble soøkt med og om.

Det var en gutt vi jenter var forelsket i i tur og orden, eller gjerne samtidig. En gutt andre gutter var misunnelig på, fordi han var mer trent og muskuløs enn de fleste. Det var nok derfor... 

Jeg traff ham igjen da jeg var rundt 22 år, og han innrømmet at han slet litt etter å ha følt seg mobbet hele skoletid. Litt mer moden forsto jeg umiddelbart at han må ha opplevd det slik, og at han lo med for å ikke gråte. 

Jeg har svært dårlig samvittighet, selv om han takket meg for å være greiere enn de fleste, fordi jeg også pratet seriøst med ham.

Jeg vet at jeg lo med. Jeg vet at jeg ikke forsto hvor vondt han hadde det, egentlig. Jeg vet at jeg er like skyldig som alle i forhold til at det gikk galt med ham. Psykiske problemer og trøst i alkohol. 

Den fine gutten!! 

Det er fælt å vite! 

 

Anonymkode: d904e...ba7

[AnonymBruker]

Han var selvutnevt nazist og klin gæren. Han sa at han samlet opp spermen sin i en pose og gjemte i skapet sitt fordi det kom til å bli mangel på sperm som vil lage blonde babyer, så planen hans var å tjene penger på å selge det. 

Anonymkode: 34891...523

[AnonymBruker]

Takk til dere som har svart, grunnen til at jeg lurer er det at jeg selv ble mobbet for feil klesstil, feil musikksmak, ja den type ting..TS

Anonymkode: 00ac9...c1b

[AnonymBruker]

Jeg brukte å kalle en venninne av meg for dum. "Herregud så dum du er", "haha du er jo SÅ dum" og "er du virkelig så dum?". Grunnen til at jeg gjorde det var fordi hun fnisa og lo hver gang jeg sa det. Jeg tolket det aldri som at hun ble ukomfortabel. Hun ba meg aldri slutte osv.

Grunnen til at jeg sa det var at om hun f.eks fikk beskjed om å slå opp i ei bok på side 45 og gjøre oppgave 1 til 10 så skjønte hun ikke det. Også gikk hun på veldig teite spøker, jeg kommer ikke på noen av de nå men det var slik som f.eks stryk deg på armen og smak på armen etterpå, da vil du kjenne at det smaker appelsin - da trodde hun på det og gjorde det.... Tror dere skjønner hva jeg mener. Slikt som INGEN trodde på eller gjorde, det trodde og gjorde hun. 

Og nei hun var ikke syk. Hadde ingen lidelse eller noe som helst. Hun var frisk og oppgående. Alt dette skjedde i 8. klasse på ungdomsskolen, og hun var slik hele ungdomsskolen. Forandret seg på videregående, altså til det bedre, hun var ikke "dum" lenger plutselig. Men hun sa til meg en gang at hun følte seg mobba og det kan jeg forstå, jeg var fryktelig dum selv som kalte henne dum. Jeg angrer veldig på det, jeg var ikke særlig voksen og jeg var nok dum selv som sa hun var det. 

Men jeg lurer noen ganger på hvorfor hun... Ja, var som hun var, på ungdomsskolen. Jeg trodde jo at hun lekte dum også for å sjarmere guttene osv. Og trodde som sagt at hun likte å høre det siden hun lo. 

Så ja jeg har nok vært en mobber. Jeg ble mobba selv på barneskolen også. 

Anonymkode: f6ce2...ef6

[Silva Pluvialis]

.
 

Endret 5. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Jeg var ingen mobber og heller ikke noe typisk mobbeoffer (flink på skolen, bra i sport, passe populær blant guttene), selv om en av jentene i klassen var ute etter meg og gjorde alt hun kunne for å ta rotta på meg - garderoben i gymen var et mareritt. Jeg gikk noen ganger i mellom når hun gikk løs (verbalt) på andre og da måtte jeg unngjelde mer. Har lurt på det samme som du og funnet at det er mange grunner, ofte at man viser en form for sårbarhet. Jeg var feks eneste jente i klassen som bodde på min side av skolen, mobberen bodde i nabolaget til de andre og hersket der. Jeg hadde det også vanskelig hjemme og det hadde hun fanget opp (at min mor hadde sammenbrudd en gang hun før mobbeperiodem presset seg til å bli med meg hjem fra skolen - tror det var fordi hun var keen på nabogutten, men hun fikk jo da med seg at det var krise hjemme). 
Utover det tror jeg ikke man kan finne en fellesnevner for mobbeofre. Og jeg synes man skal rette fokuset på mobberen, for det er han/hun som er den aktive. I mott tilfelle var hun en bortskjemt, selvhevdende type med lite empati. Hun er like uspiselig i voksen alder og barna har ikke havnet langt fra stammen dessverre.

Anonymkode: 42f60...009