Hvordan har psyken din det?

[AnonymBruker]

Psyken er helt elendig nå. Sliter litt med helseangst og klaustrofobi. Har ett kjempetøft år bak meg med alvorlig sykdom, og begynte endelig å komme meg på beina igjen, bare utmattelsen som enda sitter i. Så kommer dette da, forsterker helseangsten, dødsangsten er tilbake, klaustrofobien er fæl, kan ikke rømme til foreldrene mine når ting blir for vanskelig, det er så utrolig vanskelig. Angst for at jeg aldri får se de igjen. 
På toppen av dette, er jeg alene hele dagen med en treåring som er hyper fra morgen til kveld. Er så sliten at jeg bare gråter når barnet ikke ser meg. 
Vil bare våkne opp fra marerittet...

Anonymkode: 8fffb...868

[AnonymBruker]

Ikke så bra egentlig, føler jeg lever i et gigantisk sinssykeasyl og selve viruset er det jeg er minst redd for.

Anonymkode: f7b36...edd

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok kjent veldig på det om jeg ikke hadde ungen min. Jeg savner også venninnene mine, men har kontakt over facetime. Kjenner absolutt at det psykiske påvirkes, men tenker at dette er IKKE for alltid! Prøver å planlegge ting jeg skal gjøre når jeg kan møte venner igjen. Kommer til å sette mye mer pris på tiden sammen med de, og det å kunne gjøre enkle ting som å shoppe, spise ute, handle når jeg vil (ukeshandler nå), dra til svømmehallen. 

Anonymkode: 91d46...6f9

[AnonymBruker]

Har det omvendt av mange her ser jeg. 

Ikke redd for det asosiale livet, men livredd for viruset. Er så redd samfunnet åpner igjen før det er trygt, kun fordi dere andre går på veggen. Elsker å være hjemme. (Med barn.)

Anonymkode: 687f8...cc8

[AnonymBruker]

Helt ærlig så sliter jeg. Jeg har angst og depresjon fra før og skulle akkurat starte behandling etter å ha ventet en evighet, også stengte de alt av psykologer. Kjempebra timing. Men jeg savner å være sosial, savner å kunne gå på butikken og bare leve vanlig. Jeg blir gal av å ha mann og barn hjemme. Har egentlig et enormt behov for alenetid, og nå får jeg ikke så mye som fem minutter alene i døgnet. Jeg kveles sakte men sikkert og er ganske sikker på at jeg kommer til å dø eller bli gal om dette fortsetter over tid. 
 

jeg er kjemperedd for viruset og. Både for min del og de rundt meg sin del. Føler man aldri vet hvordan og hvem det rammer. Et sjansespill som jeg ikke takler. 

Anonymkode: 9ad31...d69

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Psyken er helt elendig nå. Sliter litt med helseangst og klaustrofobi. Har ett kjempetøft år bak meg med alvorlig sykdom, og begynte endelig å komme meg på beina igjen, bare utmattelsen som enda sitter i. Så kommer dette da, forsterker helseangsten, dødsangsten er tilbake, klaustrofobien er fæl, kan ikke rømme til foreldrene mine når ting blir for vanskelig, det er så utrolig vanskelig. Angst for at jeg aldri får se de igjen. 
På toppen av dette, er jeg alene hele dagen med en treåring som er hyper fra morgen til kveld. Er så sliten at jeg bare gråter når barnet ikke ser meg. 
Vil bare våkne opp fra marerittet...

Anonymkode: 8fffb...868

Sender en klem til deg ♥️

Anonymkode: 91d46...6f9

[AnonymBruker]

Merker at jeg preges av at hele samfunnet som vi kjenner det er forandret på så kort tid. Hvem skulle tro det skulle bli forbudt å dra på hytta eller at alle kulturtilbud skulle stenges. Jeg er blant de priviligerte som fortsatt har jobben min og kan jobbe hjemmefra. Men det å miste friheten totalt, sammen med bekymringer for hvordan verden ser ut etter viruset, ja det preger meg. Selve viruset skremmer meg også minst, selv om det er ille tilstander mange steder mens det står på. Jeg håper så inderlig dette går over like fort som i Kina, og at vi snart kan tenke tilbake på noen bisarre uker. Men jeg er redd for hva som kan skje om det kommer et mye farligere virus, når vi ser ut til å takle dette såpass dårlig. Det blir vanskeligere å planlegge ting fremover uten å ha det i baktankene hva som kan gå galt og om alt vil stenges ned igjen. En ting er sikkert, jeg kommer til å sette mye mer pris på de små tingene om vi får vår normale hverdag tilbake. Som bare det å kunne gå på kino og se en katastrofefilm, istedenfor at katastrofen møter deg hver dag på nyhetene. Jeg hadde på nyhetene hele dagen en periode, nå har jeg sluttet med det, det blir for nedslående. Slår heller på en gang om dagen for oppsummeringer, det må man jo nesten for å finne ut om det fortsatt er lov å gå på butikken. Henger også mindre på kg da det blir for nedbrytende å se at 90% handler om corona. Spesielt de som legger ut alt de kan finne av dårlige nyheter, det virker nesten som en konkurranse om å finne styggest mulige tall. 

Anonymkode: 97960...037

[Hollie]

Koser meg hjemme. Skriver bacheloroppgave, rydder/vasker, sorterer, ser på TV og nyter frisk luft på verandaen. Spiser veldig sunt gjør jeg også, mye lettere å holde seg unna fristelser når man bare er hjemme. Sparer i tillegg mye penger på å være hjemme. 

[AnonymBruker]

Jeg er introvert og merker ikke forskjell. Eneste forskjellen er at jeg ikke er på jobb, så kan sove litt lenger før jeg hjelper 6-åringen me hjemmeskolen. Han går i 1. klasse så "skolen" varer i ca. 30 minutter. 😂

Syntes det er helt glimrende, egentlig! 

Anonymkode: c7acc...877

[AnonymBruker]

Derfor jeg gikk inn i tråden, fordi jeg kjenner på følelser og tanker som ikke får utløp. Jeg utviklet depresjon i høst og den utviklet seg videre frem til desember. Så fikk jeg meg jobb og det ble lysere. Jeg kjente på en glede for første gang på lenge for en måned siden, men nå er det på vei tilbake.

Anonymkode: c9536...d16

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Sender en klem til deg ♥️

Anonymkode: 91d46...6f9

Takk❤️❤️

Anonymkode: 8fffb...868

[AnonymBruker]

Levende mareritt. Kjenner veldig igjen den klaustrofobiske følelsen. 

Har fått angst for å bli syk. Ikke nødvendigvis av viruset men av andre ting og så ikke få hjelp fordi de er opptatt med å redde liv og det er ikke nok til alle. Jævlig og ha det sånn. 

 

I tillegg skal jeg liksom være en trygg forelder oppi dette. 

Anonymkode: dee1d...fa1

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Eg har det veldig bra!! 🙂 Ser på Nrk1 og Tv2 Nyhetskanalen heile dagen og koser meg med god mat og drikka!!

Kvalmende med folk som har dette som underholdning. Det neste er vel at du anmelder naboen for et eller annet.

Anonymkode: 2758a...fc9

[AnonymBruker]

Føler meg som en zombie. En uke før Corona kom på banen fikk jeg vite at kreften min har spredt seg til kritiske organer, noe som betyr at jeg skal dø. Vet bare ikke hvordan og når, og vet ikke enda om jeg kan få livsforlengende behandling. Jeg er 43 år.  ALT er usikkert. Jeg går på medisin som nedsetter immunforsvaret mitt, og er livredd for å få viruset for det tror jeg ganske sikkert vil betyr at jeg kommer til å bli forferdelig syk og mest trolig dø fra mine kjære lenge før kreften hadde tatt meg. Men jeg kan ikke isolere meg heller, da jeg er avhengig av behandling på sykehus og der er jeg i nærkontakt med MANGE, og ikke alle er like flinke med smittevern. Jeg opplever også lengre køer, et mye mer "tungrodd" system, og å ha blitt fratatt f.eks nødvendig fysioterapi - noe som gjør at jeg har fått mye dårligere funksjonevne. Jeg opplever likevel all usikkerheten (alt flyter) som det verste.

Anonymkode: d18e3...0e7

[AnonymBruker]

Er kronisk syk, så har levd som dette de siste 7 årene. Eneste som har endret seg er at det er et virus der ute.

Anonymkode: c6d2b...983

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kvalmende med folk som har dette som underholdning. Det neste er vel at du anmelder naboen for et eller annet.

Anonymkode: 2758a...fc9

Ingen underholdning. Tragisk. For alt og alle. Men eg er ærlig.

Anonymkode: 257db...697