Urbane kvinner på landsbygda: bare problemer?

[Gjest Bygde-Norge]

Er det bare problemer forbundet med urbane kvinner som flytter single og alene ut til bygdene? Jeg synes å se en ny trend blant yngre, nyuitdannede kvinner med høyere utdannin at de reiser fra byene og ut i distriktene ti lde utvannede og utarmede stakkars bygdene.

Bygdene i Norge: der ungkarene er avhengige av egne ungkarsfestivaler, traktor-bimboer og countrymusikk for fulle mugger..Leste om to jenter fra storbyen som hadde tatt seg jobber i Brønnøysund: hvordan ovelever de??!!!

:o

[Gjest Finn dykk et mannfolk!]

Finn dykk eit ækte mannfolk, så ordna det meiste sæ!

[mockinbird]

Er det bare problemer forbundet med urbane kvinner som flytter single og alene ut til bygdene? Jeg synes å se en ny trend blant yngre, nyuitdannede kvinner med høyere utdannin at de reiser fra byene og ut i distriktene ti lde utvannede og utarmede stakkars bygdene.

Bygdene i Norge: der ungkarene er avhengige av egne ungkarsfestivaler, traktor-bimboer og countrymusikk for fulle mugger..Leste om to jenter fra storbyen som hadde tatt seg jobber i Brønnøysund: hvordan ovelever de??!!!

:o

Jeg leser hva du skriver, men ser ikke problemet?

[Gjest Bygde Norge]

Problemet er vel at (etter hva jeg har lest..) så er det ikke bare lett for disse kvinnene. Det er nemlig flest menn som tar jobber og flytter ut i distriktan.

Ifølge et magasin jeg leste i om dette, sa et par av kvinnene at det var vanskelig pga. det skjedde ingentin der, det var ingen menn der, så flere år av deres beste liv i slutten av 20-åra/begynnelsen av 30 falt bort til ingenting..

Jeg kom til å tenke på at jeg synes synd på slike som ofrer seg for jobben og risikerer at de verken får mann eller barn!

[Gjest Smarties - ikke innlogget]

Til trådstarter; vil vel tro at akkurat som det er jenter fra bygda som ikke trives der, og vil inn til storbyen, fins det jenter fra byen, som ikke trives der, og vil ut på bygda. Er jo ikke alle som er like glad i bylivet, og jeg vil nå ikke si at "det ene er bedre enn det andre". Det er forskjellig - that's it... :-) Tror nok at det er mange som føler seg ensomme og at de "kaster bort livet sitt" i byene også, dessverre.. (Og bygda er mer enn "avhengige av unkarsfestivaler, traktor-bimboer og countrymusikk for fulle mugger", haha)

[Gjest ¤Humlen¤]

Er det bare problemer forbundet med urbane kvinner som flytter single og alene ut til bygdene? Jeg synes å se en ny trend blant yngre, nyuitdannede kvinner med høyere utdannin at de reiser fra byene og ut i distriktene ti lde utvannede og utarmede stakkars bygdene.

Bygdene i Norge: der ungkarene er avhengige av egne ungkarsfestivaler, traktor-bimboer og countrymusikk for fulle mugger..Leste om to jenter fra storbyen som hadde tatt seg jobber i Brønnøysund: hvordan ovelever de??!!!

:o

Det er faktisk ganske töfft å flytte fra storby til bygd..

Selv om man har mann.. Jeg klarte det ikke mer enn 9 mnd-er så måtte vi flytte.

.. Jeg beundrer de som klarer så store forandringer - masse masse

[Gjest Mrs X]

Ja, som Stine over her sier, så er det utrolig tøft å flytte fra en større by til ei lita bygd. Omstillingen er enorm!

Jeg hadde med mann og barn da vi flyttet tilbygda (jeg fikk jobb i ei bygd- mannen kunne jobbe fra PC med eget firma), og selv med familie syntes jeg det ble enormt vanskelig å trives. Jeg tør ikke tenke på hvor ille det ville ha blitt hvis jeg hadde vært single.

All min beundring til single, unge by-kvinner som tør å dra ut i bygdene- og blir der!

På bygda er det ingen kjære mor...bygdene i Norge kan være nådeløse mot innflyttere og det er helt andre sosiale regler som gjelder enn de en er vant med fra byen. En kan godt bli smågal av å bo innestengt i ei bygd over flere år ja..

Jeg forstår godt at bygde-Norge har rekrutteringsproblemer: lønna i norsk offentlig sektor er elendig og overgangen by-bygd er enorm.

[:-) anna]

Det går da vel ikke an å generalisere slik.

Det er da individuelle forskjeller fra person til person og fra bygd til bygd.

Det er ikke slik at "bygda" er ETT sted med samme miljø og amme problemer, og samme type mennesker.

Og det er da vel ikke slik at det å være urban nødvendigvis er ditt sterkeste karaktertrekk?! (Eller hva man enn skal kalle det... av og til virker det som om at definisjonen på urban er at man drikker rar kaffe og går på film fra sør-festivalen)

Jeg tror det er vanskelig å flytte fra ett sted til et annet uansett jeg. Og spesielt om du ikke kjenner noen på det stedet du flytter til. Flytter du til en by er det større sjanse for at du kjennr noen fra før som bor der, og som du kan bygge nettverket ditt på. Men flytter du til en bygd er det større sjanse for at du BLIR kjent med folk som bor der allerede. Om man tør å jobbe litt for det vel og merke.

[Gjest ¤Humlen¤]

Ja, du har ett poeng at det er vanskelig uannsett hvor og hvorfra man flytter. Omstillingen er stor og vanskelig.

Men det å flytte fra by til bygd har uansett sted - fellesnevnere. Det sosiale nettverket er mindre i en bygd, og generösitet for andres oppfattninger finns i mindre omfang. Det er ganske logisk. Og det er vanskeligere å tilpasse sine "store" behov (tilbud av alle slag) og gjöre de mindre.. enn det det er å ta til seg ny og mer informasjon - som man gjör i byen.

Det er ikke uten grunn at man ikke flytter til landsbyen, - men fra.

Veldig mange, jeg sier ikke alle, vet jeg föler mye av det jeg nevner.

[Gjest Dum Perignon]

Hvor ligger denne Bygda, egentlig? Og hva er Byen? Vi for vår del opplever "bygda" vi bor i nå som betydelig mer urban enn minst en av "byene" vi har bodd i tidligere - både når det gjelder tilbud, fritidsmuligheter og ikke minst folks evne til å orientere seg utover sin egen navle.

[Gjest ¤Humlen¤]

Hvor ligger denne Bygda' date=' egentlig? Og hva er Byen? Vi for vår del opplever "bygda" vi bor i nå som betydelig mer urban enn minst en av "byene" vi har bodd i tidligere - både når det gjelder tilbud, fritidsmuligheter og ikke minst folks evne til å orientere seg utover sin egen navle.[/quote']

Det er faktisk stor forskjell på småbyer og större "storbyer"..

Har du levd i en så vet du?

[Gjest Formosiss]

Vanvittig generalisering dette; det høres ut som om det eneste som gjelder er "byen" og at det er såå vanskelig å være et "bymenneske" i "bygden", for der er de jo så u-urbane og seige ;-) Får litt assosiasjoner med "bondelandet" her også, ettersom det snakkes om traktorer osv.? Om dere som mener at bygden er "bondeland" - ta dere en halvtimes tur ut av Oslo. Der er det langt fler gårder enn det er der jeg kommer fra.

Forresten vil jeg tro det er langt verre å være "urban" når man kommer fra bygden, enn når men er innflyttet.

Jeg flyttet fra stedet hvor jeg er oppvokst fordi jeg aldri følte at jeg kunne være meg selv der; jeg hadde tydligvis for store planer for dem, de kunne ikke tåle at jeg skulle være bedre enn dem..

[Gjest Dum Perignon]

I den grad Oslo er en storby (noe jeg mener at den ikke er), har jeg blant annet levd noen år der. Min erfaring, basert på at jeg har levd både i "storby," i småbyer (Stavanger, Kristiansand) og på bygda (ikke bykommuner engang!) er faktisk at jo mindre sted folk bor på, desto mer interessert er man i det som skjer utenfor ens eget nærmiljø. Desto mer interessert er man faktisk også i å skape givende aktiviteter lokalt.

Uansett hvor man bor, kommer det likevel først og fremst an på hvem man velger å omgås og hvordan man selv vil ha det. Vil man ha det kjipt på bygda er det null problem, og det er heller ikke noe problem å ha det kjipt i større byer. Min teori er at de som har behov for å foreta generaliseringer i tråder som denne er blant dem som er disponert for å ha det skikkelig kjipt...

Sånn uten å generalisere, altså - det finnes jo dem som trives med å ha det kjipt også.

[Gjest ¤Humlen¤]

Vanvittig generalisering dette; det høres ut som om det eneste som gjelder er "byen" og at det er såå vanskelig å være et "bymenneske" i "bygden", for der er de jo så u-urbane og seige ;-) Får litt assosiasjoner med "bondelandet" her også, ettersom det snakkes om traktorer osv.? Om dere som mener at bygden er "bondeland" - ta dere en halvtimes tur ut av Oslo. Der er det langt fler gårder enn det er der jeg kommer fra.

Forresten vil jeg tro det er langt verre å være "urban" når man kommer fra bygden, enn når men er innflyttet.

Jeg flyttet fra stedet hvor jeg er oppvokst fordi jeg aldri følte at jeg kunne være meg selv der; jeg hadde tydligvis for store planer for dem, de kunne ikke tåle at jeg skulle være bedre enn dem..

Hei! Nå er du vel litt tvetydig her?

Du synes at du hadde for store planer.. Kommer du fra byen eller landet? Og kommer du fra "landet" så kan du vel tenke deg at en med "store tanker/behov" kall det hva du vill, ikke trives..

Jeg hadde digget om jeg hadde masse venner der, og likte meg best der.. Da hadde jeg rett og slett ikke brudd meg. Dette er ikke snakk om trend eller kulhetsfaktor. det er snakk om hvor man trives som menneske

[Gjest ¤Humlen¤]

Det er snakk om hvor man har sine rötter. Men jeg vil likevel påpeke at for mange er det enklere å finne mangfold og trivsel da man flytter inn i en by, enn da de flytter fra en.

Det mener jeg, og det samme har jeg erfart.

[Gjest Formosiss]

Du synes at du hadde for store planer.. Kommer du fra byen eller landet?

Jeg kommer definitivt fra bygden. Det var ikke jeg som syntes jeg hadde for store planer, det var bygden.

Og kommer du fra "landet" så kan du vel tenke deg at en med "store tanker/behov" kall det hva du vill, ikke trives..

Det var jo dette jeg skrev. Jeg trivdes så absolutt ikke på hjemstedet mitt. Apropos "store planer", så var mine "store planer" at jeg ville til Oslo for å studere på universitetet. Hver gang jeg kommer hjem, får jeg høre kommentarer av typen "Åja, jassåja, Trondheim er ikke bra nok/fint nok for deg, det altså?", "Se, der har vi byberta" og slike ting.

Jeg har alltid hatt interesser som ikke har passet stedet jeg kommer fra; jeg driver med hester og ridning, data og jeg leser -mye- - alt dette er interesser man ikke skal "ha" der jeg kommer fra. I tillegg var jeg rimelig flink på skolen, og da måtte jeg selvfølgelig være en nerd. Jeg festet aldri mye, og da ble jeg automatisk dønnkjedelig, og siden jeg ikke hang etter 30-åringene med bilene, men snarere foretrakk gutter utenfra, ja da var jeg rett og slett bare dum.

Jeg hadde digget om jeg hadde masse venner der, og likte meg best der.. Da hadde jeg rett og slett ikke brudd meg. Dette er ikke snakk om trend eller kulhetsfaktor. det er snakk om hvor man trives som menneske

Ja, hadde jeg hatt venner der, trivdes der osv. hadde jeg sikkert blitt, men nå har jeg ingen av delene.

[Gjest Dum Perignon]

Det mener jeg' date=' og det samme har jeg erfart.[/quote']

Tviler jeg ikke et sekund på, og jeg har respekt for din opplevelse. Respekten for den generaliseringen du gjør er derimot litt mindre...

[Gjest ¤Humlen¤]

Hvilken generalisering?

Mine meninger?

[Gjest Dum Perignon]

Men det å flytte fra by til bygd har uansett sted - fellesnevnere. Det sosiale nettverket er mindre i en bygd, og generösitet for andres oppfattninger finns i mindre omfang. Det er ganske logisk. Og det er vanskeligere å tilpasse sine "store" behov (tilbud av alle slag) og gjöre de mindre.. enn det det er å ta til seg ny og mer informasjon - som man gjör i byen.

Det er ikke uten grunn at man ikke flytter til landsbyen, - men fra.

Ett av flere eksempler på generalisering. Dette til orientering.

[Gjest ¤Humlen¤]

Og som du kanskje ser under det du har kopiert fra meg, så står det at jeg ikke mener at ALLE föler slik, men; at det er MANGE som föler som meg.

Ok. Det er vel en form for generalisering basert på egne erfaringer.. ? Men da er vel alt generalisert