Andre som har vanskeligheter med å tilpasse seg den "nye livsstilen?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Husk at det er en styrke i å vise svakhet. Det er helt naturlig at du takler dårlig å leve i usikkerhet, det gjør vi kanskje alle i ulik grad. Tenker på deg. Håper søvnen og matlysten blir bedre. En mediteringsapp som heter calm pleier jeg å bruke på kveldene. Den hjelper meg med å koble ut.

Anonymkode: 26680...43f

Tusen takk  for gode ord ❤ Og den appen skal jeg teste ut nå med en gang. 

Anonymkode: 0dcc8...44f

[AnonymBruker]

Nææ. Dette er livsstilen min fra før, eneste utenom det vanlige er at barnet er hjemme hver dag. 

Anonymkode: 0e3db...0d4

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Samme her. Merker liten forskjell. Er nesten som helg hele tiden siden ungen også er her til hverdags nå. 
 

Sånn er hverdagen når man har blitt syk og er utenfor arbeidslivet. Det og langt lavere inntekt. 
 

Så, velkomnen etter. Vær glad dere ikke har masse fysiske smerter i tillegg. Dette vil gå over for dere, ikke for meg. 

Anonymkode: bef93...6f5

Er i samme båt. Finner det ekstremt urettferdig at disse som blir permitterte skal få 80% av lønnen sin utbetalt og oss på aap kun får 62% og i tillegg sliter med sykdom, fy for et diskriminerende land vi har..

Anonymkode: c5436...690

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Er i samme båt. Finner det ekstremt urettferdig at disse som blir permitterte skal få 80% av lønnen sin utbetalt og oss på aap kun får 62% og i tillegg sliter med sykdom, fy for et diskriminerende land vi har..

Anonymkode: c5436...690

 I de aller, aller fleste andre land ville de langtidssyke fått smuler eller helst ikke fått noe i det hele tatt, uansett hvor mye de hadde jobbet før.

Anonymkode: f55c0...15a

[AnonymBruker]

Har mest problemer med at hele verden blir Nord-Korea og ingen steder å flykte

Anonymkode: 049aa...36b

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er i samme båt. Finner det ekstremt urettferdig at disse som blir permitterte skal få 80% av lønnen sin utbetalt og oss på aap kun får 62% og i tillegg sliter med sykdom, fy for et diskriminerende land vi har..

Anonymkode: c5436...690

Jeg kunne ikke vært mer enig!! Og jeg klikker av de som klager allerede etter en uke i «isolasjon» der de både er friske og kan ta seg en gåtur hvis de vil. Mens vi som er syke og må hvile etter å ha dusjet evt mellom dusj og hårvask, vi skal være glade fordi vi «i andre land måtte ha levd på smuler»? 66% av inntekten ER smuler

Anonymkode: 13c15...526

[tussi84]

Går på veggen her hjemme. Ble pålagt karantene i går pga mannen har forkjølelse symtomer som vi enda ikke vet er om vanlig forkjølelse eller corona. Tiden vil vise. Så mannen er i isolasjon og jeg da i karantene.

Før det har vi mer eller mindre vært i frivillig karantene..mannen har gått på jobb, ellers har vi begge vært på butikk et par ganger, og jeg på sykehuset.

Merker jeg kjeder meg hjemme. Klarer på en måte ikke å spille noe lenge av gangen før jeg blir rastløs. Jeg savner å kunne sitte på en kafé å ta noe å drikke, og møte venner og familie.

 

[AnonymBruker]

Tar påbygg på voksenopplæring, og har to små barn hjemme. Får ikke gjort skole arbeid før etter at de har lagt seg, det er vanskelig å presse inn 6 timer skole på 3-4 på kvelden. Er avhengig av minimum karakter i ett fag og sliter med å klare å lære meg dette faget alene. Er en grunn for at jeg tar vgs på ny... blir skikkelig lei meg om jeg mister den karakteren jeg har jobba så hardt for det siste året, fordi jeg må lære meg det siste selv hjemme.. 

Anonymkode: a262a...d27

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tar påbygg på voksenopplæring, og har to små barn hjemme. Får ikke gjort skole arbeid før etter at de har lagt seg, det er vanskelig å presse inn 6 timer skole på 3-4 på kvelden. Er avhengig av minimum karakter i ett fag og sliter med å klare å lære meg dette faget alene. Er en grunn for at jeg tar vgs på ny... blir skikkelig lei meg om jeg mister den karakteren jeg har jobba så hardt for det siste året, fordi jeg må lære meg det siste selv hjemme.. 

Anonymkode: a262a...d27

Flink du er 🙂

Lite tips: Det finnes sannsynligvis forelesninger og grupper på nettet du kan bruke for hjelp og faglige diskusjoner.  

Anonymkode: 8df84...7e7

[AnonymBruker]

Bare et lite innspill fra en lærer på vgs.

Elevene mine har jobbet veldig bra med skolen den siste uka. Det er mindre andre ting som tar oppmerksomheten og der at vi har timene til oppsatt tid, er med på å gi dagen struktur. Jeg forsøker å følge opp de som sliter litt ekstra. Rekker ikke å snakke 1 til 1 med alle elevene etter innføringen sammen dessverre, men bytter på hvem jeg ringer opp på teams, men de som sliter litt, ringer jeg helst hver time kort. I tillegg bruker vi chattefunksjonene aktivt.

Så dere på Sonans og andre: dere har da vel fremdeles undervisning? Ta kontakt med lærerne, bruk dem. Nå har de fleste av dere (selvsagt annerledes for dere med barn) mer tid som dere kan bruke på skolearbeidet enn ellers. Sett på vekkerklokka, kle på deg. Lag deg en timeplan for dagen, bruk alle de ressursene som nå har blitt gratis, samarbeid med andre over nettet og tenk på at dette bare er for en periode. Vi kan ikke endre situasjonen, men vi kan gjøre det bedre ut av den.

 

Anonymkode: 1b19a...f18

[Skogkatten]

Jeg skal stille meg laglig til for hugg og innrømme at jeg takler dette mye dårligere enn jeg hadde trodd. Jeg er overrasket, for jeg er introvert og burde tatt dette på strak arm.

Jeg har hjemmekontor og klarer å få gjort det jeg skal der, men utover det er det helt umulig å konsentrere seg. Alt ulltøyet som ligger nederst i skittentøykurven, som jeg i helgen snakket om at jeg nå fikk tid til å vaske for hånd, det ligger der fortsatt. All yoga jeg skulle gjøre og alle nye oppskrifter jeg skulle prøve har ikke blitt noe av. Jeg kan ta frem en bok for å lese og så bli sittende å stirre på boken, for tankene er alle andre steder.

Det er to ting som virkelig bekymrer meg. Det ene er om jeg har en jobb å gå tilbake til når dette marerittet er over. Det andre er at jeg er et annet sted i landet enn foreldrene mine og om ting virkelig går til helvete kan det være sånn at siste gang jeg fikk se dem i live var julen 2019.

Jeg har full forståelse for at det må være sånn akkurat nå. Jeg vet at det ikke er jeg som har det verst her i verden. Men det er kun jeg som står i mitt liv og kjenner på mine bekymringer, og for meg er de veldig reelle. Og om vi ikke skal ha lov til å være redde og bekymret i dette her, når faen skal vi ha lov til det da?

[Butternut]

Nei. Har en veldig introvert livsstil så jeg merker lite. Eneste som er forandret er alle nyhetene, og alt som skjer er både skummelt og ekkelt.

[AnonymBruker]

Jeg sa senest i går at jeg er glad at jeg er tilpasningsdyktig.  Jeg innretter meg etter situasjonen, og så tenker jeg ikke mer på det.  "Det er bare slik det må være akkurat nå".

Jeg har daglig telefonkontakt med familiemedlemmer som jeg ikke kan møte nå, spesielt de som bor langt unna.

Tankevirksomheten går på å finne løsninger på problemer som oppstår i forbindelse med sosial distansering, og pass av eldre familiemedlemmer, men ut over at jeg finner det litt utfordrende har jeg veldig lite å klage på.

Anonymkode: 15e6e...8e9

[AnonymBruker]

Det å ha barna hjemme, skolearbeid og rutiner er helt greit. Barna har tilpasset seg mye bedre enn jeg trodde. 

Det å være hjemme går bra. 

Usikkerheten rundt lønn og evt jobb er det tyngste. Klarer ikke slappe av og se på dette som noe bra. Er så delt. Det er deilig å ha masse tid med ungene. Hjemmeskole går overraskende bra, men klarer ikke å nyte det. Vi har penger denne Mnd, men hva med neste? April og mai blir vanskelige..  

Anonymkode: 96fbd...9dd

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt dere som sliter veldig med denne situasjonen og uvissheten rundt. Jeg er ufør pga fysisk sykdom så for meg er det ikke noe nytt å være hjemme så lenge, men jeg husker svært godt når det ble slik og livet gikk fra hektisk med jobb og aktiviteter til sykdom og inneliv nærmest over natten. Det var helt sinnsykt å plutselig sitte der med egne tanker og følelser, og alt som skjedde. Jeg kan bare tenke meg hvordan det føles å bli revet ut av sitt daglige liv og kope måter, og i tillegg ha trusselen om en alvorlig pandemi hengende over hodet. 

Anonymkode: 47550...ef6

[AnonymBruker]

Jeg synes dette blir litt selvmotsigende å si, men jeg sliter også med å tilpasse meg dette. Noe som er rart siden jeg allerede har levd sånn i 1,5 år.

Måtte holde meg i ro i graviditeten, fødte likevel et prematurt barn med hjertesykdom. Så var det alle ukene isolert på sykehus, var ikke utenfor sykehuset på flere uker. Helt vilt.

Nå er babyen min snart et år og i det året som har gått så har vi for det meste bare vært hjemme. Når jeg nå endelig tenkte at jeg skulle begynne å gå ut igjen, være sosial, reise, da kom dette med viruset.

Og jeg kjenner at jeg går på veggen, for meg er ikke dette "bare" å sitte i ro et par uker. Har sett mange slike argumenter her på Kvinneguiden: Herregud, tåler du ikke 2 uker hjemme en gang? Vel, jeg har gått hjemme i 1,5 år, og begynner mildt sagt å bli lei.

Anonymkode: e77ac...655

[AnonymBruker]

Jeg har vanskelig for å tilpasse meg at regjeringen kontrollerer alt jeg gjør ja. At krona blir dårligere slik at kosttilskudd jeg er avhengig av å bestille fra utlandet blir hundrevis av kroner dyrere, at de tvinger meg til å bruke kontanter, kontrollerer hvordan jeg beveger meg i det offentlige rom osv. Ikke så lett å føle seg som en lab-rotte.

Anonymkode: 6e2e5...02b

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Ja! Jeg er ukonsentrert, urolig og deprimert. Men her inne så får man bare beskjed om å "suck it up", så 

Anonymkode: 58838...3d9

Hva annet hadde du ventet deg, vi er da ikke morra di. 

Anonymkode: 62976...03b

[AnonymBruker]

Jeg har full forståelse for at hver situasjon er unik, og at hver sorg er personlig.

Men om noe, for å sette det litt i perspektiv, kunne jeg gjerne byttet med deg. 

Mannen jobber døgnet rundt som lege, og tar nok med seg smitte hjem veldig raskt. 

Jeg er i et utsatt yrke, så står på maks hver ledige time for å ikke bli permittert.

Så er det jo barnehage, skole, og ansvar for økonomistyring, handling, og hjem i disse dager. Og null sosial omgang. 

Skulle virkelig ønske jeg bare kunne satt meg ned med bøkene og studert hver dag..... 

Ser likevel på meg selv som veldig heldig. Da mange har det mye verre. Så da står jeg på videre. 

Anonymkode: 9d6cc...9b1