Mistrives på nytt sted i "ny" jobb

[Gjest Trives ikke]

Har jobbet i et par år nå, i ei bygd i utkant-Norge, nord i landet, der det er mørkt- svært mørkt - om vinteren.

Jeg har noen hyggelige kolleger og alt, men jeg er i grunnen urban og tok denne jobben bare fordi det ikke var noe å hige etter i storbyene innen mitt fagfelt på den tiden. Jeg savner byen, et liv, menn, sex, flørtiser og i det hele tatt: noe som likner et liv.

Hva gjør jeg?! Har jo studielån og andre lån/utgifter, må ha en rimelig grei inntekt!

Jeg kan jo søke andre jobber, men hva sier en på referanser da? De kan jo ikke ringe til min nåværende arbeidsgiver: da får de jo vite at jeg søker meg bort..og de regner jo med at jeg skal bli her en stund i noen år- her langt nord..Jeg har vel gitt dem inntrykk av det.

Noen som forstår min situasjon her? Jeg trives altså ikke- men er avhengig av en viss inntekt. Dessuten er det ikke bare å flytte på seg helle tiden heller. Har flyttet nok i mitt liv!

Hva kan og bør jeg gjøre? Det finnes ingen aktuelle menn her heller...de er ultra-bygdete, er gifte hele gjengen eller bare sære som aldri har hatt dame selv om de er midtveis i 30-årene..

Hva f*** gjør man?

I Oslo vokser ikke jobbene på trær for oss med lengre utdanning! Hva gjør man da?

[Gjest abel-babel]

Jeg skjønner hva du sier, om å ikke bruke nåværende arbeidsgiver som referanse. Har vært der selv, men som regel er de positive når man spør, så det skader jo ikke. Referanser behøver man vanligvis ikke oppgi før på intervjuet, så da trenger du ikke spørre før du har blitt innkalt til intervju.

Du kan oppgi mange grunner til å søke deg bort. Drømmejobben var plutselig utlyst og du bare måtte søke ettersom det var en once-in-a-lifetime sjanse. Du vil bo nærmere familie og venner (vet ikke hvor du kommer fra, men om ikke annet er kanskje flyforbindelsen bedre fra oslo?) Er i søkefase selv og vil heller ikke at de på jobb skal få vite at jeg søker bort, men når jeg tenker helt rasjonelt på det; har de noe med mine karrierevalg? Er liksom litt redd for å skape en litt sur stemning, men man må tenke på seg selv. Et er bare en person man står ansvarlig for - seg selv. Dersom du blir lykkeligere et annet sted - go for it!

Alternativt, kan du spørre noen andre? Venner, studiekamerater, tidligere arbeidsgivere, anyone?

[Gjest Innflytteren]

Ja, takk for svar!

Men så er det dette med at disse menneskenen her langt nord i den lille bygda har rgenet med at jeg skal bli her i noen år til- de har allerede (lita bygd..) sagt høyt i diverse sosiale sammenhenger at "ja, du er ikke som de andre innflytterne som får den erfaringen de skal, og bare reiser herfra igjen etter et par år (!) "Nei da, jeg liker meg her" har jeg sagt..

I og med at alle kjenner alle her, blir det verre når det blir kjent at man søker seg bort. Og ikke nok med det: det er ikke gøy når folk vet at man søker og søker (men får ikke napp?) andre steder...Litt flaut?

og

De har lagt mye energi i opplæringen og det koster jo også dem å ha brukt masse tid og energi på å bli kjent med meg.

Jeg føler at jeg har sviktet dem og at jeg bare tenker på meg selv ved å søke andre jobber..og at jeg er som alle de andre innflytterne som bare "kom og gikk".

[Gjest Embla s]

Du må jo nesten bare ta et valg, og stå for det. Hvis du virkelig vet med deg selv at du ikke ønsker og bli og at du er på vei bort, er det kanskje lurt å signalisere det (i allefall ikke signalisere det motsatte..). Det som sikkert gjør dine kolleger aller mest dårlig stemt mot deg, er hvis de føler at du "lurer" dem, at du signaliserer at du trives og vil bli i "all framtid" mens du samtidig jobber for å komme deg vekk.

Hvis du spiller med åpne kort er i allefall sjangsen for et positivt omdømme/referanse bedre. Det kan jo også være mange grunner til at du søker deg vekk annet en at du ikke trives; du kan jo begrunne det med familie, at du ikke takler mørketiden, venner du savner, osv.

[Gjest manipulerende bygdefolk]

Synes det virker manipulerende(!!) og direkte frekt av bygdefolket å komme med slike kommentarer. DET er grunn nok til å reise, spør du meg! Og du har vel fått såpass med erfaring at du har noe å bygge videre på.

[Gjest alfabeta]

Når du søker jobber kan du be om at søknaden din blir behandlet konfidensielt i fohold til nåværende arbeidsgiver. Det er vel heller ikke så ofte at evt nye arbeidsgivere sjekker referanser før du er kommet inn til intervju. Så dette skal du ikke bekymre deg for. Og...jeg er oppvokst på bygda og kjenner meg veldig godt igjen i det du forteller... og kan også fortelle deg at om du er redd for å få pepper om du flytter, så er jo det som forventet. Innflyttere kommer og går. MEN...en såkalt innfødt som er så frekk å forlate sin barndomsbygd...det er på kanten.

[Gjest Trives ikke]

I dag klarte jeg ikke å holde på det lengre. Jeg fortalte i lunch pausen til kollegene at jeg søker andre jobber. Det ble et hav av innvendinger og bestyrtede blikk..!

"Liker du deg ikke?!", sjokkerte uttrykk og noen ble sure og kom med blikk som uttrykte "hva var det vi visste, det var ikke lenge du ble!" En annen mann sa at det var det han visste da jeg kom, "hvor lenge blir du da, et halvt år?" sa han da jeg var ny. Nå kan han triumfere, for jeg vil bort etter 1,7 år.

Jeg har forsøkt å trives i bygd a alt jeg kan, har fpått hyggelige kolleger og alt, men de er alle gift og har barn. Livet er forferdelig stille og alt som gir lyd fra seg er sauer og kuer på beite. Jeg blir gal!!

Ingen menn, ingen oppmerksomhet, ingen som ser en, ingen sex, ingen drinker, ingen å dele vin med (av menn)...No nothing.

Jeg er så desperat etter et liv og folk - sivilisasjon- at jeg tar hva som helst av jobber og går gjerne ned i lønn (!) - anything...

Jeg unner ingen å bo i distrikts-Norge som single og i slutten 20-årene. Jeg forstår godt at folk i bygder er mer nedstemte enn folk i byene.

[glaciera]

Du skylder ingen å henge et sted du mistrives. Du gjorde et ærlig forsøk, og du greide det ikke. Det er ikke bare-bare å bo ved Arktis.

Men det var uklokt av deg å sprekke før du har noe å gå til, synes jeg. Nå blir det ubehagelig for deg uten at du har noen klar utvei.

Hvis folka der peser deg må du bare si det som det er, at du lengter etter mer lys og større forhold. Og vær nøye med å understreke at det er DEG det er "noe galt med", ikke bygda. Kanskje de ikke maser sånn da.

Forresten: du kan jo være tøff i trynet: dra ned til Oslo i sommerferien og bygg nettverk og kontakt mulige arbeidsgivere som en gal, og flytt så fort du kan selv om du ikke har fått noe. Lykken står den kjekke bi!!

[Gjest Trives ikke]

Tusen takk Glaciera og andre.

Jo, det var uklokt å sprekke og lite strategisk smart. Jeg klarte bare ikke å holde meg. Jeg mistrive svel så dårlig nå at jeg er klar for å reise på flekken.

Jo, jeg skal ta en tur til Oslo i sommer og være der noen uker: skal prøve å få jobb: anything. Klok av skade skal jeg ikke nevne at jeg har spesielt mye utdanning: kanskje bare et grunnfag eller noe, maks(!): ellers vil ikke 7-eleven og andre bensinstasjoner ha meg.

Jeg har en Master i Business og administrasjon men når jeg ser på finn.no og andre jobbsøkermotorer ser det ikke ut som om det er noe særlig.

Jeg har ikke tid til å menge meg med vikarbyråene. Min erfaring med dem er at de er elendige, inkompetente, utilgjengelige, ustabile og man blir svært lavtlønnet. Det har ikke jeg råd til med mine utgifter.

Ja ja, jeg forsøkte hvertfall, men aldri mer bygde-Norge igjen! Ikke på ferie engang!! :evil:

Maken til kjedelig plass skal en lete lenge etter. Selv om en finner på masse og aktiverer seg i diverse endrer det ikke på at folk der er de samme og stedet også: treege.

[Gjest Sjokoman]

Hei

Bra at du tar tak i ting nå istede for å gå rundt og mistrives!!! Har nettopp kommet tilbake til Oslo etter en stund i utlandet og vil absolutt anbefale vikarbyrå (spesielt om du vil ha lengere oppdrag). Fikk jobb 5 min etter at jeg hadde vært på intro-intervju hos Kelly S. (seriøst, de ringte meg opp menst jeg var på vei ut døra etter intervjuet). Fikk jobb som lønn/personal-sekretær, har ikke mye erfaring fra før. Har du erfaring med SAP blir de veldig glade. Det var selvfølgelig max flaks, men jeg fikk et godt inntrykk av dem. Tjener ikke så bra som jeg kunne gjort med fast jobb men klarer meg fint (får ca 20000 brutto). Ønsker du dagsoppdrag mens du leter etter drømmejobben ville jeg forsøkt Adecco el., de har en del oppdrag for H&M ol., timelønn er max 120,-, så jeg ville heller satset på kontorjobber, man blir litt svett hver gang det går flere dager uten oppdrag.

[Gjest Gjest_Louise_*]

Mange har ikke råd til å ta oppdrag i et vikarbyrå..det høres så enkelt ut- men hvis man skal flytte fra et sted til et annet, så må man ha en leilighet, penger, inntekt og vite at det vil komme nok i inntekt framover, ellers kan man ikke flytte og etablere seg på nytt sted.

Hvis man har 0,- og masse utgifter (billån, studielån, forbrukslån, forsikringer og leveutgifter) så kan man ikke hekte seg på et vikarbyrå for 130,- kr. timen der man ikke vet hvor lenge oppdraget varer. Dette er for studenter eller i en midlertidig fase i folks liv som allerede bor i samme by som vikarbyrået.

Den beste løsningen for folk som skal flytte fra et sted til et annet er å jobbe hardt for å få seg en mer eller mindre fast heltidsjobb med kontrakt.

For folk som har jobbet en stund og som er vandt med en "god lønn" er det ingen løsning å gå til et vikarbyrå: hvertfall for meg er slike byråer (og folk som jobber der) the lowest of them all- mht. lønn, kvalitet, osv.

[Gjest 23+7]

Du må tenke med hodet og ikke hjertet. du skal tenke på deg selv,ikke på de andre.

Du er ung,så jeg vil tro du vil møte forståelse for det også.

At arb.giver har brukt mye penger på opplæring, er da ikke ditt problem.

Du må bare stupe i det, søk ny jobb.

Vantrivsel er abselutt en grunn til å søke seg bort.