Gå til innhold

Vanskelig forhold til foreldre. Kommer meg ikke ut av det.


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

De behandler meg som en 12-åring, blander seg opp i alt. De ser ikke at jeg er voksen. Er jeg noen ganger hjemme hos dem så kan de finne på å sende meg på rommet mitt (det er det enda)om de er uenig med meg i noe, se på meg og snakke hardt til meg typ nå gir du deg! Gå på rommet ditt! veldig ydmykende og vondt når man er over 30. Da drar jeg hjem igjen som regel, men de tinger ikke og sier unnskyld De kommer aldri til å se på meg som en voksen person. Er de på besøk hos meg så er jeg plutselig ikke sjefen i mitt eget hjem mer, da tar de over, det er vondt. Flere som har det sånn?

Anonymkode: 54d2c...fb9

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Hørtes veldig spesielt ut, og jeg tror ikke mange har det slik. 

Jeg ville absolutt tatt det opp med dem, og vært tydelig og litt streng! Hvis de fortsetter etter praten kan det kanskje være greit med en liten pause? 

Anonymkode: 79dfc...75c

  • Liker 4
Skrevet

Har du fortsatt et rom der?? Be dem om å gå videre å livet sitt...

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Har det på sammen måte! Bare at jeg ikke blir sendt på rommet mitt 😂 Det høres veldig spesielt ut. Men jeg blir også behandlet som en umyndig person, og jeg føler på at foreldrene mine (særlig mamma) har altfor mye kontroll på mitt liv. Klarer liksom ikke helt å løsrive meg fra dem heller, jeg liker å prate med mamma om alt. Har et veldig nært forhold, litt for nært muligens. Jeg har nok en del av skylden selv, ringer ofte mamma for å få hennes meninger og synspunkter på ting. Og derfor har hun vel en mening om alt som gjelder mitt liv. En vond spiral som er vanskelig å komme ut av... 

Anonymkode: a786e...32a

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Skal kjøpe meg katt, de spurte nettop om jeg har sett noe mer etter katt, sa jeg muligens skal se på en snart, men når jeg sa den er langhåret rasekatt så klikket de i vinkel, nok til at jeg kanskje ombestemmer meg. Jeg kunne ikke under noen omstendighet ha en langhåret rasekatt, for det var for mye jobb, og de var tydeligvis redd for at jeg skal dumpe katten hjemme hos dem så de må ta over ansvaret, jeg kommer jo ikke til å gjøre det, og jeg er jo klar over at det er mye jobb, men jeg klarer det. Er så lei meg, og det er ikke lett dette her.Jeg gledet meg jo til å få katt, men kjeften fra dem gjør at jeg bare får dårlig samvittighet og en vond følelse inni meg. De mener at de har rett til å leve livet som de vil, men de mener at jeg ikke har rett til å gjøre det. Noen tips om hva jeg kan gjøre?

Anonymkode: 54d2c...fb9

AnonymBruker
Skrevet

Herlighet, kjære menneske! Kutt kontakten!! 

Anonymkode: 79dfc...75c

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet
25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Herlighet, kjære menneske! Kutt kontakten!! 

Anonymkode: 79dfc...75c

Ja, vurderer det.

Anonymkode: 54d2c...fb9

AnonymBruker
Skrevet

Har det på samme måte,er 36 år. Moren min er veldig ond. Min far er veldig oppfarende av natur. Aldri noe fysisk,men verbalt. De skal ta styringen på det meste,og om jeg ikke vil gjøre som de ønsker blir de veldig oppgitt og sier man ikke er voksen og må bli voksen. Når min mor har glefset/gneldret om ting,og jeg sier i mot da jeg ikke er enig i alt,kommer far min og sier det er munnhuggeri og at jeg må endre atferd osv. Ber meg legge ned tlf om jeg styrte litt med den,skal liksom sitte der og bare ta i mot alt de kommer med for de har rett og siste ordet osv. Kommanderer en til å gjøre slik og slik. Om jeg er på besøk ovee litt tid,så maser de om at en må lese bøker/aviser,må gå tur hver dag hvis ikke bryr man seg ikke om helsa osv. De vil ta ansvar over økonomien min osv. De behandler en som barn,og når man sier i fra om at de ikke skal behandle en som et barn,så sier de at du oppfører deg som et. Når det er DE som behandler en som noen som er umyndiggjort.

Anonymkode: 1ad82...923

AnonymBruker
Skrevet
På 21.3.2020 den 21.13, AnonymBruker skrev:

De behandler meg som en 12-åring, blander seg opp i alt. De ser ikke at jeg er voksen. Er jeg noen ganger hjemme hos dem så kan de finne på å sende meg på rommet mitt (det er det enda)om de er uenig med meg i noe, se på meg og snakke hardt til meg typ nå gir du deg! Gå på rommet ditt! veldig ydmykende og vondt når man er over 30. Da drar jeg hjem igjen som regel, men de tinger ikke og sier unnskyld De kommer aldri til å se på meg som en voksen person. Er de på besøk hos meg så er jeg plutselig ikke sjefen i mitt eget hjem mer, da tar de over, det er vondt. Flere som har det sånn?

Anonymkode: 54d2c...fb9

Du må, ts, signalisere at du ikke kan herses med.

Jeg foreslår at du nå og fremover til du har fått kontroll på situasjonen ikke lar dem komme hjem til deg. Da risikerer du å havne i en situasjon der du må kaste dem ut, og det tror jeg ikke du her og nå vil makte.

Så du møter dine foreldre:

1. Veldig sjeldent. Det er viktig nå å etablere avstand. La dem ringe deg eller ring dem maks (absolutt maks) en gang i uka. Besøk dem eller treff dem ute maks en gang i måneden. Avvis dem kontant og vagt ("jeg er opptatt"/"det passer ikke"/"jeg er ikke hjemme") dersom de forsøker opprette mer kontakt. 

2. Hjemme hos dem. Blir de morske så har du to alternativer: le av dem. - Behandle de som om de er klin gærne, og du synes dette er en festlig spøk. Da avverger du makten de har over deg. Dette er den desidert raskeste metoden. - Alternativt kan du kjefte nedi dem kraftig og grundig, forlange en beklagelse, og gå dersom de ikke øyeblikkelig hoster den opp. Etter en slik episode er det viktig at du ikke kontakter dem eller snakker med dem igjen før de har beklaget. La det om nødvendig gå måneder eller år. Men ikke vær den som knekker først. 

3. Ute i offentligheten. Jeg foreslår på kafe eller lignende. Da etablerer du kontakt og distanse samtidig. Og folk flest oppfører seg sjeldent like atalt offentlig som hjemme.

Voksne foreldre som ikke forstår at de nå er slekt, ikke familie, må skyves ganske brutalt ut i kulda. Du kan etablere et nært forhold til dem om de noensinne lærer, men du kan ikke ha det her og nå. Her og nå må du etablere et eget liv som de både vet at de er ekskludert fra og at du trives med å ikke ha dem i.

Anonymkode: 4165d...5f5

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Du må jo ta igjen.

Si at du er over 30.

Hver eneste gang de begynner.

Og hvorfor har du rom hjemme ennå?

Anonymkode: 75c20...794

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
På 25.3.2020 den 16.26, AnonymBruker skrev:

Du må jo ta igjen.

Si at du er over 30.

Hver eneste gang de begynner.

Og hvorfor har du rom hjemme ennå?

Anonymkode: 75c20...794

Prøver men er ikke så lett. De bare kjefter og sier ingen ting å diskutere mer. Rommet er der fordi det har ikke blitt gjort om, så sengen min står det enda.

Anonymkode: 54d2c...fb9

Skrevet
På 21.3.2020 den 21.13, AnonymBruker skrev:

............. Er jeg noen ganger hjemme hos dem så kan de finne på å sende meg på rommet mitt (det er det enda)om de er uenig med meg i noe, se på meg og snakke hardt til meg typ nå gir du deg! Gå på rommet ditt! veldig ydmykende og vondt når man er over 30. ...............

Anonymkode: 54d2c...fb9

Eget rom hos foreldrene når du er over 30?  Det lugger på flere hold spør du meg.

AnonymBruker
Skrevet
21 minutter siden, Whistler skrev:

Eget rom hos foreldrene når du er over 30?  Det lugger på flere hold spør du meg.

Rommet er der som det alltid har vært. Jeg er ikke hos dem så ofte, men de blander seg i alt når jeg er der.

Anonymkode: 54d2c...fb9

AnonymBruker
Skrevet

Her er det jo med deg og som faktisk besøker dem og går opp på rommet?

Jeg hadde ledd om min mor sa noe sånt til meg.....det hadde jo vært helt banalt. 

Anonymkode: 1a9c3...89c

AnonymBruker
Skrevet

Pappa kan også finne på å fortelle meg ting som jeg vet godt fra før, forreksempel at jeg må gjøre det og det av ting jeg pleier å gjøre, Når jeg svarer at det vet jeg så overhører han det og sier jeg bare sier det så du vet det, veldig irriterende. Det er litt sånn jeg vet best for jeg er faren din, du vet ingenting, og han tåler ikke at jeg har rett i noe. Han ble også sint da broren min ikke ble godtatt til militæret, og han tålte ikke at broren min forreksempel lekte med dukker da han var liten. En gang sa han at å bake pepperkaker var idiotarbeid så det fikk ikke broren min lov til.

Anonymkode: 54d2c...fb9

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...