Gjest den unge Skrevet 15. juni 2005 #1 Skrevet 15. juni 2005 Jeg er blitt kjent med en mann, som er glad i meg, men han er 20 år eldre enn meg. I tillegg har han kone og barn, men skal skilles. (Ikke på grunn av meg). Men jeg er ganske usikker. Selv om vi har masse interesser og sånt felles, så lurer jeg på om det er nok. Vil aldrersforskjellen bli for stor?
Arkana Skrevet 15. juni 2005 #3 Skrevet 15. juni 2005 Det er forskjell på 20 og 40, og 35 og 55, for å ta et eksempel. Jeg synes 20 år er i meste laget, men det kommer an på livssituasjonen. Man forandrer seg mye som ung, og hvis den yngste er student og relativt fri enda, mens den eldste er i jobb med diverse forpliktelser så blir livet ganske forskjellig for begge. I tillegg har han barn fra før. Personlig ville jeg kviet meg veldig for å ta på meg andres barn. Og hvis han har barn fra før, og er såpass mye eldre enn deg, er det godt mulig han er ferdig med barn, mens du ikke har fått de du har lyst på. Med så stor alderforskjell er det ikke utenkelig at dere har vidt forskjellige ønsker og mål for livet. Dere har i allefall mye å snakke om og finne ut av, men som Frysepulver sier er det nesten bare å prøve og se.
Gjest Embla s Skrevet 15. juni 2005 #4 Skrevet 15. juni 2005 Jeg tror nesten slik aldersforskjell blir "værre" jo eldre dere blir jeg. (jmfr Arkanas innlegg). Hvis du er en moden 20-åring og han en "ung" 40-åring, kan dere sikkert få det bra sammen, men hva når du er 50 og han 70?
Gjest Bellatrix Skrevet 15. juni 2005 #5 Skrevet 15. juni 2005 Det kommer helt an på livssituasjon, om dere har felles tanker om framtiden(barn, flytting o.s.v.) og om dere har felles verdier. Om det funker eller ikke er det bare dere to som kan vite.
Gjest Anonymous Skrevet 15. juni 2005 #6 Skrevet 15. juni 2005 Om dere er glade i hverandre, så er ikke det noe problem. Det er saker og ting som utvikler seg til et problem i et hvert forhold uansett, så la ikke alder være en grunn til at du ikke "tør"!
Litt Lost Skrevet 15. juni 2005 #7 Skrevet 15. juni 2005 Ugh, vond klump i magen. Kone og barn. Mange snakker om å skille seg, om hvor forferdelig samlivet er, men de får aldri ut fingen. Og jeg må si, det var rart å se et par her om dagen. Ung jente, eldre mann. En venneflokk i byen, en jente roper "hei pappa" og gikk bort til dette paret. Jenten var bare noen få år yngre enn denne damen som gikk hånd i hånd med mannen. Det var et underlig syn. Og det som var enda merkeligere å observere var at de fleste andre rundt stoppet opp og så på dem også, ikke bare jeg...
Cata Skrevet 16. juni 2005 #8 Skrevet 16. juni 2005 Ja, jeg tror aldersforskjellen vil bli for stor. Dere er naturlig nok på forskjellige stadier i livet og vil derfor få langt fler utfordringer i et samliv enn det noenlunde jevnaldrende har. Han har barn, du vil (kanskje) ha barn. Når du er en ung og sprek 40-åring er han på vei inn i pensjonistenes rekker. Han var voksen da du ble født og husker ting du bare har lest om i historiebøkene. Det skal mye kjærlighet til å overvinne slikt når den første forelskelsen har gitt seg og hverdagen setter inn. Du velger naturligvis selv, men jeg tror det er smart at du prøver å tenke deg situasjonen noen år fram i tid før du tar det endelige valget.
Gjest Darcy Skrevet 17. juni 2005 #9 Skrevet 17. juni 2005 Vanskelig å si, her må du prøve deg fram for å finne svaret på din situasjon. Jeg syns 20 år er mye, jeg hadde ikke inngått et forhold med en 20 år eldre mann som i tillegg hadde flere barn med en annen. Men, det kan jo godt være at dette ikke vil bli et problem for deg/dere, det er det ingen som vet på forhånd. Har dere samme fremtidsdrømmer ? Vil du ha barn ? Vil han ha flere barn ? Merker dere noe til aldersforskjellen nå ? Er dere på likt stadie når det gjelder modenhet ?
Arwen Skrevet 17. juni 2005 #10 Skrevet 17. juni 2005 Jeg synes også 20 år er mye, men kan være jeg er litt inhabil til å svare. Min pappa er nemlig 20 år eldre en meg, og hvis han hadde funnet seg en på min alder tror jeg ikke jeg hadde taklet det særlig bra.
Gjest Gjesta Skrevet 17. juni 2005 #11 Skrevet 17. juni 2005 Alle rådene/problemstillingene som dukker opp her - det er vel strengt tatt ting som enhver bør tenke over før/under et forhold - det gjelder da ikke bare forhold med stor aldersforskjell? Så vidt meg bekjent er det ikke bare forholdene med aldersforskjell som ryker. Jeg tror faktisk at de som opplever å måtte ta stilling til om et forhold med stor aldersforskjell skal få lov til å utvikle seg, har hatt mye, mye mer tankevirksomhet rundt forholdet og framtida enn veldig mange andre. Det er ingen selvfølge at man er på "samme planet" selvom man er nogenlunde like gamle - folk er forskjellige og utvikler seg forskjellig, uansett alder og forskjeller i denne. Det er lett å si at "jeg villle aldri ha gjort det" - for det vet man faktisk ikke. Man kan godt tro at det er tilfelle, men hvis man først står i situasjonen så er faktisk en forelskelse en forelskelse, og vi vet vel alle at de kan ramme både hardt og nådesløst. Og ingen ønsker vel noen gang at en forelskelse skal ta slutt hvis den i tillegg blir gjengjeldt av den andre? Vi må alle spørre oss hva vi ønsker med et forhold, hva vi ønsker av personen vi skal dele livet vårt med, hvilken rolle man selv ønsker å ha i et forhold. Ingen kan si om et forhold er rett eller galt, det må man selv erfare og finne ut. Personlig syns jeg ikke at man skal la et forhold fare bare pga alder. Og det tror jeg heller ingen vil gjøre om de rette følelsene er der. K
Gjest Anonym nå Skrevet 17. juni 2005 #12 Skrevet 17. juni 2005 Jed har møtt en fyr som er 20 år eldre enn meg nå for ikke lenge siden og vi driver og dater og jeg har aldri hatt det bedre! Han ser 10 år yngre ut da bare så det er sagt. Han har ei datter på min alder, vet ikke hvordan hun takler det, men det orker jeg ikke bry meg om nå. Vi er oppover ørene forelska i hverandre og det er deilig. Han er helt fantastisk!!
aline Skrevet 17. juni 2005 #13 Skrevet 17. juni 2005 det som jo KAN være ulemper er ting som: - om du kommer til å føle deg komfertabel sammen med hans barn. At du ikke orker å tenke på barna hans fordi dere er så forelsket.... er du KLAR til å bli stemor til barn nærmere din egen alder (om de er det da)? for du VIL bli det om dette forholdet fungerer. og missliker de deg, så VIL det ha innvirkning på forholdet deres uansett hvor mye dere to alene fungerer perfekt sammen. - er du klar for å bli stemor, måtte legge opp mye av livet ditt etter en mann som har barn som bør gå forran i utgangspunktet? - hvordan vil du og hans venner som antakelig er rundt tyve år eldre en deg alle sammen fungere sammen? vil de se på deg som såpass yngre at det blir ubehagelig? vil du føle det ubehagelig? Det er ikke sikkert du har noe til felles med dem, selv om du og ham har det flott sammen. - hvordan han vil ha det sammen med dine venner som vil være tyve år yngre en ham og kanskje ikke like voksne eller på hans stadie slik du er? - er han ferdig med barn? har du engang kommet dit hen at du har lyst på, en dag risikerer du å sitte der med skjegget i postkassa. sier ikke dette fordi jeg mener det er feil med 20 års aldersforskjell, har selv vært sammen med en som var mye eldre en meg og ga alt for at det skulle funke. For min del så var det litt det at nettop fordi en mann som var så mye eldre en meg, var på samme sted i livet som meg, så "vokste jeg fra ham"... om du skjønner. Han var der han var, jeg var jo overhode ikke ferdig med å utvikle meg og ville videre. men det var bare oss. dette med barn, skjedde med min fars eks. hun var mye yngre en ham, og ikke så altfor mye eldre en min storesøster.... det var faktisk ett problem for storesøstern min, selv om pappa ga f i hva vi mente. Tror også det var rart for henne å skulle være delaktig i å ha ansvaret hjemme hos ham, og da over oss, når vi var der. hun var på en måte ikke gammel nok til det i forhold til søstern min. Jeg var yngre og hadde ikke problemer med det, så det kommer nok helt an på. og hun ble sittende igjen med skjegget i postkassa fordi hun hadde valgt en mann som faktisk hadde "nok" barn og ikke var interessert i flere. en dag var det for sent for henne å få, så hun sitter uten. og hun ønsket seg barn. klart det kan gå, men jeg tror du må kjempe enda hardere en ellers, og det kan være greit å være forberedt på når man går inn i dette. tenke igjennom de tingene som ER viktig, for deg. være klar over at din livssituasjon vil endre seg og prøve å se om man ønsker den fremtiden eller ikke. er du realisitisk på det, så vet du jo om du tror du takler ett liv med ham på de tingene du allerede vet er "godt og vondt".
Gjest Darcy Skrevet 18. juni 2005 #14 Skrevet 18. juni 2005 Det er lett å si at "jeg villle aldri ha gjort det" - for det vet man faktisk ikke. Man kan godt tro at det er tilfelle, men hvis man først står i situasjonen så er faktisk en forelskelse en forelskelse, og vi vet vel alle at de kan ramme både hardt og nådesløst. Og ingen ønsker vel noen gang at en forelskelse skal ta slutt hvis den i tillegg blir gjengjeldt av den andre? Vi må alle spørre oss hva vi ønsker med et forhold, hva vi ønsker av personen vi skal dele livet vårt med, hvilken rolle man selv ønsker å ha i et forhold. Personlig syns jeg ikke at man skal la et forhold fare bare pga alder. Og det tror jeg heller ingen vil gjøre om de rette følelsene er der. K Vel, Kverula, man har ingen garanti for forelskelse, det er riktig, men man velger likevel selv om man ønsker seg hele pakken vedkommende man forelsker seg i har. Selv om man forelsker seg, er det ikke dermed sagt at man ønsker å inngå et forhold med vedkommende, og det kan være flere grunner til det, blandt annet stor aldersforskjell eller flere barn med en annen :-) Jeg vet, selv om du ikke tror jeg kan vite det, at selv om jeg skulle falle for en 20 år eldre mann med flere barn med en annen, så hadde ikke det hjulpet. Fordi at for meg hadde ikke det fungert i lengden, rett og slett fordi den "pakken" denne mannen har med seg, ikke hadde inneholdt det jeg hadde ønsket meg av et forhold. Og fordi akkurat dette ville veid såpass tungt for meg at jeg aldri ville dratt det lenger enn forelskelse- som jo er følelser man ikke kan styre. Om man vil inn i et forhold eller ei, det styrer man som kjent helt selv :-) Jeg er selvfølgelig enig med deg i at det er ingen som ønsker at en forelskelse skal ta slutt hvis følelsene er like hos begge, men man må se på den totale pakken og hva som veier tyngst for en. Ja, man kan ta en sjans og håpe det går bra, for noen går det helt fint, mens for andre blir dette helt på tvers av hva man ønsker seg og da hjelper ikke en forelskelse. Så jeg syns du var litt bastant i dine uttalelser der.
Gjest gjesten Skrevet 19. juni 2005 #15 Skrevet 19. juni 2005 Helt enig! Og det er slett ikke ALLE som vil ha barn! Blir så jævla irritert! Og at han er ferdig med barn er jo bare bra da! Jeg vil ikke ha en bæljende stinkbombe som koster masse penger og som ødelegger kroppen min når jeg går med det inni magen! Jeg liker ikke unger og føler sinne når jeg hører en unge hyle på bussen og i butikken. Jeg blir vel kjefta ned nå, men det er MIN mening! Unger er ikke min greie!!!
glaciera Skrevet 19. juni 2005 #16 Skrevet 19. juni 2005 Selvsagt er det mulig å ha et forhold med 20 års aldersforskjell, folk gjør det jo hele tiden. Jeg synes imidlertid du burde vente med å gi deg hen til skilsmissen er et faktum. I tillegg burde du kanskje tenke over hva slags forhold DU ønsker, og om han kan tilby deg dette. Hvis du for eksempel ønsker å bo sammen og få barn, mens han nøler med å binde seg igjen, (eller omvendt!) så er det vel grunn til å forvente vanskeligheter.
Sommerfugl Skrevet 19. juni 2005 #17 Skrevet 19. juni 2005 Jeg synes aldersforskjellen er for stor. Det er mye du bør tenke på.
Gjest Gjesta Skrevet 20. juni 2005 #18 Skrevet 20. juni 2005 Vel, Kverula, man har ingen garanti for forelskelse, det er riktig, men man velger likevel selv om man ønsker seg hele pakken vedkommende man forelsker seg i har. Selv om man forelsker seg, er det ikke dermed sagt at man ønsker å inngå et forhold med vedkommende, og det kan være flere grunner til det, blandt annet stor aldersforskjell eller flere barn med en annen :-) Jeg vet, selv om du ikke tror jeg kan vite det, at selv om jeg skulle falle for en 20 år eldre mann med flere barn med en annen, så hadde ikke det hjulpet. Fordi at for meg hadde ikke det fungert i lengden, rett og slett fordi den "pakken" denne mannen har med seg, ikke hadde inneholdt det jeg hadde ønsket meg av et forhold. Og fordi akkurat dette ville veid såpass tungt for meg at jeg aldri ville dratt det lenger enn forelskelse- som jo er følelser man ikke kan styre. Om man vil inn i et forhold eller ei, det styrer man som kjent helt selv :-) Jeg er selvfølgelig enig med deg i at det er ingen som ønsker at en forelskelse skal ta slutt hvis følelsene er like hos begge, men man må se på den totale pakken og hva som veier tyngst for en. Ja, man kan ta en sjans og håpe det går bra, for noen går det helt fint, mens for andre blir dette helt på tvers av hva man ønsker seg og da hjelper ikke en forelskelse. Så jeg syns du var litt bastant i dine uttalelser der. Men hvis du har de tankene rundt det å inngå et forhold med en som er 20 år eldre, så har jeg egentlig ingen tro på at du kommer til å forelske deg i en som er det heller, jeg. I hvertfall ikke nå. Og jeg tror fortsatt det at man aldri kan vite hvordan man vil forholde seg til det hvis man først blir rammet av en forelskelse. Og selvom man har en eller annen formening om hva slags forhold man ønsker seg, så forandrer man seg jo hele tiden etterhvert som man blir eldre. Det man ønsker seg som 20-åring bør ikke nødvendigvis være det samme man ønsker seg som 30-åring - men det er selvsagt individuelt. Jeg sier selvsagt ikke at "JO, du kommer til å forelske deg i en som er 20 år eldre" - men jeg sier at jeg tror det er mulig, og at man ikke kan vite det på forhånd. Godt mulig at jeg kanskje legger litt mer i ordet forelskelse enn det du gjør, Darcy, så for å understreke hva jeg mente i mitt første innlegg, så mener jeg ikke "å være betatt av" når jeg snakker om forelskelse. Forelskelse for meg er å få dypere følelser for et annet menneske, og jeg vil ikke betegne noen som forelska hvis de ikke ønsker et forhold til personen, men det er min definisjon da. (Mulig at jeg er litt bastant i det jeg skriver, men meninger er gjerne det! )
Malie Skrevet 20. juni 2005 #19 Skrevet 20. juni 2005 Jeg er blitt kjent med en mann, som er glad i meg, men han er 20 år eldre enn meg. I tillegg har han kone og barn, men skal skilles. (Ikke på grunn av meg). Men jeg er ganske usikker. Selv om vi har masse interesser og sånt felles, så lurer jeg på om det er nok. Vil aldrersforskjellen bli for stor? For meg så er det altfor stor aldersforskjell, men dette er det bare du som kan finne ut av! Det er du som vet hva som er best for deg! Selv om det er helt utenkelig for meg, så må jo du få gjøre som du vil.. Skal ikke nekte for at en tenker sitt når en ser 'gamle' menn og unge jenter.... Men hvor gammel er du?? Hvor gamle er barna hans?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå