Storesøster er halvsøster, men ingen sa det til meg.

[AnonymBruker]

Jeg har nettopp funnet ut av noen litt lengre ut i slekten at min eldste søster er halvsøsteren min. 😮 De mente ikke å si noe hemmelig, denne personen trodde genuint at jeg visste det, og det bare kom opp i en samtale. Jeg er helt sjokkert. Altså, jeg er yngst av fire, så jeg er en attpåklatt. Hele livet mitt har jeg trodd at alle vi fire er mamma og pappa sine planlagte barn. Vi har alle vokst opp i samme hjem med våre foreldre, vi har alle pappa sitt etternavn, vi kaller faren vår pappa, og det har aldri vært noe annen mann inni bildet. Pappa er pappa til alle fire. Så når jeg da får vite av onkelen til pappa at eldste søsteren min ikke er pappa sin biologiske datter, så blir jeg litt satt ut. Jeg sa ikke noe der og da, fordi jeg trodde han bare rotet på grunn av alder. Men når jeg tok det opp med familien, så bekreftet de at det var sant. 
Men så kommer det rare. Det er bare jeg som ikke vet dette. Vi er fire søsken, og alle de andre vet at mamma hadde barn med en annen mann, men ikke jeg. Og alle oppfører seg som om det aldri har vært noe hemmelighet. Mamma og pappa mener at jeg også har blitt fortalt dette, men jeg kan ikke huske å noen gang ha blitt fortalt dette! Og jeg kan ikke huske at vi noen gang har hatt en samtale om dette... liksom... ever. Og jeg er voksen! 
Jeg blir jo litt sjokkert fordi jeg har lært noe veldig nytt om familien, men alle oppfører seg som om det er noe galt med reaksjonen min, fordi det burde ikke spille noen rolle, jeg burde jo være like glad i helle uansett. Selvfølgelig er jeg like glad i søsteren min, selvfølgelig er hun like mye del av familien. Det spiller jo ingen rolle, men hvorfor er det ingen som forstår at jeg er litt sjokket? Er det ikke veldig rart at jeg er voksen og har levd hele livet mitt uten å vite dette? Det har liksom aldri vært et tema i noen samtaler før nå? Hvorfor tror alle at jeg visste det, hvis vi aldri har snakket om det? 

 Det er jo fem år mellom meg og nest yngste søsken. Jeg bare føler at alle sin reaksjon er så rar. Jeg har mange spørsmål, men jeg føler at jeg ikke kan spørre om noe. Det er nesten som om alle sier "Hvorfor drar du dette frem igjen?" Jeg kan jo skjønne at det kan være vanskelig for søsteren min å vite at det er en mann der ute som er hennes biologiske far, jeg vet ikke hvorfor han ikke er i bildet, men hvis alle har akseptert dette og alt er helt ok, hvorfor snakker de aldri om det? Altså, fem personer i huset vårt visste om dette, men det var aldri et tema. Virker ikke det rart???

Anonymkode: 3008c...c52

[SPOCA]

Oi, jeg kan godt forstå at du er sjokkert, det er jo litt av en ting å oppdage i voksen alder.

Jeg tror kanskje de er på et annet stadie, muligens, enn deg når det gjelder å reagere på denne informasjonen, og derfor reagerer du annerledes enn dem? Hvis det er nå er slik at alle vet om det, så kan det jo være de også har tenkt at dette vet du fordi alle andre også vet det. Det er kanskje rart, men for de andre i din familie har jo dette vært "det normale", det man ikke reagerer på. 

Og snu litt på det: er det ikke fantastisk at din mor har behandlet din storesøster som hun var sin egen? Det synes jeg virker utrolig flott! Så kan jeg jo forstå sjokket ditt, jeg hadde selv blitt rimelig perpleks om jeg hadde oppdaget noe lignende, men jeg tenker kanskje også at du bør prøve å se deres side av saken. Selvfølgelig burde de har sagt noe til deg, men samtidig virker det som det har blitt en normalitet at det er noe de ikke tenker over. 

Jeg synes altså ikke reaksjonen din er gal, for det er forståelig at det er et sjokk, og jeg synes de burde vise deg mer forståelse. Samtidig synes jeg også reaksjonen deres er litt forståelig: for dem er dette noe de har vendt seg til, åpenbart over flere år. De har vendt seg til det, og sikkert glemt litt hvordan dette kan fremstå for andre. 

Endret 20. mars 2020 av SPOCA

[AnonymBruker]

Du overdriver skikkelig! 🙄

Anonymkode: 4d734...dce

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du overdriver skikkelig! 🙄

Anonymkode: 4d734...dce

Dette

Anonymkode: 31e39...41b

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du overdriver skikkelig! 🙄

Anonymkode: 4d734...dce

Dette!

Anonymkode: bf324...00a

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du er rar som reagerer. Min familie var i tilsvarende situasjon, men jeg har bare det ene søskenet, så det var ikke slik at mange andre visste og ikke jeg. 

men likevel det sjokket jeg fikk når jeg dikk beskjeden, det gjorde vondt. De nærmeste er de jeg skal kunne stole 100% på, og så viste det seg at de hadde skjult en så stor del av livet for meg. Jeg brukte ganske lang tid på å «komme over» det, men heldigvis viste de forståelse for det og snakket godt med meg. Jeg var ikke voksen når jeg fikk vite det, men 14-15 år. 

grunnen til at jeg ikke fikk vite det tidligere var fordi timingen aldri føltes riktig. Og nettopp fordi vi var en så sammenknyttet familie var de redd for å ødelegge noe. Så jeg forstår de jo. Men som sagt forstår jeg også deg veldig godt ❤️

Anonymkode: ed7c4...3fd

[AnonymBruker]

Alles reaksjoner tyder på at du faktisk har blitt fortalt dette her på et tidspunkt, men ikke fått det helt med deg.

Og det er tross alt ikke du som er hovedpersonen i fortellingen her, så det er ikke rart at du ikke er i sentrum for eventuelle samtaler rundt dette.

Du overdriver noe voldsomt, og jeg synes det er dårlig stil å fortsette med «sjokkfaktoren». Helt greit at du ble overrasket og spurte om det, men altså......skjerp deg. Dette handler ikke om deg.

Min bror er min halvbror, han har en annen far enn oss 3 andre. Nå er faren hans død, men uansett; vi snakker aldri om det. Jeg omtaler ikke ham som min halvbror, hvorfor skulle jeg det? Vi har jo vokst opp hele livet sammen.

Søsteren din har jo visst om dette og ikke hatt behov for å snakke med dere om det - det er hun som skal styre hvorvidt dette er et tema eller ikke for henne. Det er jo ikke du.

Igjen; skjønner du reagerte når du har glemt informasjonen, men når alle andre har fått deg med seg så er det nok bare du som har gått glipp av noe du faktisk har blitt fortalt. 

Kanskje ikke dette er så viktig for søsteren din heller, kanskje hun anser deres felles far som akkurat det han er; deres felles far. Han har jo såvidt jeg forstår oppdratt henne fra tidlig alder/start.

Du lar dette ligge av hensyn til alle andre, og spesielt søsteren din. Dette er ikke noe som har vært hemmelig, du har bare ikke husket at du har blitt det fortalt.

Anonymkode: c70f4...fd4

[AnonymBruker]

Det er mulig at hjernen din har lagret bort akkurat den informasjonen , slik at du husker feil. Hvis alle mener du har blitt fortalt det, men du mener du ikke er blitt fortalt det, så kan det nok være hjernen din husker feil. Hjerner gjør slikt av og til.

På den andre siden er det ikke helt uvanlig at attpåklatten blir mindre informert om familieforholdene ettersom de andre for lengst har sluttet å snakke om dem..

Anonymkode: a1ca4...fc7

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du overdriver skikkelig! 🙄

Anonymkode: 4d734...dce

Hvorfor? Hadde ikke du blitt sjokkert hvis du i en alder av 20-noe hadde oppdaget at en av dine søsken ikke hadde samme far? Hele bildet jeg har hatt av familien min er feil. Jeg trodde mamma og pappa møttes, og flyttet inn i lag når mamma ble gravid, men det var ikke sånn. 

Anonymkode: 3008c...c52

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes ikke du er rar som reagerer. Min familie var i tilsvarende situasjon, men jeg har bare det ene søskenet, så det var ikke slik at mange andre visste og ikke jeg. 

men likevel det sjokket jeg fikk når jeg dikk beskjeden, det gjorde vondt. De nærmeste er de jeg skal kunne stole 100% på, og så viste det seg at de hadde skjult en så stor del av livet for meg. Jeg brukte ganske lang tid på å «komme over» det, men heldigvis viste de forståelse for det og snakket godt med meg. Jeg var ikke voksen når jeg fikk vite det, men 14-15 år. 

grunnen til at jeg ikke fikk vite det tidligere var fordi timingen aldri føltes riktig. Og nettopp fordi vi var en så sammenknyttet familie var de redd for å ødelegge noe. Så jeg forstår de jo. Men som sagt forstår jeg også deg veldig godt ❤️

Anonymkode: ed7c4...3fd

Nettopp, jeg syns det var litt vondt. Det endrer ikke min kjærlighet for min storesøster, men jeg føler at alle har holdt noe for for meg. De ser det ikke på den måten, fordi de mener at de "trodde" at jeg visse det, men jeg føler ikke at det er sant. Hvordan kunne de tro noe sånt? Når vi ALDRI har snakket om dette før?

Anonymkode: 3008c...c52

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Alles reaksjoner tyder på at du faktisk har blitt fortalt dette her på et tidspunkt, men ikke fått det helt med deg.

Og det er tross alt ikke du som er hovedpersonen i fortellingen her, så det er ikke rart at du ikke er i sentrum for eventuelle samtaler rundt dette.

Du overdriver noe voldsomt, og jeg synes det er dårlig stil å fortsette med «sjokkfaktoren». Helt greit at du ble overrasket og spurte om det, men altså......skjerp deg. Dette handler ikke om deg.

Min bror er min halvbror, han har en annen far enn oss 3 andre. Nå er faren hans død, men uansett; vi snakker aldri om det. Jeg omtaler ikke ham som min halvbror, hvorfor skulle jeg det? Vi har jo vokst opp hele livet sammen.

Søsteren din har jo visst om dette og ikke hatt behov for å snakke med dere om det - det er hun som skal styre hvorvidt dette er et tema eller ikke for henne. Det er jo ikke du.

Igjen; skjønner du reagerte når du har glemt informasjonen, men når alle andre har fått deg med seg så er det nok bare du som har gått glipp av noe du faktisk har blitt fortalt. 

Kanskje ikke dette er så viktig for søsteren din heller, kanskje hun anser deres felles far som akkurat det han er; deres felles far. Han har jo såvidt jeg forstår oppdratt henne fra tidlig alder/start.

Du lar dette ligge av hensyn til alle andre, og spesielt søsteren din. Dette er ikke noe som har vært hemmelig, du har bare ikke husket at du har blitt det fortalt.

Anonymkode: c70f4...fd4

Hvordan kunne jeg ha fått vite det og bare "ikke fått det med meg"?  Det gir ikke mening i det hele tatt. Jeg har ikke glemt noe informasjon. Kanskje familien min har "glemt" å si det til meg.

Jeg introduserer ikke søsteren min som "halvsøsteren min" til folk heller. Men forskjellen mellom oss to er at DU hele tiden har visst at broen din hadde en annen far, og jeg finner ut av dette i voksen alder. Det er helt annerledes. 

Anonymkode: 3008c...c52

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nettopp, jeg syns det var litt vondt. Det endrer ikke min kjærlighet for min storesøster, men jeg føler at alle har holdt noe for for meg. De ser det ikke på den måten, fordi de mener at de "trodde" at jeg visse det, men jeg føler ikke at det er sant. Hvordan kunne de tro noe sånt? Når vi ALDRI har snakket om dette før?

Anonymkode: 3008c...c52

Hva er det egentlig å snakke om? Skal dere sitte der og snakke om hvem mora di har hatt sex med?

Hva slags forskjell gjør det egentlig for familien sin del at hun har annen far enn dere andre?? Og hva i alle dager har det med deg å gjøre??

 

Som andre her sier, så har du sikkert ikke fått det med deg. Du er jo ganske selvsentrert, så særlig overraskende vil det jo ikke være.

Anonymkode: 02e93...137

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nettopp, jeg syns det var litt vondt. Det endrer ikke min kjærlighet for min storesøster, men jeg føler at alle har holdt noe for for meg. De ser det ikke på den måten, fordi de mener at de "trodde" at jeg visse det, men jeg føler ikke at det er sant. Hvordan kunne de tro noe sånt? Når vi ALDRI har snakket om dette før?

Anonymkode: 3008c...c52

Hvorfor skal de snakke med deg om dette? Du er ikke hovedpersonen her. 

Du har helt sikkert fått informasjon en gang, men så har du glemt det. 

Anonymkode: d465a...cf0

[Sensi]

Jeg tenker du ikke har visst noe fordi du er attpåklatten. Du har alltid vært den lille. Det kan hende de har snakket med deg i lag med de eldre søsknene. Men at du var så liten at dette var ikke noe du oppfattet hvis du skjønner hva jeg mener. 
 

Jeg forstår du er sjokkert og at dette ikke handler om kjærligheten. Men om den nye nyheten som det er for deg og kanskje følelsen av utenforskapet(?). 
 

Kanskje bare si det til søsteren og Evt hele familien din. At du bare har behov for å si det slik at du blir ferdig med det og kan gå videre du som alle de andre. 🙂. 

[petterm]

Jeg skjønner reaksjonen din. Skjønner godt at det er et sjokk. 

Siden det er 5 år mellom deg og neste mann så kan det godt hende dette feks har vært et tema når du var feks. 4 eller 5 år. Det trenger jo ikke ha vært pratet mye om, og defor kan det hende at du har glemt det. Jeg husker ikke veldig mye fra mine yngste år.. 

[AnonymBruker]

On 3/21/2020 at 12:57 AM, SPOCA said:

Oi, jeg kan godt forstå at du er sjokkert, det er jo litt av en ting å oppdage i voksen alder.

Jeg tror kanskje de er på et annet stadie, muligens, enn deg når det gjelder å reagere på denne informasjonen, og derfor reagerer du annerledes enn dem? Hvis det er nå er slik at alle vet om det, så kan det jo være de også har tenkt at dette vet du fordi alle andre også vet det. Det er kanskje rart, men for de andre i din familie har jo dette vært "det normale", det man ikke reagerer på. 

Og snu litt på det: er det ikke fantastisk at din mor har behandlet din storesøster som hun var sin egen? Det synes jeg virker utrolig flott! Så kan jeg jo forstå sjokket ditt, jeg hadde selv blitt rimelig perpleks om jeg hadde oppdaget noe lignende, men jeg tenker kanskje også at du bør prøve å se deres side av saken. Selvfølgelig burde de har sagt noe til deg, men samtidig virker det som det har blitt en normalitet at det er noe de ikke tenker over. 

Jeg synes altså ikke reaksjonen din er gal, for det er forståelig at det er et sjokk, og jeg synes de burde vise deg mer forståelse. Samtidig synes jeg også reaksjonen deres er litt forståelig: for dem er dette noe de har vendt seg til, åpenbart over flere år. De har vendt seg til det, og sikkert glemt litt hvordan dette kan fremstå for andre. 

Ikke så rart moren har behandlet eldste barnet som sitt eget. Det er hennes eget 🙄

Anonymkode: 2020d...2c4

[AnonymBruker]

Den historien kunne like gjerne jeg ha skrevet 😂 Jeg visste heller ikke at mitt eldste søsken hadde en annen far. Jeg fikk vite det med en tilfeldighet og min mor sa at hun var helt sikker på at hun har fortalt det til meg.

Jeg ble jo sjokkert, helt klart. Selv om det ikke forandret noen verdens ting. Men jeg tror på min mor - at enten har hun sagt det og jeg ikke har skjønt det eller husker det - eller så er hun overbevist om at hun har sagt det, og bare glemt å faktisk gjøre det. Det er ingen hemmelighet, alle vet jo det. Så jeg tror at enten er det jeg eller hun som har bommet litt 😊

Anonymkode: a91e5...844

[AnonymBruker]

Normal reaksjon og merkelig at det ikke prates litt om nå når det har kommet opp.

Anonymkode: 1b6f2...c1d

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan kunne jeg ha fått vite det og bare "ikke fått det med meg"?  Det gir ikke mening i det hele tatt. Jeg har ikke glemt noe informasjon. Kanskje familien min har "glemt" å si det til meg.

Jeg introduserer ikke søsteren min som "halvsøsteren min" til folk heller. Men forskjellen mellom oss to er at DU hele tiden har visst at broen din hadde en annen far, og jeg finner ut av dette i voksen alder. Det er helt annerledes. 

Anonymkode: 3008c...c52

Jeg sammenlikner ikke våre situsjoner - jeg bare sier at du har litt mye fokus på deg og din behov nå.

Og det er jo forståelig, men det kan tenkes at søsteren din faktisk er hovedpersonen her. Og deter jo ingenting du sier som tyder på at noen har skjult noe?

Hvorfor skulle alle få vite noe utenom en person om det var hemmelighold? Da ville jo far og mor holdt det skjult for alle.

Anonymkode: c70f4...fd4

[AnonymBruker]

På 21.3.2020 den 0.57, SPOCA skrev:

Oi, jeg kan godt forstå at du er sjokkert, det er jo litt av en ting å oppdage i voksen alder.

Jeg tror kanskje de er på et annet stadie, muligens, enn deg når det gjelder å reagere på denne informasjonen, og derfor reagerer du annerledes enn dem? Hvis det er nå er slik at alle vet om det, så kan det jo være de også har tenkt at dette vet du fordi alle andre også vet det. Det er kanskje rart, men for de andre i din familie har jo dette vært "det normale", det man ikke reagerer på. 

Og snu litt på det: er det ikke fantastisk at din far har behandlet din storesøster som hun var sin egen? Det synes jeg virker utrolig flott! Så kan jeg jo forstå sjokket ditt, jeg hadde selv blitt rimelig perpleks om jeg hadde oppdaget noe lignende, men jeg tenker kanskje også at du bør prøve å se deres side av saken. Selvfølgelig burde de har sagt noe til deg, men samtidig virker det som det har blitt en normalitet at det er noe de ikke tenker over. 

Jeg synes altså ikke reaksjonen din er gal, for det er forståelig at det er et sjokk, og jeg synes de burde vise deg mer forståelse. Samtidig synes jeg også reaksjonen deres er litt forståelig: for dem er dette noe de har vendt seg til, åpenbart over flere år. De har vendt seg til det, og sikkert glemt litt hvordan dette kan fremstå for andre. 

Rettet opp en vesentlig feil for deg jeg😊

Anonymkode: 22c0a...f99