Vil en hel verdensbefolkning trenge psykiatrisk hjelp etter dette?

[AnonymBruker]

Jeg ser tendenser hos bekjente som er så redde og ødelagte av fokuset på dette viruset, at jeg begynner å bli oppriktig bekymret for den psykiske helsen deres. Vil vi rett og slett se en overbelastning i psykiatrien snart?

Anonymkode: 87fe2...f06

[AnonymBruker]

Ikke de som tåler en del. I Norge vil vi se et havari etter dette. 

Anonymkode: 93a8d...e35

[AnonymBruker]

Vi SKAL ikke begynne å øse penger på psykiatri når hele vår sivilisasjon er i ferd med å synke i havet...

Anonymkode: 0246f...c1e

[T-Rex]

Sykdommen kommer utvilsomt til å sette spor. Noen med positive resultater (tenk Edward Munch), mens andre bare er negative. Men vi har jo ikke akkurat noe valg.

[AnonymBruker]

Tenk heller på de millioner som opplever krig, død, forfølgelse, sult, tortur etc. på daglig basis.

Men å ikke få dra på hytta i påska eller å måtte være hjemme med barna sine i noen uker mens man besvarer eposter er Den Ytterste Lidelse selvfølgelig.

Anonymkode: 81698...059

[AnonymBruker]

Dersom jeg skal dømme etter mine bekjente, kommer ikke dette til å være noe problem.  Synes en del virker langt mer chill enn til vanlig. 

Anonymkode: 4ed03...5c6

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Tenk heller på de millioner som opplever krig, død, forfølgelse, sult, tortur etc. på daglig basis.

Men å ikke få dra på hytta i påska eller å måtte være hjemme med barna sine i noen uker mens man besvarer eposter er Den Ytterste Lidelse selvfølgelig.

Anonymkode: 81698...059

Vi snakker om forskjellige ting. Jeg snakker ikke om de som ikke får reise på hytta, men de som har blitt nervevrak av dette. (Men kudos for å ha klart å bringe hytteidioter inn i nok en tråd.)

Anonymkode: 87fe2...f06

[AnonymBruker]

Absolutt ikke. Jeg tror derimot at behovet for psykisk hjelp vil rase ned av at det kom en reell fare. 

Anonymkode: 8b05b...1dc

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Absolutt ikke. Jeg tror derimot at behovet for psykisk hjelp vil rase ned av at det kom en reell fare. 

Anonymkode: 8b05b...1dc

Dette vet man jo fra forskning.

Anonymkode: 93a8d...e35

[AnonymBruker]

Jeg er usikker. Man tvinges til å stå i situasjonen over lang tid. Det må på et tidspunkt bli en vane å leve sånn. Jeg tror ikke alle de som fra før sliter psykisk vil havarere, noen vil se frykten i hvitøyet og komme sterkere ut. Må man så må man. Hva er alternativet? 

Anonymkode: ac7c5...251

[AnonymBruker]

Helt klart! Mens adrenalinet tvinger deg til å holde deg oppe gjennom dette, får nok mange en reaksjon når man kan senke skuldrene igjen. Helt mennesklig reaksjon det. Og da kan man få både psykiske og fysiske reaksjoner. 

Anonymkode: bc6c3...cf3

[ajarRun]

Nei, å ikke leve under kriser er det som ødelegger folk. 

[SoWhat?]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Absolutt ikke. Jeg tror derimot at behovet for psykisk hjelp vil rase ned av at det kom en reell fare. 

Anonymkode: 8b05b...1dc

Skulle ønske at du hadde rett, og mulig du har det også. For jo flere som opplever traume sammen, jo bedre klarer de seg. For, en del opplever nok dette som nettopp det 

[janeikanskje]

Synes jeg ser mange slike tendenser på Kvinneguiden...

[AnonymBruker]

For å være ærlig så håper jeg det kommer mye info om hvor normalt det er. Hvor normalt det er å ha bekymringer og få fysiske og psykiske reaksjoner på en slik krise, hvordan naturlig det er å få en reaksjon på alt som skjer og vil skje. At folk faktisk bare må stå i det og ikke heng seg så mye opp i det. Godta at kroppen din reagerer som den gjør, og hvorfor den gjør det. Ved å gjøre det så vil man faktisk unngå psykiske lidelser. Kunnskap er makt når det kommer til slike lidelse. Du kan ikke lese deg vekk fra bipolar eller schizofreni, men du kan faktisk unngå angst lidelser og traume lidelser med kunnskap. 
For om de gjør det, om de setter seg fast i et "Stakkars meg jeg lider" modus og hauser ting opp til tusen ganger så verre ting i sitt eget hode, så vil de til slutt bli psykisk syke og det bør unngåes. Fordi psykiatrien har nok med alle de pasientene som sitter med mer alvorlige traumer og plager fra mer reelle traumekilder. 
For ja, din reaksjon og følelser er normale og bør ikke sykeliggjøres mer enn nødvendig. Og for å stoppe folk fra å bli helt gale i hodet og syke, så må myndighetene på banen og spre reell fakta og informasjon om hvordan mennesker vil oppleve og reagere på kriser. 
Det er folk som blir psykisk syke av normale kriser som skilsmisser og dødsfall, normale livskriser som de aller fleste vil oppleve. Problemet er, for å være rett frem og uten å ta på deg som føler deg truffet med silkehansker, at du er psykisk svak og for opphengt i deg selv og din egen situasjon at du evner ikke å se sammenhengen mellom psykisk og fysiske reaksjoner og det du har opplevd. Mangel på kunnskap om hvordan psyken fungerer rett og slett. Det er det som skaper problemer for folk og det er det som bør unngåes når dette er over. 

Siden corona ikke er over så får vell det neste stå for de som finner tråden via google når alt er over:
Ja, du kan slite psykisk pga det som har skjedd og mange andre gjør det samme, men sånn er livet og det å være menneske. Det er ikke nødvendig å løpe ned dørene til DPS. Ro deg ned fire hakk og lær deg litt om hvorfor du føler og tenker som du gjør, hvorfor kroppen og hodet reagerer som den gjør. Gratulerer, du er nå frisk og du sparer penger på psykologtimer. For det er nettopp det en psykolog vil fortelle deg og lære deg å se også. 

Anonymkode: 9d14d...b28

[AnonymBruker]

Det kommer litt an på vil jeg tro. Kommer an på hvor mye en har vært gjennom i livet. Jeg for min del er i slutten av 30-årene og har vært gjennom litt av hvert. Ser ikke på denne situasjonen som verdens undergang. Forrige uke var litt tøff før vi fikk på plass rutiner hjemme, mens nå synes jeg det er helt greit. Slipper å stresse, tar ting i mye roligere tempo. Rekker å spille spill med barna, vaske huset etc. Mannen jobber 100% hjemmefra og jeg studerer og jobber 2-3 dager i helsevesen. Men lenge siden vi har hatt så god tid. Det gjelder å se det positive i alt. Ja det er kjipt å ikke se venner, søsken, foreldrene etc. Men jeg velger heller å ikke se dem 2 mnd enn å risikere å miste dem (siden jeg jobber i helsevesen så er jeg mere utsatt og har valgt å være hjemme når jeg ikke er på jobb)

Anonymkode: 6bd07...35e

[Gjest Tamsi]

Jeg tror vi har godt av dette. Min generasjon har aldri møtt noe som helst motstand før. Vi lager våre egne problemer i form av kroppspress og prestasjonsangst. Blant annet. Hvem bryr seg om den type stess nå? 

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ser tendenser hos bekjente som er så redde og ødelagte av fokuset på dette viruset, at jeg begynner å bli oppriktig bekymret for den psykiske helsen deres. Vil vi rett og slett se en overbelastning i psykiatrien snart?

Anonymkode: 87fe2...f06

Det er jo et visst håp om at vi blir bedre mennesker av dette. Vi lever nå i Norge anno covid-19 med en vesentlig mindre belastning og helt annet (og vesentlig mindre)dødelighet enn folk flest i verden lever med hele livet. 

så om vi kommer ut av covid-19 med en nedjustert forståelse av egen verdi og betydning enn vi gikk inn i den så er mye gjort. 

Og, nei, Ts, folk rundt deg trenger ikke mer psykologhjelp for å ha fått nedjustert egen betydning enn enhver husmor i Bangladesh gjør. I alle fall kommer de ikke til å få det. Kostnaden for covid-19 skal jo, tross alt, også betales over helsebudsjettet. Mulig «covid-19» blir nyordet 2020. Men «salderingspost» blir nok et hyppig brukt ord i 2021.

Anonymkode: 958f6...06e

[AnonymBruker]

Jeg synes helt ærlig at folk som sliter psykisk etter kun en eller to uker hjemme i karantene, er svake. Det er skikkelig usexy med menn/kvinner som har så dårlig psyke. 

Anonymkode: e2281...0d7

[Gjest Anonym Bruker]

Nå ha vi etterhvert fått en hel genrasjon som ikkje har noen referanser  til hvordan de  skal takle globale kriser.   Terrortrusselen er  troleg det nærmeste ein kommer, og   kan trekke samanligninger med Korona pandemien.   

Terrortrusselen har også forandret på mye de senere årene,  og  lagt noen  restreksjon  i sikkerhetskontrollen  på de fleste flyplasser, og hvor stor folkemengder befinner seg.    Desperadoer som kjører inn i store folkemengder m.m, og alt dette har selvsagt skapt angst, og en påminnelse om at verden er ikkje slik den engang var.

Ytøya massakeren forandret mye, og hele Norge var i sorg, og blei berørt av det som der skjedde, og kanskje er mange nordemenn bedre rusta og møte en krise en mange andre. 

Eit gammelt utrykk seier at det kommer oftest noe godt utav mange kriser, og befolkninger blir mer "herdet" i  møte med  krise,  men det kan sjølvsagt  føles ubehageleg  og vanskeleg når ein står mitt opp i det.