Føle seg demotivert, ubrukelig og redd på jobb

[AnonymBruker]

Jeg er så heldig at jeg ikke er permitert. Her blir det nok heller langtidseffekt senere av at fabrikker stenger ned, slik at vi til slutt ikke har deler på jobb til å produsere noe. Ergo da ventetid før det evt starter opp igjen rundt omkring i Europa om vi er heldige.

Men jeg føler meg redd og ubrukelig! Flere som har det sånn?

Helsepersonell, dagligvare og transport feks har viktige jobber nå. De går ut døra om morgenen og hjelper samfunnet. Alle jeg kjenner er isolert eller i helse, eller permitert.

Hvordan holder man motivasjonen oppe når man bare går på jobb, er alene og prøver unngå alt mens man venter på den uungåelige permiteringa som desverre kommer til slutt uansett?

Er redd for smitte, og redd for at "hjelpepakka" utgår pp en eller annen måte når jeg evt ryker om 2-3mnd

Anonymkode: 97a1f...959

[ajarRun]

De som ryker ut nå får jo ikke hjelpepakka. Bedriftene som stolte på solberg tapte masse penger.

Du kan jo finne deg en annan jobb?

[AnonymBruker]

Du har min sympati TS, mange som har det vanskelig, av ulike årsaker. Trøst deg med at det verste er usikkerheten, og om du mister jobben så får du deg en ny. Alle jobber trengs, om ikke akutt, så langsiktig. Men om du vil føle deg til hjelp, tilby å gå helg eller ekstravakter på f.eks. omsorgsboliger for utviklingshemmede, eldre, e.l. De trenger ekstra hender, om så bare til mating og dusjing. Alle monner drar.

Når det er sagt så er jeg helsepersonell selv, og mer enn noe føler jeg meg ikke samfunnskritisk, jeg føler meg bare ofret. På jobb et døgn i strekk? Pyttsann, bare å dra opp forsvarlighetskravet, og så kan arbeidsmiljøloven fint feies til side. Du har ingen reelle rettigheter når alt kommer til alt. Du kan bli beordret på jobb om du så er i fødselspermisjon, på ferie eller har influensa. Og hva får man for det? At folk klapper på balkongene sine. Og ellers i året så "vasker jeg rumper" og er fint lite verdt. Gresset er ikke alltid grønnere osv.

Anonymkode: 51ad5...95d