Klikka i vinkel foran ungene nå:(

[AnonymBruker]

Nok en dag hvor vi skal prøve på hjemmekontor og skole. Ungene er bare vanskelige og nekter å høre, er frekke og vanskelige. Jeg må ty til kjeft og de blir mer selvsagt mer vanskelige. Til slutt rant det over for meg, etter forrige uke Som ikke gikk bra og denne starten. Jeg klikka helt og ropte til de og begynte selv å gråte. Jeg vet jeg ikke skal oppføre meg sånnn, men jeg vet ikke mine arme råd nå. Er så lei meg og sliten  de motarbeider meg hele tiden. 
 

jeg fikser tydeligvis ikke dette💔

Anonymkode: 9f1ba...7a3

[AnonymBruker]

Bare pust... Ikke uvanlig dette.  Blir som regel bedre etterpå 😁 Iallefall min erfaring. Det er viktig i disse tider at vi ser våre begrensninger. 

Men du må være konsekvent. Ungene er tydeligvis såpass store at de skjønner hva som foregår. Og gi oppførselen deres konsekvenser. Det er kjempeviktig!

Anonymkode: 75d5b...732

[AnonymBruker]

Du får se på det som en mulighet til å oppdra ungene dine. Mange frekke, respektløse unger dessverre. Sier ikke at det gjelder dine unger, men det er nok mange foreldre som ser sine unger i nytt lys i disse dager. 

Begynn på nytt, forklar de at situasjonen er vanskelig, men at dere må jobbe sammen. Det er lov til å klikke, men da må du forklare og si unnskyld etterpå.

Anonymkode: 0ab2c...7de

[AnonymBruker]

Joda, dette går fint ❤️ Du har en grense og den nådde du nå, det er menneskelig. Barna må skjønne når nok er nok og, du vil vel ikke at de skal vokse opp og bli personer som tøyer og tøyer strikken. Det er naturlig å vise hele følelsesregisteret 😊 barn tåler dårlig vær så lenge det er meldt og ikke blir langvarig. 
Dette er en spesiell situasjon, det tar tid å finne en god rytme. Kan dere ta et familiemøte og sette opp noen regler og rutiner for dagene? Skriv det opp på en tavle eller ark og heng det på veggen, konkret og tydelig plan for dagen?

Anonymkode: ccc4c...f9e

[AnonymBruker]

Vet du.. du er ikke den eneste, og jeg tror ikke reaksjonen din var unaturlig eller feil. Vi er i veldig tøffe tider nå, det er unntakstilstand og folk er stresset og presset. Det er veldig vanskelig å være ansatt, lærer, forelder, og voksen for mange nå som sitter med jobb og barn hjemme. Tørk tårene og trekk pusten, forklar barna dine rolig at enten drar alle lasset sammen nå, ellers vil de miste privilegier fremover om de ikke skjerper seg, og tro meg, de vil vel ikke miste noe underholdning i disse tider...

Klem

Anonymkode: a7eef...dc9

[AnonymBruker]

Sett deg ned med barna å snakk med dem når du har roet deg. Forklar dem hvorfor du ble så sint, og at det er vanskelige tider nå og at du forstår at de kjeder seg uten skolen, vennene sine og aktivitetene de var med på. 

Det er en vanskelig tid for alle nå, og vi med barn har noen tøffe dager fra tidlig morgen til kveld 😅 skulle ønske vi voksne hadde den samme energien som barna, men en dag kan vi leve som normalt igjen!

Anonymkode: 67fae...d18

[AnonymBruker]

Takk alle sammen, det hjelper å høre fra dere❤️🙏🏻 Skal tørke tårene å snakke med de nå. Vi kan ikke ha det sånn 

Anonymkode: 9f1ba...7a3

[AnonymBruker]

Her hadde vi en god prat om at det er vanskelig om dagen. Og at man føler det er ekstra vanskelig når man er så mye hjemme, og ikke får møte andre. At alle derfor er litt slitne, og kan si dumme ting. 

Men at vi samtidig er heldige, som har hverandre, som ikke er permittert, som ikke er syke (tilpasses alder på barna, selvfølgelig). 

Og at det derfor er viktig at vi nå jobber sammen. Er litt mer tålmodig enn vi pleier. Prøver å være snille og rause med hverandre. 

Anonymkode: 0b87e...3c3

[AnonymBruker]

Og to tips;

- vi er ute minst to timer hver dag, det gjør underverker for humøret. 

- vi setter opp timeplan og matplan sammen. En stor timeplan som henger på veggen. Da har alle eierskap til hvordan dagen skal være. 

Anonymkode: 0b87e...3c3

[AnonymBruker]

Ja, gjør det. I media besøker de bare barnefamilier med perfekte hjemmeskoler og familieidyll. De er ute flere timer sammen hver dag og koser seg. Vet du, vi er mange som ikke har det slik og det er ikke noe galt med oss. Sønnen min på 14 savner fotballtreningene og vennene sine. Bare glem strukturert egentrening som legges ut på nett. Han trenger trenerene sine og fellesskapet. Det blir mye skjerm. Jeg kan ikke være læreren hans hjemme. Blir dårlig stemning av det. Vil klare seg selv. Jeg har gitt beskjed til skolen om dette og det er helt greit. Vi må bare komme oss igjennom dette og forhåpentligvis lærte vi noe på veien. Lykke til👍

Anonymkode: ea298...21c

[AnonymBruker]

Helt normalt selv utenom korona avogtil  

Snakk med dem om at du og er sliten og irritabel akkurat som dem - og at dere alle må prøve å hjelpe hverandre litt.

 

Anonymkode: 09295...40d

[AnonymBruker]

Forklar situasjonen, hvorfor du klikket. Si følelsene dine, gi barna mulighet til å si hvordan de føler det. 
 

Mange barn trenger at foreldrene ser de ekstra mye i denne situasjonen. De er usikker, det er uvant for dem og de savner vennene sine. De vil jo sannsynligvis ikke være vanskelig mot deg, det er jo bare en reaksjon på noe. La barna få forståelse får sine følelser, og forståelse for at de reagerer som de gjør. Samtidig som du snakker med dem om andre strategier de heller kan benytte seg av. Også må du bare ta innover deg at ikke alt vil gå som smurt. Det vil oppstå utfordringer. 

Anonymkode: cb61f...372

[Jytte]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nok en dag hvor vi skal prøve på hjemmekontor og skole. Ungene er bare vanskelige og nekter å høre, er frekke og vanskelige. Jeg må ty til kjeft og de blir mer selvsagt mer vanskelige. Til slutt rant det over for meg, etter forrige uke Som ikke gikk bra og denne starten. Jeg klikka helt og ropte til de og begynte selv å gråte. Jeg vet jeg ikke skal oppføre meg sånnn, men jeg vet ikke mine arme råd nå. Er så lei meg og sliten  de motarbeider meg hele tiden. 
 

jeg fikser tydeligvis ikke dette💔

Anonymkode: 9f1ba...7a3

Slapp av, de fleste foreldre 99 prosent har klikka i vinkel. Det man da gjør etterpå er å si unnskyld, at det ikke var meningen osv., og forklare. 

[Jytte]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og to tips;

- vi er ute minst to timer hver dag, det gjør underverker for humøret. 

- vi setter opp timeplan og matplan sammen. En stor timeplan som henger på veggen. Da har alle eierskap til hvordan dagen skal være. 

Anonymkode: 0b87e...3c3

Det høres ut som gode råd. Jeg har vært dagmamma, og barna fikk bestemme litt av menyen, følte meg priviligert, mat fra bunnen daglig. Men det var også snakk om krangling, såre tårer, bleier u name it. 

Jeg innførte en regel, den var at alle de tre skulle sove eller ligge /lese - se i bøker, fra halv tolv til halv ett. Da ble det mer rolig. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nok en dag hvor vi skal prøve på hjemmekontor og skole. Ungene er bare vanskelige og nekter å høre, er frekke og vanskelige. Jeg må ty til kjeft og de blir mer selvsagt mer vanskelige. Til slutt rant det over for meg, etter forrige uke Som ikke gikk bra og denne starten. Jeg klikka helt og ropte til de og begynte selv å gråte. Jeg vet jeg ikke skal oppføre meg sånnn, men jeg vet ikke mine arme råd nå. Er så lei meg og sliten  de motarbeider meg hele tiden. 
 

jeg fikser tydeligvis ikke dette💔

Anonymkode: 9f1ba...7a3

Det viktige å huske på i sånne situasjoner ,ts, er at dine barns oppførsel er et produkt av din oppdragelse. 

Ungene er altså verken "frekke", "vanskelige" eller "motarbeider" deg. De oppfører seg nøyaktig slik du har lært dem å oppføre seg. 

Og så oppdager du at du ikke liker måten du har oppdratt dem på. Du er ikke den første. Men du kan ikke kjefte på ungene - du må kjefte på deg selv. Og så må du ta deg på tak og endre egen oppførsel. Da kommer ungenes helt av seg selv over noe tid (dessverre for deg trolig så lang tid at skolene har åpnet igjen innen oppdragelsen du gir dem er mer ok)

Men, altså: ungene dine er ikke å laste. DU er å laste. Så om du skal være fly forbanna, ts? Vær forbanna på den som faktisk har all skyld. Deg selv. Denne tanken du har der du tillegger ungene ansvaret for din rolle som mor er veldig lite konstruktiv og ekstremt ufin. Så skjerpings.

Anonymkode: 16098...d52

[AnonymBruker]

Du, dette kan snus om til noe positivt. 

Hvis du nå kommuniserer med ungene dine og spør hva de tenkte skjedde når du ble så fryktelig streng og lei deg. 

Gi de muligheten til å reflektere over dette. Fortell at du ikke mente åbli så sint og at du har det ganske tøft for tida. 

Fortell dem at det er viktig at du får gjøre jobben din sånn at dere har til mat på bordet, for du vil miste jobben din om du ikke prøver ditt beste. 

Forklar at det vil bli vanskelig for deg å måtte komme med tilbakemelding til læreren din om at barna dine nekter å gjøre skolearbeidet de er satt til. 

Anonymkode: 6c7d0...373

[AnonymBruker]

Tror alle foreldre som involverer seg i barna sine, vil nå et slikt punkt noen ganger i livet. Jeg nådde et slikt punkt her en dag, før corona. Begynte også å gråte. 

Jeg snakket med barna om det når alt var roet seg. Fortalte at jeg var blitt veldig lei meg, og så snakket jeg om at det at jeg ble lei meg og sier unnskyld ikke betyr at de kan oppføre seg slik, men at jeg forstår at min reaksjon vsr for voldsom

 

Anonymkode: d23c4...f05

[AnonymBruker]

Jeg ropte til 2 åringen min i dag  jeg får ikke tatt det tilbake, må bare reparere så godt jeg kan. Du er ikke alene! 

Anonymkode: 55771...c1d

[AnonymBruker]

I feel you... 😕 tror mange opplever det slik nå, og du er ingen dårlig mor. Tendenser her også... Mandag er mandag... Jeg er kontaktlærer for 10.trinn, faren er lærer på vgs, og våre barn har også sett oss klikke, forrige uke og i dag. Det er en krevende situasjon for alle. Kok egg og rett i koppen kakao nå i kveld, snakk sammen, og bare gi beskjed til lærer om at du ikke helt klarer å motivere for skolearbeid nå. Det skal være lav terskel for kontakt. Jeg tilpsser til mine elever og deres familier, og har full forståelse for at av og til går det skeis. Heldigvis har vi også måttet gitt beskjed til våre barns lærere om at ikke alt er blitt gjort... Og det har vært forståelse der også.

Dette går bra! 💕 

Anonymkode: 9b3cd...4d1

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det viktige å huske på i sånne situasjoner ,ts, er at dine barns oppførsel er et produkt av din oppdragelse. 

Ungene er altså verken "frekke", "vanskelige" eller "motarbeider" deg. De oppfører seg nøyaktig slik du har lært dem å oppføre seg. 

Og så oppdager du at du ikke liker måten du har oppdratt dem på. Du er ikke den første. Men du kan ikke kjefte på ungene - du må kjefte på deg selv. Og så må du ta deg på tak og endre egen oppførsel. Da kommer ungenes helt av seg selv over noe tid (dessverre for deg trolig så lang tid at skolene har åpnet igjen innen oppdragelsen du gir dem er mer ok)

Men, altså: ungene dine er ikke å laste. DU er å laste. Så om du skal være fly forbanna, ts? Vær forbanna på den som faktisk har all skyld. Deg selv. Denne tanken du har der du tillegger ungene ansvaret for din rolle som mor er veldig lite konstruktiv og ekstremt ufin. Så skjerpings.

Anonymkode: 16098...d52

😂

Barn er barn. Over hele verden. Du kan selvsagt slå likskiten ut av dem så kraftig at de slutter å være barn, og noen gjør jo det. Men HI sine barn er nok ganske normale. 

Anonymkode: 55079...9ca