Jeg hyler...

[Gjest Fortvilt]

Jeg sliter... Når barna mine gjør noe galt eller ikke hører etter så kan jeg veldig fort hyle opp og bli sint på denne måten. Det er episoder som dette nesten dagligt. Jeg angrer like etterpå men da er skaden skjedd. Jeg er vant med hyling fra min egen barndom og hatet/hater det selv. Så hvorfor kan jeg ikke la være selv... Er ihvertfall bevisst å prøver å ta meg sammen å teller til ti... men jeg sprikker innimellom for det om.. føler meg som verdens dårligste mor. Hun eldste er fire år og alt for liten til å bli hylt til!! Noen gode råd??

[Gjest Madam Felle]

Kanskje du bør forlate rommet en liten stund, for selv om du teller til ti der og da, vil det kanskje ikke være nok. Men å forlate stedet der barnet/barna er, kan få deg til å tenke deg om før du hyler.

Uansett er du ikke verdens verste mor, man prøver så godt du kan.

[Far til 2]

Jeg sliter... Når barna mine gjør noe galt eller ikke hører etter så kan jeg veldig fort hyle opp og bli sint på denne måten. Det er episoder som dette nesten dagligt. Jeg angrer like etterpå men da er skaden skjedd. Jeg er vant med hyling fra min egen barndom  og hatet/hater det selv.  

...

Du kan trøste deg med det at du ligger LAAANGT forran de som slår, klyper eller lugger. Det må da bety at du er langt bedre enn mange andre.

Jeg synes Madam Felle har en alternativ løsning.

Jeg er enig i at det å hyle til ei 4 år gammel jente ikke er å anbefalle. Men kansje ETT !! sekunds omtenkningstid kan være nok til å unngå hylinga neste gang.

Bruk dette sekundet med omtanke og du er sansynligvis kommet langt

[Gjest Leola]

Slapp av - du er ikke unormal. Skulle likt å sett den moren eller faren som beholder roen i enhver situasjon.

[Gjest fortvilt]

takker for svar og støtte. Føler at det hjelper å være bevisst på det og øve seg opp til å ha mer tålmodighet... vil jo være et godt forbilde å regner ikke med at det er for sent... Er vannvittig glad i barna mine å ønsker dem alt det beste!! Kjekt å bli påmint at alle sprikker innimellom- noen ganger føler jeg at det er bare meg..

[*Lene*]

Du er nok langt i fra alene..

Jeg også hever stemmen betraktelig til sønnen min når jeg blir riktig så forbanna. Ser egentlig ikke noe galt i det, og han forstår da at jeg mener alvor.