Småbarn hos dagmamma.

[Gjest Krissi, gjest]

Hei.

Jeg lurer litt på hvor deres grenser går for hva som er mishandling av barn og ikke.

Jeg tenker ikke på fysisk avstraffelse, men rett og slett phsykisk.

Et barn som er hos dagmamma er som regel alene (uten andre voksnes oppsyn). Da vet en som regel ikke hvordan barnet har det. Gråter det masse, får det nok mat, nye bleier, blir dagmamma sint, skrikes til barnet, blir det tatt hardt i, må det være alene på annet som når det gråter, osv.

På den annen side vet alle at barn kan være en utfordring og spesielt når det ikke er ens egne er det ikke alltid greit å vite hvordan man skal takle dem. Hva gjør dagmamma når barna har satt seg i vranglås og bare skriker (kanskje fordi det ikke får viljen sin), hva gjør en hvis barnet selv ikke ønsker kontakt med verken barn eller voksne, hva om barnet skriker så høyt og så lenge at de andre barna blir redde, leie, passive osv.

Jeg er litt nysjerrig på hvilke tanker dere gjør dere, hvor går grensen på misshandling og hva er et vanskelig barn. Hvor tålmodig skal en dagmamma være og hva er rar oppførsel fra barnets side.

Når bør vi som foreldre reagere og hva bør vi reagere på.

[Gjest Gjesta]

Kan du ikke være litt mer konkret? Har du fex barn hos dagmamma?

[Gjest Violetta]

Er du ute etter synspunkter på dagmammaer generelt eller tenker du på et konkret tilfelle der du vet at noe er galt?

[Gjest Krissi, gjest]

Jeg tenker vel generelt.

Har selv små barn og kvir meg litt med tanke på å levere dem til fremmede. Alle har vi forskjellige måter å oppdra på, reagere på. Jeg og mine venninner har diskutert disse temaene en del og vi ser at vi har veldig forskjellig syn på ting.

Selv ser jeg at det ikke alltid er lett, f.eks en to åring som har bestemt seg for at i dag vil ikke hun på tur og hvis hun alikevel må på tur skal hun ivertfall skrike hele tiden og helst så høyt som mulig slik at hun får masse oppmerksomhet. Hva gjør en da?? (Jeg vet selvfølgelig at de ikke tenker slik bokstavelig)

[Gjest Gjesta]

Da tar man henne med seg på tur

Hvis det er sånn at du har små barn under barnehagealder, kan jeg forsikre deg om at 100 % av de i samme situasjon som deg har de samme tankene som deg

[Gjest Violetta]

Jeg tenker vel generelt.

Har selv små barn og kvir meg litt med tanke på å levere dem til fremmede. Alle har vi forskjellige måter å oppdra på, reagere på. Jeg og mine venninner har diskutert disse temaene en del og vi ser at vi har veldig forskjellig syn på ting.

Selv ser jeg at det ikke alltid er lett,  f.eks en to åring som har bestemt seg for at i dag vil ikke hun på tur og hvis hun alikevel må på tur skal hun ivertfall skrike hele tiden og helst så høyt som mulig slik at hun får masse oppmerksomhet. Hva gjør en da?? (Jeg vet selvfølgelig at de ikke tenker slik bokstavelig)

Jeg tror du er en helt vanlig, bekymret mor som har omsorg for barnet ditt. Å være bekymret for hvem du overleverer henne til er helt naturlig.

Når det er sagt mener jeg at man kan spørre en dagmamma etter referanser, dvs andre foreldre som har brukt henne før og som man kan ringe til for å spørre om de har vært fornøyd.

Man får jo også en magefølelse når man "intervjuer" en dagmamma man vurderer å bruke, og jeg har stor tro på magefølelser...

[mari]

magefølelse er veldig viktig! Vi var på besøk hos en dagmamma som jeg ikke ville hatt barna hos, men det var ingen annen grunn enn at vi fikk en dårlig magefølelse. Dagen etter var vi hos en annen dagmamma, og det var riktig med en gang, vi brukte henne et år og var veldig fornøyd.