Er så sliten...

[Gjest Anonym...]

Tusen takk for det Nuwanda. Men, er ikke så tøff ettersom jeg er anonym i denne tråden. Vil bare ikke legge ut alt om du skjønner hva jeg mener.

Som sagt så bunner det bare ut i stress, frustrasjon, misforståelser, trøtthet, et par innblandinger for mye, og noen for få.

Snart er vi mann og kone!!!

[dyveke]

Kan ikke skylde på at jeg prøver å ha stålkontroll heller, for du finner ikke mange bruder som tar situasjonen med mer ro enn meg. Det som skjer det skjerm og slik er det bare.

Vi elsker hverandre, er slitne og gleder oss til å bli mann og kone.

Jeg tok også det meste med ro og ga blaffen i en drøss med små(og store) detaljer. Likevel er det mye styr, spesielt de siste dagene før festen.

Tror det er viktig å spare litt på kreftene så man har overskudd til å virkelig nyte dagen. Den går så fort, og plutselig er man tilbake i hverdagen igjen.

Nå i ettertid er det som om jeg hadde en tornado som surra rundt meg spesielt de siste tre dagene før bryllupet, og det er godt å finne roen igjen og se at vi har det fint sammen uten å slites i alle retninger av festforberedelser.

[BergensBrud05]

De siste dagene før bryllupet overlot jeg alle smådetaljer til andre. De som skulle lage blomsteroppsatser til bordet fikk frie hender, kjøkkengjengen tok seg av mat etc. uten at jeg la meg opp i noe, kakene ble pynta litt annerledes enn jeg hadde tenkt - men de smakte like godt... og dermed greide jeg å beholde nok vett og krefter til å nyte dagen.

[smilepia]

De siste par ukene før bryllupet var temmelig slitsomme, og ei uke før den store dagen toppa det seg så til de grader at jeg holdt på å avlyse hele greia.

<snipp>

De siste dagene før bryllupet overlot jeg alle smådetaljer til andre. ... og dermed greide jeg å beholde nok vett og krefter til å nyte dagen.

Dette er så kjennt så kjennt. 16 dager igjen, og stressnivået mitt er usannsynlig høyt. Er ganske sliten og i tillegg syk, og plutselig skal det lite til før jeg blir lei meg eller unødvendig sint. Og desverre er det jo min kjære som får ta mesteparten av støyten på det...

Prøver å roe ned endel, og overlate det jeg kan til andre, men likevel er det mye som jeg fortsatt må gjøre. Prøver hver dag å minne meg på at det nå bare er smådetaljer som gjenstår, og sette av tid til hvile, slik at jeg har overskudd til å kose meg når dagen endelig kommer. Men det er ikke like lett å gjennomføre.

Jeg gleder meg fortsatt veldig til bryllupsdagen selvfølgelig, men det er ikke tvil om at jeg også gleder meg enormt til all planleggingen er over.

[Tinema]

Desverre blander min familie seg opp i et par ting, som virkelig går meg på nervene. mye grining i den forbindelse gitt. På grunn av denne uoverensstemmelse med familien har jeg og min kjære også hakket litt i hverandre, men det dreier seg heldigvis kun om dette. Nå er det over og der er tatt noen avgjøresler som vi begge mener er de beste. Nå begynner jeg å glede meg igjen. :-) En måneds tid har det bare vært pyton med bryllupsforberedelsene. nå er det også kun 2½ måned til den store dagen, og jeg har bestemt meg for at jeg skal kose meg uansett hva, og sånn blir det...

Lykke til alle sammen med alle innblanding fra familie.